- Vekstsonen ligger i grenselandet mellom det som er velkjent for oss og det som er helt ukjent. I denne sonen fins de nye ideene eller ferdighetene som vi har mulighet til ? gripe ved hjelp av det vi kan fra f?r. Vi har alle observert barns intense l?relyst og appetitt for ? l?re og kjenner vel alle den sterke drivkraften det kan v?re ? ville forst? eller l?re noe nytt. Den italienske barnelegen og pedagogen, Maria Montessori (1870 -1952) bygger p? dette drivet hos barna, og utviklet en skolemodell som b?de var basert p? stor grad av frihet og som samtidig var strukturert.
Nettopp fordi hver elev har sin vekstsone, m? de arbeide individuelt. I en skoletime fins det like mange vekstsoner som elever, og det er umulig ? gi felles oppgaver som interesserer og engasjerer alle elevene p? samme tid. Dette betyr at barna arbeider i sitt eget tempo. De kommer ikke videre f?r de behersker det de holder p? med, og slipper smerten av ? bli avbrutt og med ? forlate et stoff f?r det er forst?tt og mestret. Dessuten arbeider flere aldersgrupper sammen, og det betyr at elevene ikke sammenlikner seg med andre i samme grad som i en klasse der alle arbeider med det samme.
"Barn er biologisk utstyrt med en l?remotor: Barnet tennes gjennom lek, s? utforsker de verden, og gjennom den prosessen skjer det l?ring."
Selvtillit og l?reglede
- Min skolemodell bygger p? at barn og unge har et sterkt behov for ? l?re, og dette er tanker som g?r helt tilbake til Aristoteles. I hans tenkning er det et grunnleggende menneskelig gode ? bruke sine muligheter, helt uavhengig av hvilke andre bel?nninger en kan oppn? ved det, sier Eckblad.
- Fins det forskning som dokumenterer at barn l?rer bedre hvis lyst og personlig engasjement er utgangspunktet for l?ringen?
- Det fins mye forskning som klart tyder p? at arbeid som gj?res med en sterk opplevelse av valg og selvstyring, b?de oppleves som mer meningsfylt og gir kvalitativt bedre resultatet enn hvis det frie valget ikke er til stede. De amerikanske forskerne R.M. Ryan og J.P. Connell fant for eksempel i en unders?kelse fra 1989 at skolebarn som opplevde at de utf?rte skolearbeidet med h?y grad av indre motivasjon og selvstyrthet, viste st?rre tilfredshet med skolearbeidet, var mer utholdende og aktive, mer empatiske og hadde mer positive relasjoner til andre. Liknende studier, s? langt tilbake som i 70-?rene, synes ? vise at kvaliteten av barns innsats blir bedre jo mer selvstyrt den er. Det synes ? eksistere et grunnleggende menneskelig behov for selvstendig l?ring, og dette m? skolen ta utgangspunkt i, sier Eckblad.
- Samfunnet stiller bestemte krav til hva som skal l?res i skolen: Vil det lett oppst? en motsetning mellom elevenes interesser og det samfunnet krever at elevene skal l?re?
- Obligatoriske emner og fag kan i stor grad legges opp slik at de svarer til elevenes interesser og behov p? ulike alderstrinn. Kunnskapsinnholdet i skolen ser ut som et tre, fortsetter Eckblad. - Stammen er minstekrav, og n?r minstekravene er oppfylt, st?r det elevene fritt ? velge etter ?nsker og interesse utover i treet.
En annen l?rerrolle
- I denne skolen blir l?rerne veiledere og m? v?re tilgjengelige for elevene. I og med at det brukes minst tid til klasseromsundervisning, frigj?res tid for l?rerne til ? ta seg av den enkelte elev. Kjernen i denne skolen er respekt for barn. L?reren f?r en annen rolle og et annet blikk. Det var ved ? observere barn i Montessori-f?rskoler at Eckblad ble klar over den enorme betydningen indremotivert l?ring kan ha for barn, og hun innf?rte begrepet "gledesl?ring".
"L?relyst vil si glede ved ? l?re. Kanskje det ogs? betyr behov for ? l?re. At barn blir tilfredse og lykkelige ved ? l?re stadig mer, og at de kanskje blir ulykkelige og utilfredse, ved ikke ? l?re nok."
- Piaget har p?vist barnets enest?ende innsats i ? l?re seg, helt p? egen h?nd, grunnlaget for all logikk og matematikk, f?r de begynner p? skolen. Erfaringer fra en Montessoriskole i Nederland tyder p? at barn som l?rer seg bokstavene allerede i fire?rsalderen, ut fra sin egen lyst og glede, ikke f?r problemer med ? lese og skrive.
- Hemmeligheten er det som kalles "det forberedte milj?": Et rom fylt av spennende materialer og redskaper. Med l?rere som har respekt for barn og tar utgangspunkt i barns glede, og et milj? hvor alle l?rer ? ta hensyn til andres arbeid.
Gudrun Fleischer Eckblad er imidlertid skeptisk til at barn skal styre sin egen l?ring i samme utstrekning som p? den engelske Summerhill-skolen: - Den sovjetiske psykologen Lev S. Vygotskij (1896-1934) snakket om at du skal bygge et stillas rundt barna slik roser vokser rundt et klatrestativ. Barn er fra starten av kreative og evnerike, men trenger forbilder og noe ? strekke seg mot. Pedagogens kunnskap m? til for ? strukturere l?ringen. Innenfor den strukturen kan barna ha stor grad av frihet.
Sitatene er hentet fra ulike skrifter av Gudrun Fleischer Eckblad.