En tid var det p? moten ? p?st? at nasjoner som “Norge” var rene oppfinnelser. Ved Universitetet i Oslo har til sammen mer enn et halvt hundre forskere og hovedfagsstudenter bidratt til ? nyansere dette bildet gjennom omfattende granskning av norsk, nasjonal identitet, s?rlig p? 1800-tallet. I dag er det blitt vanlig ? se p? dannelsen av nasjoner som en aktiv byggeprosess, hvor det alts? er noen byggmestre og noen bygningsarbeidere. Hvis noen likevel hevder at nasjonen Norge ble til av seg selv, gjennom en slags felles, nasjonal ?nd som bl?ste mellom fjell og fjord etter at Harald H?rfagre hadde klippet skjegget: Hvordan vil ?ystein S?rensen svare dem?
– De som mener slikt noe, svarer ?ystein S?rensen, har en tendens til ? lese historien bakover. – Det de ser da, er den brede vei som liksom med n?dvendighet f?rte fram til dagens Norge. Det de ikke ser, er de mange sm? og store sideveier som kunne f?rt i helt andre retninger. Det er slett ikke gitt at Norge anno 800 eller 1000 skulle bli en nasjonalstat slik den er i dag eller med det innholdet den har f?tt.
Folkelig forankring
– Hvem var byggmester i den norske nasjonsbyggingen p? 1800-tallet, eliten eller folket?
- Begge. Men det er klart at det hovedsakelig var eliten som hadde systematiske forestillinger om hva som skulle v?re innholdet i et norsk nasjonalt fellesskap. Men eliten kunne ikke konstruere nasjonen p? den m?ten at den tok fram hva som helst og opph?yde dette til nasjonalt symbol. Det som skulle binde nasjonen sammen, m?tte ha en folkelig forankring.
– Men du snakker alts? om den norske nasjonsbyggingen som konstruksjon.
- Ja, og her er jo byggmesterbildet ditt ganske godt: Byggmesteren m? ha et materiale ? konstruere bygningen av, og dette materialet kunne ikke tas ut av l?se lufta. De norske nasjonale symbolene hadde et ganske sterkt feste i sosiale og kulturelle realiteter. S?rlig den norske odelsbonden var et slikt symbol? I den norske patriotismen f?r 1814, som vi forbinder med navn som Gerhard Sch?ning, Nordahl Brun og Jacob Aall, fantes en ulmende forestilling om hva det ville si ? v?re norsk. Denne forestillingen var n?rt knyttet til den norske bonden, og dette var en fri, uavhengig og rasjonell bonde. Men dette er slett ikke bare en mytisk skikkelse. Da man kalte sammen riksforsamlingen p? Eidsvoll, var b?ndene rikt representert. Og gjennom Grunnloven fikk norske b?nder mer makt enn b?nder i noe annet land p? denne tiden.
Bondsk opplysningstanke
Ut av den europeiske ”opplysningen” p? 1700-tallet vokste ulike tradisjoner. S?rensen har kalt den norske opplysningstradisjonen bondsk . Selv om mye av tenkningen p? Eidsvoll var preget av b?de den franske og den amerikanske revolusjon, ble ikke de norske “opplysningen” revolusjon?r, den ble mer pragmatisk, mer bondsk.
Avstanden mellom elite og bondebefolkning ikke var s?rlig stor i Norge, vel ? merke i forhold til andre land p? samme tid. Sammenlikner vi med forholdene i dag, er selvsagt forskjellene store. S?rensen peker ogs? p? noe annet som er viktig ? huske p? n?r vi snakker om elite og folk i Norge: Eliten var liten. Den bestod for det meste av embetsmenn, og p? begynnelsen av 1800-tallet var det kun 1700 av dem i et Norge med 800 000–900 000 innbyggere. Det blir alts? rundt 2 promille. Og av disse 1700 var det igjen mange prester som til daglig oppholdt seg i bondesamfunnet.
– Men befolkningen bestod da ikke bare av b?nder i tillegg til promille-eliten?
- Nei, det er helt klart at mange mulige byggesteiner ble valgt bort i nasjonsbyggingen: Den norske fiskeren var sv?rt viktig for nasjonal?konomien, men han og hun ble aldri noe nasjonalsymbol. Det samme kan sies om arbeidsfolk og husmenn. Men vi skal likevel vokte oss vel for ? framstille bondedyrkingen som ren ideologi: Den inngikk i et kombinert demokratisk og nasjonalt prosjekt som var reelt nok.
