Norgeshistoriens st?rste steinalderutgravning startet i ?r p? Svinesund. I forbindelse med ny trasé for E6 fram mot riksgrensen, skal det arbeides tre ?r i felt med ? grave ut s? mye som mulig av fornminnene f?r veiutbyggingen tar til.
– Traseen g?r gjennom et uvanlig rikt omr?de n?r det gjelder steinalderfunn. I forbindelse med prosjektet er det registrert 80 boplasser, og halvparten av dem blir direkte ber?rt av utbyggingen. V?rt m?l er at vi i l?pet av tre sesonger skal ha gravd ut minst 14 av boplassene, forteller prosjektleder H?kon Gl?rstad ved Universitetets kulturhistoriske museer (UKM).
Allerede under den f?rste sesongen er det gjort oppsiktsvekkende funn. En forseggjort figur i leirstein p? ca. fem centimeter kan v?re en liten sensasjon. Figuren er fra eldre steinalder og framstiller trolig en kvinnes hofter, mage, l?r og underliv. Skulpturen ble umiddelbart d?pt ”Venus fra Svinesund” og er kanskje et fruktbarhetssymbol. Hvis dette er riktig, er det f?rste gang en slik figur er funnet fra denne tidsperioden i Skandinavia.
– Figuren er fint slipt og kan ikke ha v?rt brukt som redskap. Det handler alts? om et kultobjekt, sier Gl?rstad.
P? en annen boplass – ogs? den fra eldre steinalder – er det funnet en meget godt bevart flint?ks. Denne var plassert st?ende i bakken og kan ha v?rt nedlagt som ledd i et rituale. ?ksen er av langt yngre dato enn selve boplassen og indikerer kontinuitet i bruken av omr?det gjennom flere tusen ?r.
VENUS: Denne lille figuren i leirstein framstiller trolig en kvinnes hofteparti og underliv. Foto: St?le Skogstad (?)
– Begge disse funnene kan fortelle oss noe om de sosiale og ?ndelige delene av steinaldermenneskets liv. N? h?per vi ogs? ? finne gravplasser for kanskje ? kunne f? enda bedre innblikk i den kulturelle dimensjonen av forhistorien, sier Gl?rstad.
F?rste hustuft
Han understreker at utgravningenes m?l ikke er ? samle flest mulig oldsaker, men ? unders?ke st?rre flater for ? finne hustufter, avfallsdynger og ildsteder.
– P? den m?ten fors?ker vi ? f? et innblikk i hverdagslivet til steinaldermennesket. Vi vil gjerne si mer om rammene rundt deres liv. Jeg er opptatt av at vi m? forst? steinalderen p? et bredere grunnlag enn ? telle kalorier og vurdere n?ringstilgang, forklarer Gl?rstad.
OFFER?: Denne meget godt bevarte flint?ksa fra yngre steinalder ble funnet st?ende p? en boplass og kan ha v?rt lagt ned rituelt. Foto: St?le Skogstad (?)
Derfor eksperimenterer ogs? utgravningsteamet med forskjellige framgangsm?ter. Noe graves fram p? tradisjonelt vis for h?nd, men det er ogs? tatt i bruk gravemaskiner for ? kunne fjerne st?rre jordmasser. Med flatene avdekket fors?ker arkeologene ? ”lese” konturene i landskapet og si noe om hvordan boplassene har v?rt organisert.
– De minste boplassene p? rundt 100 kvadratmeter og de mellomstore p? noen hundre kvadratmeter fors?ker vi ? totalutgrave. Men noen av boplassene er p? flere tusen kvadratmeter, og her bruker vi andre teknikker for ? f? fram strukturer i landskapet som vi kan tolke, sier Gl?rstad.
Omr?det det graves i, ligger inne i et skogomr?de som ikke har v?rt dyrket eller bebodd siden steinalderen. Grunnen er dermed ur?rt gjennom tusenvis av ?r. Resultatene fra utgravningene har heller ikke latt vente p? seg. For f?rste gang er det funnet en hustuft fra eldre steinalder langs Oslofjorden. Tuften viser seg med en liten rund grunnmur p? ca. fem ganger ?tte meter. Trolig har huset v?rt en gammeliknende struktur med en voll av stein, jord og finkornet masse, kanskje med vegger og tak dekket av torv. Inne i tuften er det funnet mye s?kalte mikroflekker, det vil si flintegger som ble brukt blant annet som pilspisser og til kniver. Det har alts? v?rt produksjon av redskaper i gammen. Like utenfor inngangen er det ildsted og rester etter blant annet reparasjon av ?kser. Noen f? meter unna er avfallet dumpet. I dag finnes koksteinene som ble brukt i matlagingen igjen i s?ppeldynga. Strandlinja l? bare et halvt steinkast unna.
