Klette forundrer seg over det finske fenomenet Nokia . For 9-10 ?r siden var selskapet p? konkursens rand. Ved ?rsskiftet 2000/01 var Nokia verdsatt like h?yt som hele den norske olje- og gassformuen.
– Utrolig! Men er det ren flaks eller finnes det systematikk her? sp?r Klette.
Sammenliknet med hovedkonkurrenten Ericsson har Nokia et sv?rt beskjedent budsjett til forskning og utvikling (FoU). Ericsson er som f?lge av dette en langt st?rre patentinnehaver enn sine finske konkurrenter. Likevel m? Ericsson legge ned mobildivisjonen, mens Nokia er blitt verdens st?rste leverand?r av mobiltelefoner. Et slikt tankekors inspirerer Klette til ? unders?ke forskningens rolle for ?konomisk utvikling.
Det er lett ? tenke p? Norge som en ?konomi basert p? naturressurser. Men helt fra Birkelands forskning p? den elektroniske kanonen, som dannet grunnlaget for Norsk Hydro og fram til i dag, har utnyttelsen av Norges naturressurser v?rt knyttet til norsk forskning og innovasjon. Ett eksempel er veksten innen fiskerisektoren. For fiskeriene var utviklingen av sonaren og ekkoloddet n?kkelinnovasjoner som skapte stor produktivitets?kning. I Norge har teknologisDet er lett ? tenke p? Norge som en ?konomi basert p? naturressurser. Men helt fra Birkelands forskning p? den elektroniske kanonen, som dannet grunnlaget for Norsk Hydro og fram til i dag, har utnyttelsen av Norges naturressurser v?rt knyttet til norsk
Samspill med forskningen
Han skrev sin doktorgradsavhandling p? teoretiske emner knyttet til samspillet mellom forskning og ?konomiske forhold. Men Klette f?lte det utilfredsstillende bare ? fokusere p? ?konomisk teori uten empirisk forankring.
En ting som overrasket ham da han gikk fra teoretisk til empirisk forskning, var at det viste seg ? v?re store forskjeller mellom bedriftene selv innenfor relativt snevre n?ringsgrupper. Dette gjelder ikke bare st?rrelsen p? bedriftene. Det er ogs? slik at noen investerer mye mer i forskning enn andre innenfor samme sektor, noen har h?y produktivitet og andre lav, og forskjellen i kapitalintensitet er stor.
Jeg har unders?kt om de som investerer mye i forskning, gj?r det bedre enn andre bedrifter innenfor samme omr?de. Det viser seg at det er en sammenheng mellom forskning og h?y produktivitet. Men er det en kausal sammenheng? Eller er det heller slik at de som har h?y produktivitet ogs? har h?y l?nnsomhet og derved gode muligheter til ? investere i forskning? Vi pr?ver ? dytte problemstillingen videre: Er det slik at de som trapper opp sin forskningsvirksomhet, ogs? ?ker sin produktivitet over tid? Den sammenhenger er langt fra klar. Dermed st?r vi uforl?st tilbake, sier Klette.
FINSK FENOMEN: Nokia har et relativt beskjedent forskningsbudsjett i forhold til konkurrenten Ericsson, men er likevel verdens ledende produsent av mobiltelefoner. Foto: St?le Skogstad (?)
Han understreker at bedriftene f?r noe igjen for forskning, blant annet gjennom patentering, men ikke n?dvendigvis den vekststimulansen man kunne forvente. N? fors?ker Klette ? lage et rammeverk for ? forst? hvorfor bedrifter velger ulik strategi og hvordan bedriftenes ulike strategier p?virker hverandre i et marked. Rammeverket retter fokus mot bedriftenes konkurranse om markedsandeler. Den enes br?d er den andres d?d. Dette tilsier isolert sett at den nyskapende bedriftens gevinst av et nytt og bedre produkt er h?yere enn den samfunns?konomiske verdien, hvor tapet til den utkonkurrerte bedriften m? trekkes fra. P? den annen side l?rer bedriftene fra hverandres nyvinninger, og verdien av denne l?ringen hos konkurrentene trekker i motsatt retning og tilsier at nyvinninger har en samfunns?konomisk verdi som er h?yere enn gevinsten for den nyskapende bedriften. I tillegg kommer brukernes nytte. N?r et firma utvikler en ny og bedre behandlingsmetode for kreft, vil bedriften tjene gode penger p? det. Men pasientene har ogs? en ?penbar gevinst knyttet til bedre behandling. Mange empiriske studier har p?vist at den samfunns?konomiske verdien av forskning alt i alt er st?rre enn verdien for den enkelte bedrift.
– Hvis vi bare overlater forskningsinvesteringene til bedriftene, vil det derfor skje en underinvestering i samfunns?konomisk forstand. Det er bakgrunnen for at det offentlige er tungt inne i forskningen. Sp?rsm?let er hvor stor den samfunns?konomiske gevinsten er og om det offentlige bidrar nok, sier Klette.
Ny ?konomi
Klette har fokusert p? den s?kalte ”nye ?konomien” hvor idéproduksjon er blitt en viktig innsatsfaktor. Ideene har spesiell interesse for samfunns?konomene fordi den samfunns?konomiske nytten av en idé ofte er st?rre enn den privat?konomiske. Ideene er ofte b?de kumulative og komplement?re , det vil si at en ny idé ofte gir st?tet til utvikling av andre ideer.
