Dette er trolig nytt for nesten alle Apollons lesere. Mens norske medier p? ingen m?te kan sies ? undersl? en Volleb?ks eller en N?klebye Heibergs internasjonale virksomhet, har de latt Helgesen g? stille i d?rene. Han er da heller ikke ivrig etter publisitet og vil ikke kalles arkitekten eller hjernen bak noe som helst. Som juridisk ekspert har han v?rt sentral i en internasjonal arbeidsgruppe gjennom nesten 15 ?r, verken mer eller mindre. De siste fem ?rene har han ledet gruppen.
Turbulent verden
Arbeidsgruppen ble opprettet av FNs menneskerettighetskommisjon og har best?tt av representanter for stater med vidt forskjellige - og skiftende - oppfatninger i den sv?rt turbulente 15-?rsperioden. I begynnelsen gikk konfliktlinjene stort sett mellom ?st og vest. Etter begivenhetene rundt 1989 snudde det tvert rundt, forteller Helgesen. Da ble landene i ?st-Europa de aller mest radikale forsvarerne av dissentere verden over - for en tid. Siden har konfliktlinjene mer fulgt lengdegradene p? globusen. 'S?r' har i st?rre grad st?tt mot 'Nord'. Desto mer bemerkelsesverdig er det at Helgesen har lykkes med i perioder vekselvis ? hente st?tte fra Cuba og Syria til sine forslag til felles formuleringer. Slikt oppn?r man neppe uten ro og t?lmodighet kombinert med hyppig og tillitsskapende reisevirksomhet.
Mer enn papir
Helgesen er tilfreds med at man endelig kom i havn med en felles erkl?ring, og ikke minst med at internasjonale, frivillige menneskerettighetsorganisasjoner (NGO-er) legger stor vekt p? erkl?ringen. Men n? er han i gang med oppf?lgingen, p? oppfordring fra Kofi Annan selv. Hvordan sikrer FN seg at en slik erkl?ring virkelig kommer til ? bety noe? - Her finnes ingen fast oppskrift, svarer Jan Helgesen. ?;n m?te kan v?re ? engasjere spesialrapport?rer, alts? folk som skal rapportere til FN om tilstanden for menneskerettighetsforkjemperne verden over. Tilsvarende rapport?rer er for lengst i sving for ? rapportere om kvinners rettigheter, om tortur og om menneskerettighetsforholdene i bestemte land. Men her skal vi nok ikke g? for fort fram. Det er ingen vits i ? kj?re fram forslag med det samme som enkelte medlemsstater kanskje kan oppfatte provokativt. En mer forsiktig oppf?lging kan v?re at FNs hovedforsamling ber generalsekret?ren utrede sp?rsm?let. - Du har handlet som en diplomat, du uttaler deg diplomatisk, men du inng?r ikke i det norske diplomatkorpset. Er det for ? nyte en slags akademisk immunitet? - Ja. Jeg er ikke i tvil om at posisjonen som universitetsl?rer er gunstig for den som skal oppn? resultater i et s? vidt tornefullt landskap. Hvis jeg hadde opptr?dt som norsk diplomat, ville noe av uavhengigheten g? tapt. Riktignok dekker det norske Utenriksdepartementet mine utgifter i forbindelse med FN-arbeidet, men jeg tror likevel jeg oppfattes slik jeg ?nsker: Som en upartisk ekspert.
- Men du tar vel parti for menneskerettighetsforkjemperne?
- Ja, det inng?r i b?de mitt mandat og min legning. Men jeg er ogs? ?rlig interessert i ? lytte til argumentene hos dem som opplever sitt lands menneskerettighetsaktivister som et problem.
Under NATOs noe mer st?yende kamp for menneskerettigheter denne v?ren er ofte Serbias folkevalgte president omtalt som et slags udyr, ogs? av statsledere. Er det plass for slike holdninger til stater og statsledere i de prosessene du deltar i?
- Jeg ?nsker ikke her ? ta stilling til konflikten i Kosovo. Men med tanke p? min arbeidsgruppes virksomhet er svaret et klart nei. Hvis vi skal oppn? framgang i utvikling av folkeretten og menneskerettighetene, m? n?kkelordet v?re respekt, ogs? overfor regimer og ledere vi har begrenset sympati for.
Hvor ligger det brennbare?
Bare tittelen p? FNs nye erkl?ring om menneskerettighetsforkjempernes retter og plikter er egnet til ? kalle fram et gjesp:
Declaration on the Right and Responsibility of Individuals, Groups and Organs of Society to Promote and Protect Universally Recognized Human Rights and Fundamental Freedoms.
