Beundring og skuffelse

Afrikanske blikk p? europeeren og Europa:

Dette er noen stereotypier av europeere som gjerne g?r igjen i afrikansk litteratur og muntlige fortellinger fra v?rt ?rhundre. Bildet av europeeren varierer selvsagt mye mellom forskjellige land, mellom landsbygd og by, gammel og ung, akademiker og analfabet, og mellom den som har v?rt i Europa og den som aldri har m?tt en europeer.Hvilken europeer og hvilket Europa man snakker om, er ogs? avgj?rende. Med fare for ytterligere ? generalisere og forenkle eksisterende stereotypier, tar vi likevel sjansen p? ? vise fram enkelte afrikanske bilder av europeeren og av Europa. Vi f?r en advarsel med p? veien av professor og Afrika-kjenner Aud Talle ved Etnografisk museum, Universitetet i Oslo.- Det finnes knapt et ensartet Europa-bilde blant afrikanere som for eksempel v?rt Afrika-bilde, sier Talle, og understreker at dette ikke betyr at det ikke finnes stereotypier av europeere. Hun mener bare at disse ikke er afrikanske i videste forstand.- Mange ungdommer i byene ser p? Europa som et land med sjanser til utdanning og jobb, mens mange eldre ser p? det europeiske som roten til moralsk forfall og ulydighet blant kvinner og unge. Andre igjen har hatt s? liten kontakt med europeere at de ikke har dannet seg noen oppfatning. ? s?ke etter noe som er typisk afrikansk, kan v?re med p? ? vedlikeholde stereotypier vi allerede har, sier Talle

P? n?rt hold og p? avstand

I sin studie av bildet av europeeren i muntlige, afrikanske fortellinger finner den franske folkloristen Veronika G?r?g-Karady tre innfallsvinkler som g?r igjen: 1. Europeeren som del av koloniherred?mmet i Afrika i m?te med afrikanere, 2. Europeeren p? hjemmebane i Europa, som man forestiller seg livet hans via radio, aviser, l?reb?ker i skolen, film, og 3. Europeeren som imperialist og fiende av afrikaneren, slik han framstilles i pressen av enkelte opposisjonspartier. S?rlig l?reb?kene brukt av kolonimakten - i utgangspunktet rettet mot europeiske elever - har, if?lge G?r?g-Karady, v?rt med p? ? skape et idealisert bilde av de hvite og en f?lelse av ikke ? strekke til blant de svarte elevene.At kolonitiden har satt dype spor i mange afrikaneres holdning til europeerne, er det knapt n?dvendig ? nevne. Mens franskmennene, forenklet sagt, ville gj?re afrikanerne til franskmenn bare de l?rte seg de viktigste franske kodene, framstod britene p? en enda tydeligere m?te som herrefolk med en st?rre avstand til afrikanerne i sine kolonier, som ikke p? samme m?te fikk ?tilbud? om ? bli engelskmenn.If?lge G?r?g-Karady er det ett bilde av europeeren som dominerer over alle de andre: Bildet av en teknikkens og teknologiens mester, overlegen afrikaneren. En slags Homo Faber, som produserer ting som b?de kan v?re til stor nytte og ting som kan f?re til destruksjon. Det er to motstridende f?lelser som dominerer afrikanernes bilde av Europa og europeerne: P? den ene siden nesegrus beundring. P? den andre siden avstandstaken, skuffelse og f?lelsen av ? ha blitt tr?kket p?. Dette beskrives godt i Ferdinand Oyonos klassiker : Houseboy (1956), hvor vi f?lger tjeneren Toundis utvikling fra beundrer av de hvite - via erkjennelsen av de hvites virkelige ansikt - og inn i d?den.