– Dette er en sv?rt godt bevart boplass fra n?stvetfasen, det vil si rundt 8000 ?r siden. Vi har f?tt et godt innblikk i boplassens organisering. Jeg tenker meg at den har v?rt brukt av en utvidet kjernefamilie p? seks til ?tte personer, kanskje fra seinsommeren til v?ren ?ret etter, forteller Gl?rstad.
Det gode liv
Steinalderfamilien har p? mange m?ter levd et godt liv p? Svinesund. Den gang stod havet 50 meter h?yere, og hele omr?det var en ?y. N?rheten til havet var ”Svinesund?yas” store fortrinn. Her var det tilgang til sel, hval, fisk og sj?fugl.
SPYLER: Flere kilometer med vannslanger er lagt ut i skogen ved Svinesund for ? spyle rein massen. Foto: St?le Skogstad (?)
– Havet var i denne tiden et mer mangfoldig ?kosystem enn det vi kjenner i dag. B?de tidevannsforskjellen og oksygenmengden i vannet var st?rre slik at livet i Oslofjorden var enda rikere enn i dag. I tillegg m? vi forst? b?tens betydning for dette samfunnet. B?ten st?r sentralt i infrastrukturen. En kano eller stokkb?t har en mye h?yere kapasitet enn om man skulle dra med seg ting over land, sier Gl?rstad.
Klimaet var ogs? mildere og fuktigere, omtrent som Nord-Frankrike i dag. Vegetasjonen bestod ikke av bartr?r, men av eik, alm, lind og andre l?vtr?r. I disse skogene var det elg, hjort, bever og villsvin, ulv og bj?rn. Det kan ogs? ha streifet n? utd?dde arter som uroksen. Dette var et samfunn basert p? jakt, fiske og sanking. Hunden er det eneste husdyret man kjenner fra eldre steinalder.
– Dette er et eksotisk og helt annerledes Norge som kommer fram. Jeg tror disse menneskene levde i det som kan kalles et naturlig overflodssamfunn. Antropologiske unders?kelser viser at folk som lever av jakt og fangst, og har rik tilgang p? r?varer, bare trenger ? drive matauk et par timer om dagen for ? klare seg. Samtidig levde steinaldermennesket et risikofylt liv hvor selv en relativt uskyldig sykdom kunne v?re fatal. De hadde d?den mye tettere innp? seg enn oss, sier Gl?rstad.
Kvinnesmykker
”Svinesund?ya” har v?rt bebodd gjennom hele steinalderen. P? et stort felt med boplasser fra flere faser er det funnet spor etter tidlig jordbruk, blant annet sigder i flint. Dyrking av jord tok til i yngre steinalder.
– Det er fra denne tiden at vi aner konturene av et Norge vi kan dra kjensel p?, sier Gl?rstad.
? grave boplasser gir et ?yeblikksbilde. Kanskje har en storfamilie overvintret p? et sted for 8000 ?r siden. S? kan det ha g?tt hundrevis av ?r f?r en ny gruppe mennesker hadde et opphold i n?rheten. Noen av sp?rsm?lene som arkeologene p? Svinesund stiller seg, er om det har v?rt kontinuitet i bosetningene p? stedet eller om det bare har v?rt sporadiske bes?k. Det er ogs? et ?pent sp?rsm?l hvorfor steinaldermenneskene valgte ? flytte p? seg all den tid det skulle v?re nok ? leve av p? ett sted.
Og hva hvis vi kunne reise med tidsmaskin til Svinesund for 8000 ?r siden?
– Jeg tror vi ville blitt skremt av hvor annerledes det var – og samtidig imponert over hvor flotte menneskene var. Steinaldermennesket var ikke vesentlig lavere enn oss og var trolig muskul?se som dagens toppidrettsut?vere, sier Gl?rstad.
Utgravningene p? Svinesund er det st?rste arkeologiske prosjektet som Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo har gjennomf?rt, og budsjettet er p? over 30 millioner kroner.
Utgravningene skjer som f?lge av utbygging av E6, og Statens vegvesen betaler regningen. Forunders?kelsene har p?g?tt i 1991 og 2000. Selve utgravningene skal foreg? fram til 2003, og det er lagt opp til ett ?rs etterarbeid. I sommer har rundt 30 personer arbeidet i prosjektet.
Svinesundsprosjektets hjemmesider: www.ukm.uio.no/svinesund