Prosjektet med tittelen Theatrum Roma 200-800 A.D. The Christianization of the Imperial Capital
har p?g?tt de siste fire ?rene med flere delprosjekter knyttet til seg.
– Navnet henspeiler p? Roma som en teaterscene hvor en rekke hendelser utspiller seg i brytningstiden mellom antikken og middelalderen. Hovedm?let har v?rt ? bygge opp et fagmilj? p? senantikk og tidlig middelalder basert p? historie- og gjenstandsforskning, forteller bestyreren ved instituttet, professor Rasmus Brandt.
Valget av perioden ble gjort av flere grunner. Den f?rste generasjon forskere ved Roma-instituttet fra slutten av 50- og begynnelsen av 60-tallet fokuserte p? senantikken. Det er alts? en tradisjon som her er blitt tatt opp igjen og en videreutvikling av kunnskap som var i ferd med ? forsvinne i norsk sammenheng. I tillegg var det interesse blant studenter og unge forskere for perioden og dermed grobunn for rekruttering. Overgangen fra senantikk til tidlig middelalder er en dramatisk periode i Romas liv og derfor ogs? i seg selv et interessant felt ? grave seg ned i.
Det har v?rt ?rlige, tverrfaglige seminarer og workshops i Roma og Oslo hvor b?de arkeologer, kunsthistorikere, historikere, religionshistorikere og klassiske filologer har deltatt.
– Blant studentene er det vokst fram et rikt og stimulerende fagmilj?, og de har ogs? tatt initiativet til egne arrangementer, forteller Brandt.
Prosjektet har v?rt finansiert gjennom Antikkprogrammet til Norges forskningsr?d. Theatrum Roma har ogs? hatt 澳门葡京手机版app下载 med andre forskergrupper st?ttet av Antikkprogrammet.
– Vi har allerede et nytt, st?rre forskningsprosjekt p? trappene for ? kunne fortsette oppbyggingen av kompetanse innen denne s? viktige brytningstid i b?de Romas og Europas historie, sier Brandt.
Gjenbruk av skulptur
Blant de delprosjektene som er knyttet til Theatrum Roma , finner vi en kunsthistorisk studie av tidligkristne fresker i en bygning p? Forum Romanum, en topografisk unders?kelse av Colosseum-dalen i senantikken og middelalderen, historisk forskning p? matforsyningene og en klassisk arkeologisk unders?kelse omkring gjenbruk av portrettbyster i senantikken.
– Skulpturene blir i denne perioden brukt p? ny og i nye sammenhenger. Omfanget av dette er st?rre enn tidligere antatt. Jeg har studert portrettbyster. Jeg visste at portretter av en keiser som ble avsatt i un?de, ofte ble omarbeidet. Men det viser seg i senantikken at ogs? byster av vanlige mennesker blir brukt for ? lage nye portretter, forteller Marina Prusac, som holder p? med magistergraden i klassisk arkeologi p? emnet.
Hun tror d?rligere ?konomi er en viktig grunn til gjenbruket.
De 40 martyrer
KORS: Tidlig-kristne kors malt p? veggen i ”De 40 martyrers oratorium”. ? Foto: Johannes W. L?vhaug (?)
Stipendiat Kirsti Gulowsen arbeider med et annet prosjekt. Hun tok sin magistergrad i kunsthistorie p? freskene i et lite kapell som kalles ”De 40 martyrers oratorium” p? Forum Romanum og fortsetter n? med sitt doktorgradsarbeid p? samme tema. Gulowsen er en av f? forskere i verden som har spesialisert seg p? akkurat dette bygget i det ellers s? velkjente omr?det midt i Roma.
Forum Romanum var det gamle Romas religi?se, politiske, juridiske og merkantile maktsentrum. Her var de viktige templene og politiske bygningene, og her foregikk seremoniene. P? Palatinh?yden like over l? keiserens palasser.
I et religi?st ladet omr?de av Forum Romanum ligger ”De 40 martyrers oratorium”. Den relativt beskjedne murbygningen med et monumentalt inngangsparti er plassert like ved Castor og Pollux-tempelet, den hellige Juturna-kilden og Vesta-tempelet. Rett bak ligger den ber?mte Santa Maria Antiqua-kirken, restene etter det som kan ha v?rt Augustus-tempelet og den overbygde rampen opp til Palatinh?yden og keiserens palasser.
Gulowsen fors?ker ? finne ut hva slags bygning ”Oratoriet” var b?de f?r og etter det ble tatt i bruk som et kristent kapell i senantikken. Hun unders?ker hva freskene p? veggene kan fortelle om bygningens rolle og om en mer generell kunsthistorisk utvikling i perioden.
– Egentlig vet vi ikke hva slags bygning det har v?rt, heller ikke da det fikk en kristen funksjon p? 500-tallet, sier hun.
Enest?ende vitnesbyrd
Hvem var de 40 martyrene? Jo, det var en gruppe elitesoldater i den romerske h?ren, men som kristne nektet de ? ofre til keiserkulten. Dette ble sett p? som landsforr?deri, og man fors?kte ? overtale dem med makt. Midt i vinterkulda - i byen Sebasteia (i dag Sivas) i det indre Tyrkia - ble de 40 soldatene avkledd og plassert i en isnende innsj? for ? d?. Dette tabl?et er framstilt i kapellets hovedfreske og har v?rt Gulowsens studieobjekt siden begynnelsen av 90-tallet.
– Jeg tror kapellet har v?rt et vaktrom knyttet til rampen opp til keiserpalassene som s? har f?tt en kristen funksjon i forlengelsen av dette. At de 40 martyrene var soldater, er en viktig indikasjon, og at keiserens livgarde bestod av 40 soldater peker i samme retning, sier hun.
Fresken av de 40 martyrene er fra midten av 600-tallet. Etter et jordskjelv i 847 har bygningen neppe v?rt i bruk og ikke v?rt omdekorert. Freskene er derfor et sjeldent godt bevart eksempel p? kunsten i Roma i tidlig middelalder.
– Disse freskene er et enest?ende vitnesbyrd og b?rer preg av en tidlig innflytelse fra bysantinsk kunst og viser hvordan den kan ha v?rt. Jeg tror at man for denne tiden ikke m? undervurdere innflytelsen fra den bysantinske kulturen. Vi m? huske p? at den romerske keiseren og dermed hele maktsenteret i den romerske kulturen var flyttet til Konstantinopel, sier Gulowsen.
I forbindelse med en nylig foretatt restaurering av kapellet er flere viktige detaljer i freskene blitt borte. Takket v?re Gulowsens avtegninger og fotografier fra magistergradsarbeidet, er de tapte detaljene i dag dokumentert.