Sigrun:
Sigrun n?rmer seg 50, men holder seg godt. Hun vokste opp i en s?rlandsby, var ivrig med i kristelige barneforeninger, senere i laget og i ungdommens misjonsforening, satt i styrer, arrangerte turer og gledet seg n?r noen nye kom med i bussen til leirstedet. En slags indre distansering begynte vel p? gymnaset, men det var f?rst da hun flyttet til Oslo og begynte ? studere, at hun gikk i religi?s passivitet. P? gymnaset fikk hun noen f?lelsesmessige og tankemessige problemer med fortapelsen, og hadde ikke noe ? stille opp da en skoleflink og litt truende humanetisk innflytter stilte sp?rsm?let i et frikvarter om hvordan en allmektig Gud kan tillate all lidelsen i verden og likevel v?re full av kj?rlighet. Men teologi var tross alt noe hun ikke var s? sterkt engasjert i.
Oppr?ret hennes mot den pietistiske foreningsarven var f?rst og fremst et livsstilsoppr?r. Hjemme ble hun nektet ? g? p? kino, unntatt hvis det var garanterte naturfilmer eller filmatisert bibelhistorie - som for ?vrig kunne v?re ganske saftig i cinemascope og r?dlige farger. Det ryktes blant oppr?mte venninner at hun hadde g?tt med leppestift sammen med ikke-kristne i byen p? kino en kveld, og hun kj?pte etter hvert flere plater med Beatles enn med kristne tostemte sangduoer fra de indre bygder. Da interessen for tungetale kom til byen og b?nnem?tene ble lengre, fikk hun det ikke helt til. Hun syntes det var flaut ? holde vitnesbyrd, og hun f?lte at de ordene hun hadde l?rt ? si, ble for store i munnen hennes.
Da hun kritiserte musikkvalget og m?teopplegget i ungdomsforeningen overfor en litt eldre mannlig leder, beklager jeg ? m?tte si at han taklet det uklokt og stilte sp?rsm?l ved om hun ikke egentlig var p? vei bort fra Gud. Hun hadde ikke akkurat tenkt s? grunnleggende, men kom etter hvert til at det var kanskje det hun var. Etter ? ha f?lt seg som en tilkortkommer i forhold til kristne krav et par ?r, begynte hun gradvis ? oppdage at hun egentlig var uenig i ganske mange av de herskende normer og oppfatninger i milj?et. Men hun hadde stadig nesten alle vennene sine der, og det var som sagt f?rst da hun skulle etablere seg som student i Oslo, at ukene gikk uten at hun tok kontakt med de lagsvenninnene som hadde reist ?ret i forveien.
I Oslo skjedde det mye sist p? 60-tallet, og hun var snart politisk aktiv langt ute p? venstrefl?yen - inntil hun gikk i passivitet ogs? der etter at hun hadde avsluttet studiene og f?tt jobb i Oslo-skolen. Det ? trekke seg ut av det politiske liv, hadde forresten mange likhetstrekk med tilbaketrekningen fra det kristelige foreningslivet, tenkte hun siden.
N? er hun tilbake i byen hun trodde hun hadde forlatt for godt, passe lykkelig gift og med to ten?ringsbarn, yrkesaktiv som ungdomsskolel?rer og med noen gode venninner, men uten kontakt med de jentene som ble boende i byen og som fortsatte med kristelig arbeid. Hun har forsiktig og litt nerv?s n?rmet seg kirken igjen, f?rst p? noen kirkekonserter i byens romslige hovedkirke, s? p? noen familiegudstjenester i sin egen bydel, der ungene sang, falskt og vidunderlig, bak transparenter som for opp og ned mellom himmel og jord. Fremdeles kan hun som ikke spesielt radikal feminist krympe seg over hva prester kan prestere ? skrive i avisen om feminisme, homofili og gjengifte (et ord hun bare finner i kaldt kristelig debattspr?k), men hun har truffet folk som ikke er s? ulik henne i kirken, og hun ble aldri ferdig med Jesus. I alle ?rene etter gymnaset ba hun n?rmest ordl?se b?nner n?r noe var vanskelig, og hun hadde et ?ndelig liv der Gud og Jesus, kj?rlighet og omsorg, men ogs? skyld og tilgivelse befolket hennes indre landskap. Det har v?rt et h?yst privat ?ndelig liv, som hennes hyggelige, men etter hvert noe fjerne og religi?st helt likegyldige ektemann aldri har f?tt se inn i. Hun ser at det er mye som kan bringe ungdommer ut p? skr?planet i den moderne byen, og ved siste valg stemte hun Kristelig folkeparti, full av motforestillinger, glad for at det er hemmelige valg i Norge, og med sterk anger da hun noen uker senere s? en fjernsynsdebatt om kirkem?te og homofili. Men det er noe med verdier som venstresiden ikke helt har f?tt tak p?, tenker hun. Hun er ellers full av motstridende f?lelser i forhold til kirken. Det beste er ? kunne sitte i en kveldsgudstjeneste og slippe prekenen. men samtidig ser hun jo at det faktisk er hyggelige og omsorgsfulle folk i milj?et, noen av dem har tilmed selvironi. Hun f?ler ingen trang til ? skifte ut sitt n?v?rende travle udramatiske liv med barn, l?rerjobb og gode venninnetreff og fly p? m?ter flere kvelder i uka. Hun lurer p? om det g?r an ? g? til gudstjeneste og nattverd av og til, uten ? m?tte ta hele pakken av kirkekaffe, ferdige meninger og atferdsm?nstre.