I samme b?s

- I utgangspunktet generaliserer vi n?r det er snakk om europeere og putter alle i samme b?s, p? samme m?te som dere europeere gjerne gj?r n?r dere snakker om afrikanere, sier medieforsker Nkosinathi Ndlela fra Zimbabwe, stipendiat ved Institutt for medier og kommunikasjon ved Universitetet i Oslo.- De fleste i Zimbabwe skiller ikke mellom for eksempel engelskmenn og franskmenn, eller mellom om man er europeer eller amerikaner. Det at man er hvit, er det som betyr noe. Og det ? v?re hvit, betyr at man har makt.Som gutt s? Ndlela voldsomt opp til europeerne.- For meg var enhver europeer en arbeidsgiver eller en potensiell velgj?rer. Europeerne kunne redde oss fra fattigdommen. Europeerne var i besittelse av maktgjenstander som radio, bil, fly, penger, all slags industri. Min dr?m var ? komme til Europa, der det ikke fantes fattigdom og alle hadde det bra, smiler Ndlela, og hevder at sv?rt mange afrikanere fortsatt har den samme visjonen. For ham var alle som var hvite, en slags opph?yde mennesker, helt til han selv begynte p? universitetet og s? at ogs? hvite m?tte slite for ? tilegne seg kunnskap, og at han kunne oppn? like gode karakterer som dem.Da Ndlela senere kom til Europa og s? hvite som sov p? gata, tigget og led n?d, fikk bildet han hadde hatt av europeere, seg en skikkelig tr?kk. At hvite ogs? kunne v?re underklasse, var helt nytt for ham.

Hvite liv og ?hvite? svarte

Side om side med det opph?yde bildet Ndlela som gutt hadde av europeeren, levde imidlertid ogs? bildet av europeeren som undertrykker, som en som brukte makten sin til ? utnytte de svarte, som den som oppfant rasismen.- Rasisme og apartheid eksisterer fortsatt hos oss. De hvite lever fortsatt sine hvite liv i Zimbabwe og blander seg ikke med de svarte, sier Ndlela, som m?tte til Europa for p? vanlig m?te ? bli kjent med hvite, som forskjellige individer.Mange svarte har siden Ndlela var gutt, kommet i viktige posisjoner i Zimbabwe. Men stereotypien om at det er de hvite som har makten, henger igjen i spr?ket. En sjef, selv om han er svart, er p? lokale spr?k referert til som ?min hvite mann?. Egentlig ikke s? rart, synes Ndlela. For mange nyrike svarte lever i den hvite manns kvartaler, kj?rer samme bil som ham, har samme type penger som ham. En vakker, svart kvinne i Zimbabwe er ogs? gjerne referert til som ?en hvit kvinne?. Hun er vakker ut i fra det europeiske idealet: Lys i huden, slank som en europeer, ikke slik afrikanske kvinner flest er bygd.- S? vi er sterkt merket av de europeiske bildene, sier Ndlela. P? universitetet kalte han og medstudentene de svarte som ville v?re mest mulig lik de hvite, for ?nesebrigaden? - fordi de snakket engelsk gjennom nesen som britene. Selv tilh?rte han den fl?yen studenter som mente at det ? v?re svart og afrikansk ,er noe ? v?re stolt av og bygge opp under. N?r Ndlela har hatt med seg hvite kolleger fra Europa til landsbygda i Zimbabwe, f?r han imidlertid fortsatt erfare at bare det ? v?re hvit for mange afrikanere kvalifiserer for at man kan l?se alle slags problemer.- Det er nesten ingen grenser for hva mange tror mine europeiske kolleger er i stand til ? utrette. At afrikanere ogs? har funnet opp ting og utrettet ting, synes mange ? ignorere. Troen p? egne krefter er ikke overdreven, smiler han.