Etterp? f?lger en tettskrevet en-sides innledning uten et eneste punktum f?r vi f?r servert det vesentlige: 20 artikler som stort sett later til ? gjenta menneskerettighetserkl?ringen. Hva er nytt og viktig? Hvorfor har det v?rt s? vanskelig ? samles om disse formuleringene?
Vi har bedt Jan Helgesen velge ut fire formuleringer fra erkl?ringen og fortelle hvorfor de er viktige.
Art. 6 (c): "Everyone has the right (...) to study, discuss, form and hold opinions on the observance, both in law and in practice, of all human rights and fundamental freedoms and (...) to draw public attention to those matters."
Helgesen: "Her fastsl?s retten til ? informere den offentlige opinion om statens manglende respekt for menneskerettighetene. Dette er et sv?rt kontroversielt sp?rsm?l i et undertrykkende regime. Helt avgj?rende er det at retten ogs? omfatter kritikk av de faktiske forhold i landet; det er ikke tilstrekkelig at staten har bundet seg p? det normative plan."
Art. 9 § 3 (c): "Everyone has the right (...) to attend public hearings, proceedings and trials, so as to form an opinion on their compliance with national law and international obligations and commitments."
Helgesen: "For de store NGO-ene (menneskerettighetsorganisasjonene) har det ? v?re til stede i rettssaker mot dissidenter lenge v?rt et viktig virkemiddel i kampen. Mange stater har innskrenket retten til ? v?re til stede i rettssalen slik at den utelukker dem som ikke har annen begrunnelse for ? v?re der enn ? observere hvorvidt staten bryter menneskerettighetene. N? er denne retten fastsl?tt i Erkl?ringen, riktignok med den begrensning at enhver stat vil ha adgang til ? lukke en rettssak for alle i visse tilfeller."
Art. 10: "No one shall participate, by act or failure to act where required, in violating human rights and fundamental freedoms, and no one shall be subjected to punishment or adverse action of any kind for refusing to do so."
Helgesen: "Det individuelle ansvar, for tjenestemannen eller -kvinnen, i politiet, fengselsvesenet, i forsvaret, p? klinikken, er gradvis etablert i folkeretten gjennom de siste 50 ?r. Her sl?s det klart fast at ingen skal delta i handlinger som representerer brudd p? menneskerettighetene, og ingen kan straffes for ? nekte ? utf?re en slik ordre."
Art. 13: "Everyone has the right (...) to solicit, receive and utilize resources for the express purpose of promoting and protecting human rights and fundamental freedoms, through peaceful means (...)."
Helgesen: "I det praktiske arbeid for menneskerettighetene er - som ellers - finansiering et avgj?rende sp?rsm?l. I land hvor det foreg?r massive menneskerettighetsbrudd, vil slik finansiering m?tte skje fra utlandet. Da oppst?r dilemmaet: p? den ene siden ?nsker enhver stat ? ha kontroll med pengestr?mmen inn i landet. P? den annen side er opposisjonen og dissenterne avhengig av st?tte utenfra. Erkl?ringen art. 10 fastsl?r - etter meget lange og harde forhandlinger - en slik rett, riktignok med den viktige begrensning at pengene bare kan brukes til fredelig opposisjon. Dessuten har staten adgang til ? regulere pengestr?mmen, p? ikke-diskriminerende basis."
"A quiet Norwegian from the University of Oslo"
Vi har bedt FNs h?ykommiss?r for menneskerettigheter, Mary Robinson, gi en vurdering av FNs nye erkl?ring og av Jan Helgesens innsats. Hun setter innsatsen inn i en personlig opplevd, dagsaktuell sammenheng:
"Last October, I attended a seminar on the protection of human rights defenders in Colombia. The seminar dealt with the risks faced daily by courageous men and women. The risks regrettably proved only too well-founded: the seminar itself received bomb threats and, since October, seven human rights defenders have been killed in Colombia alone.
It was therefore with some jubilation that the adoption of the Declaration on Human Rights Defenders was greeted last December by the General Assembly. The adoption followed 13 years of negotiations in a working group of the UN Commission on Human rights and was one of the outstanding successes of the 50th anniversary commemoration of the Universal Declaration of Human Rights.
The final sessions of the working group were chaired by a quiet Norwegian from the University of Oslo, Jan Helgesen. The path to eventual success was paved by the contribution of Professor Helgesen. In 1997, he produced a consolidated text, found by most delegates to be a balanced proposal which constituted an acceptable basis for compromise.
His energy, tenacity and dedication were an inspiration to all, especially human rights defenders.
Attacks on human rights will not cease unless we turn the Declaration into a living document. Together with my colleagues and human rights defenders themselves, I am studying ways of ensuring that the rights contained in the Declaration are honoured and observed by States. I hope and expect that Jan Helgesen will be part of this future work.
Mary Robinson
United Nations High Commissioner for Human Rights