Under ett av oppholdene p? Ryukyu?yene ble det oppdaget at Arne R?kkum hadde mistet tre av sjelene sine. En kvinnelig sjaman og vertshusinnehaver tok den norske sosialantropologen med ut p? stranda for ? finne de tapte delene av hans personlighet. I l?pet av ritualet m?tte R?kkum kaste ei h?ne ut i lagunen, for det var p? havet at sjelene fantes. Men h?na kom tilbake til stranda, og ritualet var mislykket. Senere ble den samme h?na sett spradende rundt i landsbyen like ved - et sv?rt d?rlig tegn.
– Slik blir min kunnskap til. Jeg m? selv bli en del av begivenhetene for ? formidle viten om kulturen. Kunnskapen er med andre ord ikke arkivert, men levd, forklarer R?kkum.
N? har han for lengst f?tt alle sjelene p? plass. R?kkum kan i dag stolt vise fram et lite halsb?nd av tr?der med sju knuter p? – en bekreftelse p? at de sju sjelene er i god behold og har fast bopel i R?kkums kropp.
30 ?rs forskning – inkludert feltarbeid p? til sammen tre og et halvt ?r – ligger bak R?kkums kunnskap om de japanske Izu?yene (1972-73) og Ryukyu?yene (siden 1976). Ryukyu?yene var et konged?mme fram til 1879, men er n? en del av Japan og tilh?rer Okinawa-fylket, langt s?r for de japanske hoved?yene. Kulturen p? de 55 bebodde ?yene er sv?rt eksotisk, men ogs? s? lukket og isolert at selv japanske forskere har problemer med ? f? tilgang til de s?regne seremoniene og unders?ke de spesielle samfunnsformasjonene. R?kkum forvalter derfor et sjeldent rikt materiale gjennom sin forskning og kunnskap ervervet i felten.
Til daglig er R?kkum f?rsteamanuensis ved Etnografisk museum ved Universitetet i Oslo, ett av universitetets kulturhistoriske museer (UKM). Men i sommer dro han tilbake til Japan for ? v?re gjesteprofessor ett ?r ved det nasjonale etnografiske museet i Osaka. Der skal han arbeide videre med flere prosjekter knyttet til livet p? Izu- og Ryukyu?yene.
Kvinner p? topp
– Jeg har studert tilstedev?relsen av kvinner i en politisk kultur. Det synes som om kvinnenes rolle p? disse ?yene er unik i sammenliknende etnografi, forteller R?kkum.
MEKTIG SYMBOL: Yppersteprestinne med ”livets fisk” som hun holder foran eieren av en bygning som har huset viktige kulturelle helter. Dyrkingen av disse heltene er et viktig element i ?yenes seremonielle liv. ? Foto: Arne R?kkum (?)
Prestinner st?r ?verst i samfunnshierarkiet. Helt til slutten av 1800-tallet var disse embetskvinner. N?r prestinnene tar p? seg sine gule drakter og lager kranser av blader som de b?rer p? hodet, er de ?yenes mektigste og mest fryktede personer. Da m? selv de mannlige politiske lederne ydmykt b?ye seg i st?vet og vise prestinnene sin absolutte underkastelse.
Men det er kvinnelige sjamaner, som arbeider enkeltvis, som kan forutse hendelser og fortolke tegn. De sitter ogs? med n?kkelen til ? gjenopprette balansen dersom noe g?r galt enten for den enkelte eller for samfunnet som helhet. Sjamanene har kontakt med naturens og forfedrenes ?nder. De spesielle kvinnene er helt n?dvendige for ? gjennomf?re ritualene som skal s?rge for at b?de dyr, hus og mennesker har det bra. Sjamanene forvalter den muntlige kulturen med sanger, b?nner og besvergelser, og hvert ?r forviser de all sykdom og ondskap til en imagin?r ?y ute i havet.
M?nsteret med kvinner som sentrale lederskikkelser synes ? v?re eldgammelt og er ogs? et ekko fra den tiden Ryukyu?yene var et eget monarki. Kongen var mann og politisk overhode, mens en kvinne – gjerne en av hans s?stre – var yppersteprestinne. Det var et slags dobbeltmonarki, men med yppersteprestinnen ?verst i hierarkiet.
MAGISK: En maske som tilh?rer sjamankultusen. ? Foto: Arne R?kkum (?)