Fakta rundt Sigrun
If?lge Religionsunders?kelsen i 1991 sier omtrent 4 av 10 spurte at de har v?rt aktive i religi?se sammenhenger, men at de har sluttet med det. De fleste av disse har v?rt aktive i barne- og ungdomsarbeid og har g?tt i passivitet som ten?ringer eller i begynnelsen av 20-?ra.
Religionsunders?kelsen viser ogs? at mange av de som har trukket seg tilbake fra organisert kristen aktivitet, ikke kan peke p? noen spesiell grunn til det. Men av de som oppgir en grunn, er det omtrent dobbelt s? mange som peker p? milj?messige forhold som de som peker p? trosproblemer. Noen av de som g?r i passivitet, kommer tilbake igjen til organisert kristenliv i forbindelse med oppdragelse av egne barn, for eksempel som medhjelpere og tilh?rere i kristne barnekor, som speiderledere og lignende. En kvalitativ intervjuunders?kelse om religi?s passivisering, Fra ilden til asken av P?l Repstad (Universitetsforlaget 1984), tyder p? at kvinner som g?r i passivitet i langt st?rre grad enn menn beholder en privat kristentro.
Linda:
Linda (18) er s?kende og f?lger seg tiltrukket b?de av sjamanisme, astrologi og stille kirkerom. (Ill.-foto: St?le Skogstad)
Linda er 18, har den islandske artisten Bj?rk som favoritt, fryser store deler av ?ret p? navlen for skj?nnhetens skyld og ville sk?re h?yt p? enhver meningsm?ling om sympati for alternativ religi?sitet. Hun jobber i kiosk p? kveldene, leser alle horoskopene i alle ukebladene hun selger og ser X-files og andre okkulte serier hvis hun ikke jobber. Hun har v?rt forelsket i en pakistansk gutt og slitt seg igjennom noen sider i Koranen i den forbindelse, og samtidig er det fineste hun vet n?r bestemor p? landet synger salmer. Hun forbinder neppe noe med ordet postmoderne, men hun lever det ut, p? sitt vis. Hun synes Jahn Teigen er forholdsvis teit n?r han legger ut i Allers om sitt forrige liv, men lurer litt selv p? hva hun kan ha v?rt. Linda har nylig tegnet abonnement p? bladet Alternativt nettverk. P? interrail, som hun fikk lov til for f?rste gang i fjor, gikk hun alltid inn i ?pne kirker, tente lys og tenkte p? bestemor, gamle kj?rester og nye muligheter. Fremdeles er hun med sin mor p? kirkeg?rden p? julekvelden, nytt?rskvelden og allehelgenss?ndag og tenner lys p? bestefars grav. Hun har hatt alternativt livssyn p? skolen og lurte en stund p? ? la seg d?pe, men fant ut at hun mest ville gj?re det for ? tirre sine overveiende humanetiske foreldre, s? hun lot v?re. Hun er ?pen for at det er mer mellom himmel og jord enn en ser til daglig. Men samtidig har hun bare latter til overs for at et par av hennes mer r?lpete klassekamerater ble omtalt som satanister i lokalpressen for tre ?r siden, fordi de hadde drukket pils og deretter sk?ret et kors opp-ned i treverket p? gravkapellet. Hun vet bedre, de er noks? ynkelige sm?gutter som skal t?ffe seg. ?ret etter hadde de nazist?vler, til m?drene deres omsider s? tegnene og ordnet opp. N? er de igjen alminnelig r?lpete ungdom uten spesielt ideologisk ekstrautstyr, og det er i grunnen slik Linda har sett p? dem hele tiden.