Slu strateg

Underlegenhetsf?lelsen Ndlela beskriver fra Zimbabwe, er ikke noe Drissa Diallo fra Mali, farmas?yt og stipendiat ved Farmas?ytisk institutt, kjenner seg spesielt godt igjen i.- Jeg har aldri sett meg selv som underlegen i forhold til europeerne, selv ikke som gutt og tror ikke det er et bilde som er s? dominerende i Mali. Men folk har mange bilder og stereotypier av europeeren, eller den hvite. I ?ynene til folk flest er alle hvite like, om de er engelske, franske eller amerikanske, sier Diallo.Et bilde Diallo tror er typisk, er synet p? europeeren som logiker og som strateg, som en som tenker langsiktig og alltid oppn?r det han har satt seg som m?l.- S?nn sett er han ofte skrittet foran afrikaneren, som ikke er s? slu. Jeg har sett franskmenn sette lokale maktpersoner opp mot hverandre fordi det passet inn i en langsiktig strategi de hadde om selv ? oppn? makt. F?rst i etterkant har jeg forst?tt hvor langsiktig de har tenkt, sier Diallo.- Mitt bilde av europeeren fra jeg var liten, er at det er en som er villig til ? sette alt p? spill for ? oppn? det han ?nsker, smiler han. Diallo beskriver europeeren som en slags robot, ferdig programmert, i forhold til afrikaneren som er mer glad i ? improvisere. Europeere han m?ter, stiller alltid med penn og tidsplanlegger for ? plotte inn avtaler. De g?r fort uten ? se seg omkringeller stoppe for ? snakke med folk, og de blir stresset hvis ikke alt skjer som planlagt. Tiden sin er noe de er gjerrige p?. De har ikke engang tid til ? ta vare p? sine egne foreldre og slektninger. I Diallos hode har europeeren et monotont liv.

Europa skuffer

Som Ndlela hadde Diallo som barn og ungdom et idealisert bilde av Europa f?r han selv f?rste gang kom dit.- I Europa var alt vakkert. Alle hadde penger. Ingen led n?d. Alle spiste nok og riktig mat. Europa var et sted vi alle ville reise til. I Europa var det demokrati. Det var et idealsamfunn der alt fungerte. Administrasjon og helsevesen - alt gikk p? skinner, forteller Diallo. Det eneste han i ettertid synes stemmer med bildet han hadde, er at helsevesenet i Europa er p? topp.- Ellers synes jeg produksjon og masseproduksjon i Europa i altfor stor grad styres av profitthensyn. Jeg f?ler meg ikke trygg p? maten jeg putter i munnen i Europa. Den er proppet full av tilsettingsstoffer. At Europa n? har kriget p? eget omr?de, var noe jeg aldri hadde trodd kunne skje i den s?kalte siviliserte verden. I Europa snakker man mye om fred, men det som virkelig teller, er penger og utvikling av nye v?pen, sier Diallo.

Djevelen selv

- I Mali beskriver vi djevelen som hvit, med langt h?r og som veldig vakker. Med andre ord: Europeerne er djevelen selv, ler Diallo, og peker samtidig p? at djevelen sett med europeiske ?yne stort sett er svart. Det er ogs? vanlig ? sammenlikne de hvites ansikt med en liten r?d ape. De r?de eller rosa ?rene - og det at de hvite r?dmer - er ogs? noe mange synes er underlig. Og ?ynene beskrives som katte?yne.- Katten er, som vi vet, kjent for ? se best om natten, sier Diallo med et megetsigende blikk.

?

Kilder:

?

• - Milbury-Steen, Sarah L.: European and African stereotypes in twentieth-century fiction. New York University Press 1981, New York, London
• G?r?g-Karady, Veronika: Noirs et blancs: Leur image dans la litt¨¦rature orale africaine, ¨¦tude-anthologie, Soci¨¦t¨¦ d`¨¦tudes linguistiques et antrophologiques de France. SELAF, 1976, Paris
• Oyono, Ferdinand: Houseboy Originaltittel: Une vie de boy, Julliard, 1956, Paris
• Samtale med Ingse Skattum, f?steamanuenis, Klassisk og romansk institutt