Blant vanntanker, datamaskiner, r?r og ledninger i matematikernes hydrodynamiske laboratorium – den s?kalte b?lgelaben – sitter f?rsteamanuensis Hanne Gram Simonsen fra Institutt for lingvistiske fag med et lite m?leapparat i munnen. Hun messer satana, satana, salita, sadina, sabada, sabada . Hadde det ikke v?rt for de teknisk pregede omgivelsene, kunne det virke som om Simonsen var yppersteprestinne ved en heksesabbat. Men det er alts? vitenskap det dreier seg om. M?let er ? finne ut mer om hva som skjer inne i munnen n?r vi uttaler t- og d-lyden.
Ved siden av sitter Simonsens kollega, professor Inger Moen, og kontrollerer lydstyrken p? en b?ndspiller. Professor ved Matematisk institutt, John Grue, og b?lgeforsker, Morten Huseby, studerer kurvene som avtegner seg p? skjermen etter hvert som de magiske formularene kommer ut av Simonsens munn.
Full klaff
Det hele begynte som en tilfeldighet. De to lingvistene hadde en tid v?rt p? utkikk etter noen som kunne m?le lufttrykket i munnhulen n?r man snakker. Det viste seg at hjelpen var ? finne p? den andre siden av universitetsplassen p? Blindern.
APPARATET: Denne lille trykkm?leren var i utgangspunktet laget for b?lger i vann, men passet perfekt ogs? i munnhulen.? Foto: St?le Skogstad (?)
– En dag hadde jeg en kopp kaffe med noen venner fra Mat.Nat-fakultetet, og jeg fortalte at vi trengte noen til ? m?le lufttrykket i munnhulen. Da fikk jeg raskt henvisning til John Grue p? Avdeling for mekanikk og b?lgelaboratoriet, forteller Inger Moen.
Ved b?lgelaben arbeider de normalt med ? beregne bevegelser i vann og har utviklet spesialutstyr til eksperimenter i store vanntanker. Samme utstyr kunne med sm? justeringer ogs? brukes til ? m?le lufttrykk inne i munnen. Det var full klaff fra f?rste stund.
– Det bemerkelsesverdige var at b?de intervall og referanser p? m?lingene i munnhulen er de samme som vi bruker til de mest vanlige b?lgem?lingene. I ti ?r har vi arbeidet med ? bygge opp v?rt laboratorium og finne n?yaktige teoretiske referanser til eksperimentene. Trykkm?lerne var testet for b?lger i vann, men dette passet ogs? n?yaktig til m?ling av trykket i munnhulen, forklarer John Grue.
Programvaren til databehandlingen fantes allerede da Simonsen og Moen dukket opp.
– Det var ogs? et heldig sammentreff at selve m?leapparatet passet, b?de i st?rrelse og form. Apparatet m? jo ikke hindre uttalen i vesentlig grad, forklarer Moen.
Entusiasmen for det uvanlige 澳门葡京手机版app下载sprosjektet var stor b?de hos realistene og humanistene da eksperimentene begynte p? ny?ret.
– Det var virkelig g?y ? bli mottatt p? en slik m?te, understreker Simonsen.
Ny viten
Moen og Simonsen har i en ?rrekke arbeidet med flere mindre prosjekter omkring artikulasjon. N? er de i gang med en st?rre unders?kelse hvor tungebevegelsen er sentral. Hensikten er ? korrigere den fonetiske beskrivelsen av hva som skjer n?r vi uttaler lyder. N?kkelsp?rsm?let de stiller er: Hva foreg?r egentlig i munnhulen?
– Vi oppdaget at ikke alt er slik vi tidligere trodde n?r det gjadt t og d. I alle beskrivelser st?r det ganske enkelt at den ene lyden er stemt, mens den andre ikke er det. Forskjellen skulle alts? ligge i stemmeb?ndet, ikke i munnhulen. Men tungebevegelsene til t- og d-lyden er forskjellige. Vi hadde en teori om at det var forskjellig lufttrykk i selve munnhulen, men hadde ikke m?lt det, forteller Moen.
De to lingvistene gikk ut p? markedet for ? se om det fantes utstyr som kunne m?le trykket i munnhulen, men det var ikke lett. Til slutt fikk de alts? hjelp ved eget universitet.
Tidligere har Moen og Simonsen konstatert at det er forskjeller i tungens kontaktflate med ganen. En st?rre del av ganen er dekket av tungen under uttalen av t enn d.
– Hvorfor? Det var et sp?rsm?l vi gjerne ville besvare og tenkte at det kanskje hadde noe med lufttrykket ? gj?re. Vi fant en klar samvariasjon mellom hvor stort omr?de av ganen som er dekket av tungen og lufttrykket, forteller Moen.
Unders?kelsene har avdekket at det slett ikke bare er forskjeller i stemmeb?ndsbruken som for?rsaker forskjellen p? t- og d-lyden. De nye opplysningene justerer n? tidligere beskrivelser i litteraturen om uttale av t og d, og det tverrfaglige 澳门葡京手机版app下载et ved Universitetet i Oslo har gitt ny viten om artikulasjonen. I september presenteres resultatene fra de fire forskerne under konferansen Eurospeech i ?lborg.
– Dette viser betydningen av at vi jobber p? et bredt grunnlag og er et argument for at grunnforskningen skaper en plattform for allsidig anvendelse, framholder John Grue.
Praktisk betydning
Unders?kelsene har ikke bare en vitenskapelig interesse, men kan ogs? komme til praktisk anvendelse for logopeder. Fors?kene i b?lgelaben viser at det er flere m?ter ? komme fram til samme uttale p?. Dette kan f? betydning blant annet for ? l?re barn med ganespalte en bedre artikulasjon.
– Barn med spaltet gane har helt andre trykkforhold i munnhulen enn det som normalt forekommer. V?re unders?kelser kan ogs? v?re til hjelp for ? ?ve taleevnen til mennesker som har f?tt hjerneskader. Hvis logopedene kan bruke det samme utstyret som oss, kan de se hvor problemet ligger. Det er nemlig mange framgangsm?ter som kan lede til samme resultat uttalemessig, sier Moen.
– Jeg antar vi vil holde p? med de lingvistiske eksperimentene de neste fem ?rene for ? bygge opp kompetansen p? omr?det. Det tilf?rer v?r forskning en ny dimensjon og har et praktisk siktem?l, understreker Grue.
Moen og Simonsen dr?mmer n? om ? utvikle et utstyr som samtidig kan m?le stemmeb?ndsaktivitet, lufttrykk i munnhulen, tungens kontakt med ganen og luftstr?mmen gjennom nesen. M?let er ? samkj?re dataene og dermed se p? variasjonene mellom dem.