Mange kvinner har ?ubestemte? helseplager. Ofte definerer ikke legen kvinnelige pasienter som syke selv om de er ?penbart invalide. Dermed gis det heller ikke rett til trygdemessige ytelser fra det norske helsevesenet. Dette har med holdninger ? gj?re, men det skyldes ogs? at vi mangler kunnskap om disse helseplagene. Et paraplyprosjekt med utgangspunkt i allmennmedisin og kvinneforskning er i ferd med ? sikre medisinsk kunnskap om kvinners helse ved ? gj?re symptomer om til kunnskapskilde.
For vel ti ?r siden f?rte ?kte trygdeutgifter og antall uf?repensjonister til nasjonal?konomisk bekymring hos norske politikere. ?Arbeidslinja? ble lansert som et velferdspolitisk alternativ til ?trygdelinja,? og det ble strengere kriterier for ? f? ytelser fra folketrygden. I en lovendring fra 1991 ble det presisert at objektive funn skulle v?re et viktig sykdomskriterium.
? I dag ser vi at dette har f?rt til en systematisk negativ velferdspolitisk forskjellsbehandling av kvinner, sier landets eneste kvinnelige professor i allmennmedisin, Kirsti Malterud . Hun leder et st?rre paraplyprosjekt som tar for seg kvinners ?ubestemte? helseplager, plager kjennetegnet av subjektive symptomer uten objektive funn. Mens kvinner har bekkenl?sning, har menn Bekhterevs sykdom.
I Velferdsmeldingen fra 1996 het det at s?rlig personer med ?diffuse? muskel- og skjelettlidelser ble ber?rt av innstramningene. Tallet p? uf?res?knader var g?tt ned, og flere s?knader enn f?r ble avsl?tt, helt i tr?d med forutsetningen for Stortingets lovendring.
Kvinner som har ?vondter? fordi de er b?de fysisk og psykisk nedkj?rt, er selvsagt ikke de som roper h?yest og mest velartikulert om sin situasjon. Mange har ogs? en svak ?konomisk posisjon som lavtl?nnede eller deltidsarbeidere.
(Tegning: Astrid Aakra ?)
At problemet har betydelig omfang, viser tall fra 1997 der 6100 kvinner ble uf?retrygdet p? grunn av muskel- og skjelettplager, og der avslagsprosenten for gruppen med fibromyalgi var dobbelt s? h?y (28 prosent) som gjennomsnittet (15 prosent). Fibromyalgi som kan gi invalidiserende verk i kroppen, er som kjent en vanskelig kvinnelidelse fordi den har diffuse ?rsaker som den medisinske verden fortsatt vet for lite om.
? Hvor er politikeren som vil sikre kvinners velferdsrettigheter?
? Det jeg savner, er at ingen politiker har tatt ansvar for ? si at innstramningene n?dvendigvis ville g? ut over kvinnene, som i mindre grad enn menn kan vise til objektive funn. N?r jeg n? h?rer at Stoltenberg og Bondevik p? ny er bekymret for trygdeytelsene og ?kningen av uf?retrygdede, lurer jeg p? om det nok en gang skal komme en innskjerping som vil g? ut over kvinnene.
- Kravet om ekte sykdomsdiagnose med objektive funn hindrer trygdemessig likestilling.
? Som kvinneforsker og allmennmedisiner kan jeg ikke bare sitte med den viten og erfaringen vi har, n?r vi ser at det medisinske kunnskapsgrunnlaget som trygden st?tter seg til, er foreldet, sier professor Malterud, og understreker at objektive funn ikke er noe universelt kriterium for vitenskapelig baserte sykdomsdefinisjoner. Innen andre fagomr?der har man for lengst satt sp?rsm?lstegn ved et slikt skille mellom subjektive erfaringer og objektiv kunnskap.
I dag vet vi at bare 12?13 prosent av pasientene hos prim?rlegen f?r en klassisk sykdomsdiagnose. I to av tre konsultasjoner stammer faktisk diagnosen i hovedsak fra pasientens sykehistorie. For ? f? tak i den konklusjonen m? legen gj?re sine vurderinger og bruke sine kunnskaper i dialog med pasienten.
Trygdemessig likestilling i den norske velferdsstaten forutsetter derfor revisjon av dagens praksis og kriteriene som ligger til grunn, hevder professoren, som er glad for den positive interessen paraplyprosjektet er m?tt med av pasienter s? vel som av medier og medisinske milj?er.
Tverrfaglig paraplyprosjekt
Paraplyprosjektet som begynte i 1992?93, omfatter i alt 18 prosjekter og tar for seg langvarige tilstander med subjektive symptomer som kroniske muskelsmerter, hodepine, utmattelse, underlivs- og revmatismeplager. Noen mindre prosjekter er avsluttet, men de fleste p?g?r fortsatt.
澳门葡京手机版app下载sr?det ga ?milj?st?ttebevilgning? til prosjektet 1997-2000. Prosjektet skal avsluttes i 2001 og innbefatter 澳门葡京手机版app下载 med forskermilj?er i sju norske byer, samt Danmark, Nederland, Canada og USA.
