- Du har delvis rett. Det er riktig at mange av fjordene i landet v?rt har en helt svart havbunn uten tegn til liv p? grunn av oksygenmangel i bunnvannet. Dette kan, som du sier, skyldes forurensning fra industri og bebyggelse. N? er det imidlertid slik at flere av fjordene har naturlige anlegg for ? utvikle oksygenfrie bunnforhold. Fjorder av denne typen har terskler som fungerer som mer eller mindre effektive barrierer mot de ?pne og mer oksygenrike vannmassene utenfor. N?r fjordene s? tilf?res mer oksygenforbrukende, organisk materiale enn det som er naturlig, kan dette f? fatale f?lger for oksygenforholdene i dypvannet.
- Anlegg eller ei, det er vel menneskelig aktivitet som til syvende og sist har skylden for oksygensvikt og livl?s havbunn?
- Nei, denne "s?rgelige" tilstanden du beskriver, er ikke n?dvendigvis menneskeskapt, og den beh?ver slett ikke v?re s? s?rgelig heller. Har du tenkt over at vi har oksygenfri eller oksygenfattig havbunn i fjern fortid ? takke for en vesentlig del av dagens norske velferdssamfunn? - Oljen, ja! Nordsj?en for om lag 150 millioner ?r siden var preget av d?rlig vannsirkulasjon og h?y produksjon av organisk materiale i de ?vre vannmassene. D?de organismer, for det meste mikroskopiske alger, sank i enorme mengder mot den oksygenfattige bunnen og r?tnet bare sv?rt langsomt eller ikke i det hele tatt. Sammen med bunnsedimentene dannet de f?rst en svart suppe og deretter et litt fastere marint slam som s? ble bevart som svart skifer. Etter som tiden gikk, ble det avsatt nye sedimenter opp? disse skifrene.
- Under optimale trykk og temperaturforhold modnet det organiske materialet i skifrene seg til olje og gass som beveget seg opp gjennom de overliggende sedimentene. Til sist ble de fanget i "feller" og dermed samlet i olje- og gassreservoarer. Et sv?rt omr?de fra S?r-England, via Nordsj?en, langs norskekysten, Barentshavet og helt opp til Svalbard var helt uten oksygen eller sv?rt oksygenfattig i juratiden. Tykke lag av svart skifer fra denne tiden ga opphav til det meste av oljen som produseres p? norsk sokkel i dag.
Men det er da likevel ikke til ? komme forbi at de siste ti?rs milj?synder har f?rt til oksygensvikt i bunnvannet i de norske fjordene?
- Du m? nok justere tidsaspektet ditt en smule. Det er riktig at milj?et p? bunnen i mange fjorder er blitt klart forverret de siste 30-40 ?r. Men i flere fjorder har denne prosessen foreg?tt over lang tid. Unders?kelser foretatt ved Institutt for geologi viser blant annet at utviklingen av r?tten bunn i Indre Lyngdalsfjord (Vest-Agder) begynte allerede p? 1700-tallet, og at oksygensvikt opp gjennom ?rene har rammet stadig grunnere deler av fjorden. N? er det ikke fauna p? st?rre enn 20 meters vanndyp. I Frierfjorden (Telemark) begynte den samme prosessen s? tidlig som p? 1600-tallet som en f?lge av treforedlingsindustrien. Og i Drammensfjorden, m? vi faktisk mer enn tusen ?r tilbake i tid for ? finne gode, oksygenrike bunnvannsforhold p? innsiden av Svelvikterskelen. B?de naturlige og menneskeskapte forhold m? ta skylden for dette.
- Ja, hvordan kan vi egentlig vite om det er naturlige forhold eller menneskelig aktivitet som er ?rsaken til at en fjord "r?tner p? rot"?
Som fossiler (de ufargede p? bildet) forteller disse encellede organismene - bentiske foraminiferer -om fjordforurensning lenge f?r industrialismen. De fargede er levende individer. (Foto: Elisabeth Alve ?)
- Det samme sp?rsm?let har vi geologer stilt oss. Vi har funnet svaret ved ? studere ?rsm? organismer som lever p? havbunnen, s?kalte bentiske foraminiferer. Geologisk sett er dette en sv?rt gammel gruppe encellede organismer. Vi finner dem som fossiler i sediment?re bergarter som er flere hundre millioner ?r gamle, men de lever ogs? i rikelige mengder i de fleste marine milj?er i dag. Foraminiferene er f?lsomme overfor endringer i milj?et. Skiftninger i samfunnsstrukturen hos disse mikroskopiske organismene kan fortelle oss om mulige forandringer i milj?forholdene fra gammel tid og fram til i dag. Ved ? sammenlikne de naturlige endringene i et gitt omr?de med tilstanden i dag, er det mulig ? vurdere i hvilken grad endringene skyldes menneskelig aktivitet eller ei. Analyser av bentiske foraminiferer har gitt oss en helt ny m?te ? unders?ke forurensningsgrad i marine milj?er p?. De tradisjonelle metodene er biologiske og kjemiske unders?kelser av forurensningssituasjonen. Men disse gir bare informasjon om forholdene slik de har utviklet seg over noen f? ti?r og utgj?r et begrenset grunnlag for sammenlikning med dagens forhold de fleste steder. Vi ser et stort potensial innenfor forurensningsstudier som til n? ikke har v?rt utnyttet. Ved ? analysere faunastrukturen og artssammensetningen i fossile foraminifersamfunn, er geologene alene om ? gi et tidsperspektiv p? milj?utviklingen i v?re fjorder.