Men ogs? den lille eliten m? nyanseres. - Utover 1800-tallet gir det d?rlig mening ? snakke om én elite. Vi husker slagsm?lene mellom Wergelands og Welhavens folk – mellom patiotene og den s?kalte ’intelligensen’. Disse to retningene representerer to ulike deler av den norske eliten. Det stod i det hele tatt sterk strid innen eliten om hva som skulle v?re innholdet i det norske.
14 nasjonsbyggingsfors?k
En artikkel av ?ystein S?rensen har undertittelen “Elitenes nasjonsbyggingsprosjekter 1770-1945”. Her opererer med i alt 14 ulike “prosjekter”, fra “Det patriotiske prosjektet f?r 1814” via “1814-prosjektet”, “Intelligensens moderniseringsprosjekt” til “Nasjonal Samling”. Hvilke er de viktigste?
– “1814-prosjektet” er det viktigste, med sin forening av etnisk pregede forestillinger om nasjonen og sansen for moderne, politiske institusjoner. Prosjektet er samtidig det mest seierrike. V?re studier tyder p? at alle som senere ville utvikle nasjonal kultur m?tte knytte seg til 1814 , til og med det tapende prosjektet Nasjonal Samling : Noe av det f?rste Regjeringen Quisling gjorde, var ? gjeninnf?re j?deparagrafen i Grunnloven, alts? den hvor det stod “J?der have ei adgang til Riget(1)“.*Unni, kan du sjekke sitatet* En slik gjeninnf?ring markerer jo ogs? en tilknytning til 1814.
Quisling i r?dt, hvitt og bl?tt
Mange tror visst at Quislings folk unnlot ? bruke det norske flagget , med sin trikolor – klart inspirert av den franske revolusjon. Man tror at Quisling bare brukte de gamle, norske kongefargene r?dt og gult. Det er feil. De norske nasjonalsosialistene heiste det r?de, hvite og bl? flagget ved h?ytidelige anledninger, selv om dette ogs? var motstandsbevegelsens fremste symbol.
– 1814-prosjektet var vel mer enn bondedyrking og moderne forfatningstanker?
– Ja, et sv?rt viktig element har vi enn? ikke nevnt: Det s?kalte “Gamle Norge”, alts? Norge f?r unionen med Danmark, den s?kalte 400-?rsnatten. Men det er vel ? merke ikke de mest aggressive vikingkongene Eidsvollsmennene trakk fram i sin fortidsdyrking. H?r bare p? hva Georg Sverdrup, presidenten i forsamling, sa i sin tale etter kongevalget 17. mai. Han slo fast at “Norges gamle Kongestol” var gjenreist, en kongestol som “Adelstener og Sverrer bekl?dte, og hvorfra de med Viisdom og Kraft styrede gamle Norge”. “Adelstener” viser til H?kon den Gode Adalsteinsfostre. Valget av Sverre og H?kon den Gode
knytter blant annet an til de frie norske odelsb?ndene. Etter sagaen ga H?kon b?ndene i Norge odelen tilbake.
To nasjoner i Norge?
Et annet viktig prosjekt er i f?lge S?rensen “Venstre-prosjektet”. Dette er en videref?ring av 1814, men en demokratisk videreutvikling, b?de politisk og kulturelt. Prosjektet gikk ut p? ? skape et bredere, nasjonalt fellesskap ved ? demokratisere systemet. Ikke minst var det viktig ? f? til en allmenndannelse som utviklet kritiske og aktive samfunnsborgere. – Det jeg har kalt “Norskdomsr?rslas radikaliserte kulturnasjonalisme”, forteller S?rensen, er delvis en del av Venstre , men har s? mange s?rtrekk at det m? kalles et eget prosjekt. – Ideen gikk ut p? ? erstatte det danske med et norsk skriftspr?k. Det er i utgangspunktet en typisk nasjonalromantisk idé. Hos Johann Gottfried von Herder (17*-1803) er det en grunnleggende tanke at et nasjons ?nd hviler i dens spr?k. Og hvis det er slik, m? enhver ?ndfull nasjon ha sitt eget spr?k. Her har Norge hatt et enormt problem i sin nasjonsbygging fra starten av, og det er enn? ikke l?st: Vi har to norske skriftspr?k. Dermed er vi ikke noen nasjon i herdersk forstand.