– Det er fascinerende ? se hvordan denne praksisen lever et eget liv selv om konged?mmet for lengst er borte. I det hele tatt er forholdet mellom bror og s?ster det sterkeste p? disse ?yene, mens forholdet mellom br?drene eller far og s?nn synes mindre viktig. Arveretten g?r ogs? gjennom kvinnene, og hvis en mann opplever en krise, virker gjerne en av hans s?stre som sjaman eller skytshelgen for ham, forklarer R?kkum.
Av de 1,3 millioner menneskene p? ?yene har praktisk talt alle p? ett eller annet tidspunkt i livet hatt befatning med sjamanene og deres ritualer.
H?y levealder
Levealderen p? Ryukyu?yene er den h?yste i Japan og derved den h?yeste i verden. I grunnen er dette et paradoks, for levestandarden ligger godt under landsgjennomsnittet. R?kkum sier den h?ye levealderen kan ha sammenheng med kostholdet, men er overbevist om at dette ogs? har med et generelt velbefinnende ? gj?re.
UNDERKASTELSE: Den mannlige lederen for landsbyr?dene m? vise ydmykhet og underkastelse for ?yas yppersteprestinne. ? Foto: Arne R?kkum (?)
– ?ymenneskene har et aktivt sosialt liv. De har ogs? et spr?k og sosiale spilleregler som gj?r at den enkeltes problemer er et offentlig anliggende og l?ses i et fellesskap som ogs? inkluderer de d?de. De lever et liv gjennom symboler som er kollektive og bidrar til folks velv?re. Poenget er at denne m?ten ? takle problemene p? virker , ikke at det er overtro. Sjamankulturen tilbyr en l?sning p? folks problemer. Hvis en person opplever en krise, kan vedkommende g? ut og fange de sjelene kroppen har tapt. Dette skjer for ?vrig gjerne nattestid og ved utedoen, forteller R?kkum.
Ryukyu?yene er kjennetegnet ved en meget h?y kulturell aktivitet b?de n?r det gjelder tekstiler, musikk, lakk-kunst og keramikk.
– Jeg tror folk lever lenge p? ?yene fordi de har et rikt kulturelt og mentalt liv. I tillegg sover de lenge om morgenen og har siesta midt p? dagen, sier han.
Dialogen med naturens ?nder og forfedrene er viktig for balansen i ?yboernes liv. R?kkum mener et ?pent forhold til en verden av ?nder ogs? f?rer til at folk har det bra og lever lenge. ?yfolket er sv?rt forsiktige med ? gj?re ting som kan forrykke likevekten. Da det ble planlagt ? bygge et stort transittlager for olje p? en av ?yene, vakte det sterk motstand. Ikke f?rst og fremst fordi det var frykt for forurensing, men fordi en del av ?ya gjennom utbyggingen ville bli s? ?delagt at det ville skape uro og uorden i forhold til natur og forfedre.
R?kkum har allerede skrevet en bok om ?ykulturen og i gang med et nytt prosjekt som skal omhandle ?yfolkets forhold til naturen.
– Dialogen med naturen er for disse menneskene en emosjonell dimensjon, ikke en intellektuell ?velse, understreker han.
Deltaker
Arne R?kkum er selv blitt innviet i sjamankultusen og har gjennomf?rt flere ritualer. Han ?nsker n? ? revitalisere deltakende observasjon som metode innen sosialantropologien. Gjennom lange feltarbeider, der en selv g?r inn i samfunnene som studeres, kan forskeren oppn? en dypere forst?else av de kulturelle fenomenene.
– Selvrefleksjon er for en sosialantropolog sv?rt viktig. Ved ? delta i ritualer og seremonier kan man f? tilgang til informasjon som ellers ville v?rt skjult. Forskeren blir selv en del av sitt ”utvalg” og skriver ned hendelsene der og da, sier R?kkum, som ?nsker ? lage en utstilling som fokuserer p? feltarbeidets status i antropologien.
R?kkum er opptatt av at det ikke bare er gjennom arkiver og i arkeologiske funn at samfunnenes kulturelle dimensjon kan studeres og eventuelt bevares. Det levende livet og bruken av kulturelle symboler b?rer med seg en enorm kunnskapsmengde.
– N?r jeg har interessert meg for disse kulturene, er det fordi den symbolske opprettholdelsen av samfunnet er s? viktig for dem, understreker han.
Fakta: Arne R?kkums viktigste arbeid om ?ykulturen er boka Godesses, Priestesses and Sisters: Mind, Gender and Power in the Monarchic Tradition of the Ryukyus , Scandinavian University Press (1998). N? arbeider han i Japan med et nytt bokprosjekt, Natural Sentiments , som omhandler ?yfolkets forhold til naturen.