Linda har funnet ut at hun er en ?ttendedel same og har l?nt b?ker p? skolebiblioteket om sjamanisme. Hun synes det h?res kult ut. Tanken har streifet henne at det kanskje er noe i slekta som hun er kalt til ? f?re videre, men hun tenker nok ogs? at det m? v?re ganske kjedelig ? sitte der og tromme i timevis, s? hun har sl?tt fra seg tanken om ? g? p? kurs. I det siste har hun tenkt mye p? hva hun skal bli. Noe med mennesker, tenker hun. Hun har f?tt en brosjyre for et kurs i healing, men det virket litt uklart hvilke yrker det kvalifiserte til. Dyrt var det ogs?, s? n? heller hun mer og mer til ? pr?ve ? komme inn p? barnevernsstudiet p? h?gskolen i hjembyen. Det blir nok det. Men f?rst vil hun p? en lang interrail!
Fakta rundt Linda
Mens det er en klar tendens til at kristen tro og deltakelse i kristen aktivitet stiger med alderen, er interessen for alternativ religi?sitet sterkest blant ungdom. Mange hevder at interessen for alternativ religi?sitet har ?kt i de senere ?r. Det er imidlertid vanskelig ? si noe presist om dette p? grunn av manglende sikre data f?r v?r egen tid. Interessen for teosofi, antroposofi og andre ?alternative ?retninger g?r over hundre ?r tilbake, og i v?r tid er det nok lett ? f? et overdrevent bilde av interessen i befolkningen. Mediene fokuserer gjerne p? det eksotiske og ekstraordin?re, og det hender konservative kristne ledere overdriver omfanget av de alternativreligi?se str?mningene for ? vekke til kristent motengasjement. Religionsunders?kelsen fra 1998 viser at 3 % av befolkningen er helt sikre p? at mennesker kan ha levd et tidligere liv, mens 2 % leser horoskoper regelmessig og synes det er viktig. Andelen i befolkningen som er interessert i alternativ religi?sitet, synes ? v?re lavere i Norge enn i andre land i de nordlige deler av Europa.
Ordliste til portrettene
Alternativt nettverk
Norsk tidsskrift etablert i 1992, opplag i 1999 16 000. Utkommer annenhver m?ned og er et viktig forum for alternativ religi?sitet, healing, selvutvikling, astrologi m.v. Tidsskriftet utgj?r en viktig annonserings- og dialogplass for dem som tilbyr kurs, gruppevirksomhet osv. innenfor alternativ religi?sitet. Det m? sies selv ? ha bidratt til utformingen av slike retninger i Norge, blant annet ved i sin redaksjonelle profil ? betone koblinger mellom ?kologisk ansvar og alternative livstolkninger.
Fortapelsen
En sentral forestilling, s?rlig i den vekkelsespregede utformingen av den kristne tradisjon, g?r ut p? at mennesker st?r overfor valget mellom ? bli frelst og ? g? fortapt, og at dette valget vil f? f?lger for livet etter d?den. De mer konkrete utformingene av hvordan f. arter seg, har variert ned gjennom kirkehistorien og i ulike kristne milj?er. Til tider har den kristne forkynnelse utpenslet ganske konkrete, billedrike og skremmende tilstander av f., med ulike former for tortur og med innslag av folkereligi?se elementer. I ?kende grad har imidlertid kristne forkynnere betont det symbolske ved bilder av f., og markert at f. f?rst og fremst er et liv uten Gud. En i norsk sammenheng mindre utbredt variant av l?ren om fortapelse, er den s?kalte annihilasjonsl?ren, som g?r ut p? at de som ikke blir frelst, blir utslettet etter d?den og ikke har noen eksistens. Det finnes ogs? andre oppfatninger i kirkens historie om livet etter d?den, jfr. den sk. apokatastasisl?re om at Gud i siste instans vil frelse alle. I nyere norsk kirkehistorie ble f. et sentralt diskusjonstema i den sk. helvetesstriden p? 1950-tallet, der hovedakt?rene var biskop Kristian Schjelderup og professor Ole Hallesby ved Menighetsfakultetet.
Laget
Dagligdags forkortelse for lokalavdelinger av Norges Kristelige Student- og Skoleungdomslag, stiftet i 1924 etter teologisk uenighet i det dav?rende Norske Studenters Kristelige Forbund ved Universitetet i Oslo, der den liberale formannen Kristian Schjelderup ble utfordret av den konservative professor Ole Hallesby ved Menighetsfakultetet. Schjelderup ble gjenvalgt, og mindretallet br?t ut og dannet en ny organisasjon. L. ble snart st?rre enn Forbundet, b?de i antall medlemmer og antall virksomhetssteder og har v?rt det siden, men har hatt noe stagnerende medlemstall i de senere ?r.