– M?lr?rsla er fremdeles levende, og “tokulturteorien” – at det er et klart skille mellom en dansk-norsk og en norsk-norsk kultur i Norge - lever i beste velg?ende i deler av r?rsla. Mener du at teorien er avkreftet?
– Jeg synes i alle fall at en slik forestilling om den norske nasjonen er sterkt dogmatisk. Jeg har mer sans for et mer pragmatisk preget nasjonsbegrep slik det ble formulert av Bj?rnson i et foredrag i 1899. F?rst spurte han retorisk: “Hvad er norsk?” og svarte: “Ja, det er, hvad som passer os, det v?re fra Frankrige eller fra Hardanger.”
Historikere diktet myter
S?rensen kan fortelle at hans toneangivende kolleger i forrige ?rhundre var ivrige nasjonsbyggere:
– Den f?rste generasjonen av norske historikere brukte all sin tid p? ? arbeide med det “gamle Norge”. Henrik Wergeland hadde i 1834 slynget ut den sterke og fengende metaforen om de to halvringer i Norges historie: Det gamle Norge i vikingtid og middelalder og det nye Norge passet sammen som “to afbrudte Halvringe.” Unionen med Danmark var en “u?gte Lodning”, og n? m?tte historikerne hjelpe til med ? smelte de ekte delene sammen igjen.
Professor P. A. Munch (1810-63), som jo har f?tt en av bygningene her p? Blindern oppkalt etter seg, ville gj?re historien til det sentrale i skillet mellom nordmenn og ikke-nordmenn. Hans s?rlige innsats l? i ? bygge ned forestillingen om Norden og i stedet f? fram det s?rnorske. Han utformet sammen med Rudolf Keyser (1803-1864) en egen teori, den s?kalte “innvandringsteorien”, som S?rensen mener vi i dag m? kalle mytisk: Den gikk ut p? at de f?rste nordmennene hadde innvandret til et folketomt omr?de nord og ?stfra. Germanske stammer var splittet, og den nordligste kom til Norge over Bottenviken. Dansker og s?rsvensker var innvandret s?rfra. Dermed ble nordmenn noe for seg selv.
– Denne teorien tror vel ingen p? lenger. N?r ble den nedkjempet?
– Den ble egentlig ikke nedkjempet, den d?de heller ut. Men Munch hadde gjennom sin virksomhet beredt grunnen for at de neste generasjoners historikere i hovedsak kunne beskjeftige seg med norsk historie. Dette er for ?vrig en tendens som har holdt seg fram til i dag, ja, mange vil hevde at den lever i beste velg?ende.
Historikerne m? forklare
S?rensen peker p? at historikerne Munch og Keyser var sv?rt innflytelsesrike og at de lyktes godt i ? gi nordmennene et slags monopol p? b?de vikingtid og eddadiktning – ja til og med p? islendingen Snorre Sturlasson, som fremdeles ofte omtales som nordmenn. Men Munch og Keyser hadde et problem: De hoppet over dansketiden i sine framstillinger. Dette ble rettet p? av den store Venstrehistorikeren Ernst Sars (1835-1917) som skrev ogs? denne perioden inn i sin sammenhengende fortelling under tittelen “Udsigt over den norske historie”. Denne utsikten er sterkt teleologisk preget, det vil si at historien framstilles slik at den n?rmest p? forh?nd var bestemt til ? skulle munne ut i et bestemt m?l, som selvsagt er Sars eget: Det frie, moderne Norge.
– Men historien m? da fortelles?
– Gjerne det, men det m? ogs? dr?ftes kritisk underveis. Jeg synes historikeren b?r sp?rre hvorfor noe er skjedd, i stedet for ? n?ye seg med ? si at det gikk slik det m?tte g?. Hvis vi g?r bakover i historien, er det mange steder hvor det kunne g?tt helt annerledes. Hva hvis Norden hadde f?tt en felles konge midt p? 1600-tallet? Eller tenk p? ?rene 1808-09: Da kunne den dansk-norske kong Frederik VI blitt tronf?lger i Sverige. Mange advarer mot ? beskjeftige seg med slike s?kalt “kontrafaktiske” spekulasjoner. Men jeg mener det m? inng? i en historisk forklaring ? fors?ke ? svare p? hvorfor noe ikke ble slik eller slik. For ? forklare hvorfor Norge fikk beholde sin grunnlov h?sten 1814, m? vi forklare hvorfor Sverige valgte ikke ? feie Stortinget til side.