– Det har alltid v?rt slik at ideer har v?rt viktige, s? det er ikke noe prinsipielt nytt her. Men ideer er kanskje viktigere i dag enn tidligere. Derfor pr?ver vi ? f? klarhet i hva som kjennetegner idéproduksjon og ideer som produksjonsfaktor, understreker han.
Klette viser til at verdiene av selskapene p? b?rsene i USA i 1982 var omtrent lik selskapenes fysiske kapital. Men fra 80-tallet forskyves dette forholdet jevnt og trutt i en retning hvor idékapitalen blir viktigere. Boblen sprakk, og n? er forholdet mellom idékapital og realkapital omtrent tilbake der det var i 1997. Likevel er det snakk om en betydelig endring i verdsettingen av selskapene. Den fysiske kapitalen utgj?r n? bare en tredjedel av selskapenes verdier.
– Hva er dette andre? Jo, det er idékapital, kunnskapskapital eller liknende ting. Nokia er et eksempel p? en slik verdsetting. En del av forklaringen p? de h?ye aksjekursene kan v?re spekulasjon, men en stor del av de h?ye aksjeverdiene har oppst?tt gjennom en vedvarende trend. Utfordringen er ? verdsette idékapital og immaterielle investeringer. ? tallfeste dette er vanskelig, understreker Klette.
Begrepet "ny ?konomi" er for ?vrig ikke Klette s? glad i, fordi det er n?rmest intetsigende og trolig foreldet om noen ?r. Begrepet sikter mot ?konomiske og samfunnsmessige konsekvenser av den digitale informasjons- og kommunikasjonsteknologien.
Klette er likevel ikke i tvil om at vi faktisk er inne i en ”ny ?konomi” i den forstand at vi opplever teknologiske endringer som er gjennomgripende for en lang rekke felter.
Amerikansk vekst
Amerikansk ?konomi har fra 1995 og fram til i dag hatt en stor produktivitetsvekst som kan tilf?res innf?ringen av ny informasjonsteknologi.
– Men hele denne veksten synes ? kunne tilskrives veksten i de n?ringene som produserer IT-utstyr. Hvorfor ser vi for eksempel ikke en st?rre produktivitetsvekst innen bankn?ringen som har kvittet seg med en haug funksjon?rer? Her er det gitt ulike svar. Et svar er at den teknologiske utviklingen ikke er s? gjennomgripende som man tror, men denne tesen er p? vikende front. Mer interessant er to andre forslag: Forel?pig er vi inne i en omstillingsperiode hvor kostnadene ved ? innf?re ny teknologi er st?rre enn effektiviseringen. De fleste som driver netthandel, driver ogs? med vanlig handel. Da har man to parallelle systemer, og gevinstene uteblir. En annen side av saken er at vi m?ler produksjon d?rlig i tjenesteytende sektorer. Hvor stor er produksjonen i en bank? Det er ikke et enkelt sp?rsm?l n?r svaret skal oppsummeres i et tall som skal kunne sammenliknes fra ?r til ?r. Skal vi forst? den nye ?konomien, m? vi f? et bedre grep om produksjonsm?ling i tjenesteytende sektorer og i offentlig sektor. Er det for eksempel en produktivitetsvekst n?r folk kastes ut av sykehuset etter tre dager mens de f?r fikk v?re der en uke? Det finnes blant annet en kvalitetsdimensjon som ikke er lett m?lbar, p?peker Klette.
Han mener faget samfunns?konomi har et godt begrepsapparat og interessante prinsipper for ? tallfeste verdien av nye og forbedrede produkter og tjenester. Men det gjenst?r en krevende jobb med ? anvende disse prinsippene i empiriske sammenhenger.
– Det er ressurskrevende ? gjennomf?re slike empiriske analyser i et omfang som gir oss et klart bilde av den ?konomiske utviklingen. Men uten en slik innsats for ? bedre den ?konomiske statistikken, er det vanskelig ? si noe p?litelig om omfanget og konsekvensene av den nye ?konomien, sier han.
Klette og hans kolleger kaster seg n? over en rekke sp?rsm?l knyttet til ny ?konomi i Norge. Ett tema er l?nnsdannelsen: Innen IT-sektorene st?r fagforeningene svakt, og det er stor grad av individuell avl?nning. Hva f?r dette ? bety for inntektsutviklingen og den ?konomiske politikken?
– Et annet tema er s?kalt ”out-sourcing”, det vil si at bedriftene setter bort arbeidsoppgaver til utenforst?ende firmaer eller personer, gjerne i andre land. Er dette noe som kommer i ?kende grad, og hva f?r det ? si for ?konomien? Det samme gjelder arbeid fra hjemmekontor. Hva slags konsekvenser f?r det for blant annet urbaniseringen? Og hva med l?nnsdannelsen? F?rer arbeid fra hjemmet til mer akkordarbeid og mindre fast l?nn eller timebetaling? Dette er nye trekk ved norsk ?konomi som vi n? forsker p? for ? forst? mer av det som skjer, forklarer Klette.