Vitnesbyrd
Muntlig bekreftelse av kristendommens betydning og verdi, gjerne i form av tale eller sang, og gjerne med vekt p? erfaringer om hva kristendommen har betydd for en personlig. ? holde v. har tradisjonelt v?rt et innslag p? m?ter i kristne sammenhenger i Norge, s?rlig i frikirker og kristelige organisasjoner. En vanlig utforming av v. har v?rt ? ta utgangspunkt i et bibelsitat og utdype hva bibelordet har betydd i ens eget liv.
Er Linda for lett og Sigrun for tung?
P?l Repstad intervjuet av Johan L. T?nnesson
Apollon: - Din eneste representant for alternativ religion er en jente med naken navle som framst?r som en ?light-utgave? av de religi?se. Hvor representativ er hun?
Repstad: - Vi har forskningsmessig belegg for ? hevde at det finnes sv?rt f? personer i Norge med et dyptgripende forhold til alternativ religi?sitet. Det er vanlig at deres engasjement er ganske privat og flyktig. Noen av mine kolleger har ellers p?pekt at de ?alternative? ofte er mer konsumenter enn kirkegjengerne: Den organiserte religionsut?velsen, om du vil, foreg?r i bokhandler og p? kurs i stedet for i gudshus.
Apollon: - Er din egen skepsis med p? ? danne dette portrettet?
Repstad: - Nei, selv har jeg sans for Linda. Hun er s?kende og langt fra fanatisk. Jeg tror ikke det fra min side er snakk om en kirkelig basert skepsis til noe ukirkelig, jeg h?per iallfall ikke det i en faglig sammenheng. Men det kan nok tenkes at det mer er den lett aldrende professor som er overb?rende overfor et meget ungt menneske, jeg ser det n?r jeg n? leser igjennom mitt eget portrett av Linda. Hvis jeg ellers skal trekke inn personlige synspunkter, mener jeg nok at tilhengere b?de av kristendom og humanetikk b?r kunne gj?re felles sak mot det bevisst irrasjonelle og verdensfravendte som kan prege enkelte ?alternative?.
Apollon: - Det har foreg?tt en debatt mellom deg og det religionsvitenskapelige milj?et ved Universitetet i Bergen om hvordan dere forskere forholder dere til alternativ religi?sitet.
Repstad: - Ja, vi har hatt en liten disputt. Det er drevet mye god forskning om alternativ religion i Bergen, men jeg har kritisert milj?et for ? gj?re fenomenet viktigere enn det er. Forskerne har skrevet ting som kan tolkes slik at dette er omfattende og voksende former for religi?sitet, og jeg har ment at vi ogs? m? interessere oss for tallenes tale. Den talen viser at ?Linda? tilh?rer en liten minoritet.
Apollon: - Du har portrettert to kvinner denne gang. Hvilke forskjeller har du funnet p? kvinner og menn?
Repstad: - Selv om kvinnene er mest religi?st engasjert, er ikke forskjellene s?rlig store n?r vi sp?r hva kvinner og menn tror p?. Men at kvinner er mer aktive i organisert religi?st liv, er godt stadfestet. Her er det for ?vrig en selvforsterkende tendens: Kvinnedominerte milj?er rekrutterer flest kvinner.
Apollon: - Er det kvinners natur ? v?re religi?se?
Repstad: - Jeg tror ikke naturforklaringer har noe for seg her. Men i og med at kvinner jevnt over har flere omsorgsoppgaver enn menn, kommer de tettere inn p? slike grunnleggende prosesser som at nytt liv blir til eller ebber ut. Med omsorg for syke f?lger ogs? opplevelsen av hjelpel?shet. Alt dette er egnet til ? aktivisere religi?se tanker og f?lelser.
Apollon: - I forrige nummer presenterte du den trofaste bedehuskvinnen Tomine (80). Kommer Sigrun til ? bli en ny Tomine p? sine eldre dager?
Repstad: - Det er lite sannsynlig. For Sigrun har v?rt i opposisjon nettopp til det Tomine st?r for. Hvis Sigrun skal begynne ? vanke p? bedehuset, m? nok bedehuset endres ganske kraftig f?rst.
Apollon: - Hva gir Sigrun selv som forklaring p? sin trofasthet mot Jesus? Hun har jo b?de v?rt venstreradikal aktivist, feminist og skuffet iakttaker av kirken ...
Repstad: - Jeg tror hun vil skille ganske sterkt mellom Jesus og kirken. Hun lar ikke Jesus hefte for alt galt kirken har gjort. Sannsynligvis er hun glad i ? lese om Jesu oppr?r mot fariseer og skriftl?rde.