- Behov for ?kt kunnskap om og anerkjennelse av symptomdiagnosene
Prosjektet viser hvordan faglig kunnskapsmangel i dag begrenser v?r evne til ? ut?ve m?lrettet diagnostikk, behandling og forebygging av kvinners ?ubestemte? helseplager. Heller skulle vi l?re oss mer om ? se p? kroppen som en kunnskapskilde, hevder forskerne, og ikke bare som ?st?y? som kommer i veien for den ?egentlige? objektive kunnskapen som statistisk kan kvantifiseres med tall og tabeller.
Kunnskapsmangelen kan utfordres dersom vi anerkjenner kvinnenes erfaring og utvikler metoder som kan omsette denne til medisinsk kunnskap. Et slikt felt er kvinnenes erfaringer i m?te med legen og innsikt i hva som skaper avmakt for kvinner som er i pasientrollen. Gjennom prosjektarbeidet er det for eksempel dokumentert at n?r kvinner opplever ? bli tatt p? alvor, har det gunstig innvirkning p? sykdomsopplevelsen.
- ?N?ytrale? medisinske kunnskaper utfordres av tverrfaglig prosjekt.
? Vi ?nsker ? utvikle kunnskap som kan bidra til bedre helsehjelp for kvinnelige pasienter, men leter samtidig etter innsikt som kan belyse den medisinske profesjonens kunnskapsforst?else, sier professor Malterud. Gjennom hele sitt yrkesliv har hun kombinert teori og praksis.
? Jeg har v?rt praktiserende lege hele tiden. Det gir min forskning en forankring i pasientenes situasjon. Der kan jeg sjekke ut funnene og f? bekreftet om kunnskapen kan brukes til noe, sier hun. ? Det har v?rt nyttig for meg som forsker, og har bidratt til en forskningsstrategi som blir jordn?r og i overensstemmelse med virkeligheten.
Medieformidling bidrar til vitenskapelig kvalitet
Tverrfaglig 澳门葡京手机版app下载 og formidling av funnene er bevisst lagt inn i prosjektarbeidet. Det st?r i kontrast til milj?et innenfor akademia, som professor Malterud synes er preget av mye lukkethet.
? Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo hevder at formidling er annenrangs akademisk arbeid. Min oppfatning er at kunnskap er makt som skal deles med mange, ikke bare et f?tall kolleger. Paraplyprosjektets temaseminar har gitt frisk luft til problemstillingene, og mediekontakten har v?rt stimulerende.
- Mediakontakt en egen sportsgren som kan bidra til vitenskapelig kvalitet.
? Jeg har l?rt at forskningsformidling via tabloidpressen er en sportsgren som krever egen kompetanse. Og en viss toleranse for at ikke alt blir 100 prosent korrekt gjengitt.
? For en tid tilbake hadde vi et metodeseminar om formidling for forskerne i prosjektet. Vi oppdaget at det ? trene p? ? fortelle kort og presist til mediene var nyttig. Da m?tte vi skjerpe oss og se p? hva prosjektet egentlig handlet om og svare p? om det var nyttig forskning som ble bedrevet. Dette har bidratt til ? heve den vitenskapelige kvaliteten p? prosjektene, sier Kirsti Malterud, og f?yer til:
? N?r jeg n? kritiserer Det medisinske fakultet for deres formidlingspolitikk, vil jeg gjerne rose fakultetet for ? v?re den f?rste, norske akademiske institusjonen som opprettet et medisinsk kvinneforskningsprofessorat.
Malterud ble professor II i medisinsk kvinneforskning i 1994, men er fortsatt alene professor innen dette fagfeltet. Trondheim er senere kommet etter med et professorat i kvinnehelse.
Et sinkefag innen vitenskapsteori
? Gjennom paraplyprosjektet er vi kommet p? sporet av sammenhenger og forklaringer som kan bidra til ?kt innsikt i de ?ubestemte? helseplagene og bedre hverdagen for pasientene, sier Malterud og understreker:
? Vi tror ikke p? enkle l?sninger og enkle svar. De passer sjelden med virkeligheten. Vi innser at helse og kropp er komplisert. Medisinsk kvinneforskning kan bidra med ny kunnskap og nye teoretiske modeller ved ? se p? helse og sykdom fra en annen kant.
? Medisinen har mye v?rt beskjeftiget med sykdom, risiko og svakhet . Noe av det vi har sett gjennom prosjektet, er at kvinner har styrke, kraft og ressurser , hvis man ikke bare lytter til det som er d?rlig n?r kvinnene beskriver sin situasjon. Dette er sider som medisinen kjenner for lite til.
? Medisinen er i det hele tatt et sinkefag n?r det gjelder vitenskapsteori, sier Malterud, og ?nsker at milj?et skal ?pne seg for st?rre grad av refleksjon.
? Det stilles altfor f? grunnleggende sp?rsm?l om hvor den medisinske kunnskapen kommer fra, hvordan den blir til og hva den brukes til, sier professoren, og oppfordrer medisinere til ? innr?mme at de ikke har et n?ytralt blikk. ? Hva vi ser, avhenger av brillene vi har p?. Det er et stort behov for ? bli kjent med hvordan disse brillene preger kunnskapen.