Kj?re nye studenter
Dere g?r n? inn i en ny - og p? mange m?ter den viktigste - periode i deres liv, en tid som blir avgj?rende for resten av livet. Et universitet er noe helt annet enn en skole, og dere vil bli m?tt med store krav og utfordringer, men ogs? rike opplevelser.
Et universitet har som sine viktigste oppgaver ? drive forskning og undervisning. I tillegg sier universitetsloven at vi har ansvar for ? formidle kunnskap om v?r virksomhet, og for ? utbre forst?else for vitenskapens metoder og resultater.
Ved de norske universiteter er forskning og undervisning likestilte virksomheter. De fleste av v?re vitenskapelig ansatte skal bruke like mye tid p? forskning som p? undervisning, og undervisningen skal som hovedregel v?re forskningsbasert. N? betyr ikke forskningsbasert undervisning at dere bare skal f? servert l?rerens siste forskningsresultater. Men det betyr at innholdet i undervisningen m? ha en viss n?rhet til forskningen, at den m? v?re à jour med de nyeste forskningsresultater p? omr?det, og ta opp de sp?rsm?l som de fremste forskere arbeider med. Det m? ogs? v?re et krav at l?reren selv har arbeidet med vitenskapelige problemstillinger og vet hva forskning inneb?rer av m?ysommelig arbeid, med slit og feilslag. En person som selv forsker, har f?tt en form for 澳门葡京手机版app下载ing mot lettvinte l?sninger og mot popul?re formuleringer som ikke i tilstrekkelig grad er basert p? prim?rmateriale.
Det er derfor viktig - b?de for samfunnet og for studentene - at v?re l?rere faktisk f?r forske s? meget som de b?de har rett og plikt til. Universitetet i Oslo har i l?pet av de siste ti ?rene hatt en meget sterk ?kning i antallet studenter, og dette har f?rt til at undervisning og veiledning i perioder har g?tt sterkt ut over tiden til vitenskap. Vi s?ker ? hindre at det skal skje.
I den siste tiden er det reist sp?rsm?l om ikke universitetene b?r overlate lavere grads undervisning til h?yskolene, slik at vi kan konsentrere oss om h?yere grads undervisning og forskerutdanning. Det kan nok v?re riktig at de statlige h?yskolene overtar noe av denne lavere grads undervisning i universitetsfag - og det skjer allerede. Men det er et sterkt og godt begrunnet ?nske fra alle v?re fagmilj?er at universitetet skal ha hele l?pet, fra begynnelsen p? lavere grad til den ferdige doktorgrad. Dette muliggj?r de brede fagmilj?er som er fruktbringende b?de for studentene, for forskning og for forskerutdanningen.
Universitetet m? ?ve kritikk
En s?rlig viktig oppgave som ikke er nevnt i loven, er universitetets kritiske funksjon. Det kan sies at denne kritiske funksjon skal v?re innebygd i alle v?re tre hovedoppgaver: forskning, undervisning og formidling. I et utkast til v?r n?gjeldende strategiske plan skrev jeg at universitetet m? ha frihet til ? ?ve kritikk overfor enhver etablert sannhet og alle samfunnsmessige institusjoner. En av mine medarbeidere laget en tykk kr?llstrek ved denne setningen og stilte sp?rsm?let: Skal universitetet virkelig kritisere domstolene? Svaret er utvilsomt ja, og setningen st?r uforandret i planen. Ogs? studentene skal ?ve kritikk, overfor alle etablerte sannheter, overfor alle samfunnsmessige institusjoner og overfor universitetet og professorene. Men kritikken b?r v?re basert p? et faktagrunnlag og ikke p? rene myter.
Frihet og uavhengighet er grunnleggende betingelser for universitetenes virksomhet. Hos oss fastsl?r loven at vi ikke kan gis p?legg om innholdet i undervisningen og i forskningen. Denne akademiske frihet m? ogs? inneb?re at den enkelte forsker fritt kan velge tema for sin forskning. I andre land har det v?rt domstolenes oppgave ? sl? dette prinsippet fast. I en amerikansk h?yesterettsdom sies f?lgende gylne ord: ?Teachers and students must always remain free to inquire, to study and to evaluate, to gain new maturity and understanding; otherwise our civilization will stagnate and die.?
Det frie ordet er livsgrunnlaget
Kjernen i den akademiske frihet er ytringsfriheten. Den er en menneskerett for alle, sl?tt fast i de sentrale menneskerettskonvensjoner. Men for et universitet er den frie tanken og det frie ordet selve livsgrunnlaget. Derfor er forsvaret av ytringsfriheten en yrkesmessig og en moralsk forpliktelse for alle som h?rer til ved et universitet. I dette forsvaret har norske studenter tidligere satt livet inn. Og i dette forsvaret for ytringsfriheten kjemper studenter fremdeles i flere land.
Det er riktignok visse grenser for ytringsfriheten, satt blant annet av hensyn til det enkelte menneskets privatliv, til s?rbare minoriteter eller samfunnets sikkerhet. Men dette er unntakene. Og et universitet m? v?re p? vakt s? ikke unntakene brer seg. Her st?r universitetene side om side med forfattere, med pressen og med andre forsvarere av det frie ord.
Men s? m? det tilf?yes: N?r du krever frihet for deg selv, m? du ogs? ?nske andres. De allment anerkjente oppfatninger har sjelden noen vanskeligheter med ? slippe fram. Husk at ytringsfrihet f?rst og fremst er frihet for de meninger vi avskyr. Det er et av rettsstatens vanskeligste sp?rsm?l hvor langt vi skal tillate ekstreme grupper med et annet verdigrunnlag ? arbeide for sine avvikende synspunkter. Vi skal bekjempe slike meninger i ?pen debatt. Men s? lenge straffelovens grenser ikke overskrides, m? alle meninger ha mulighet til ? komme til orde p? universitetet. Jeg vil legge studentene dette p? hjertet: ikke la deres kanskje rettmessige harme overfor ut?lelige oppfatninger f?re til at dere glemmer ytringsfriheten.
Det blir sagt at mange utsagn krenker menneskeverdet og at man da verner de grunnleggende menneskerettigheter ved ? nekte opphavsmennene en talerstol. Man har kritisert den ?pne holdning jeg her har gitt uttrykk for, og man har hevdet at dette i bunn og grunn er et sp?rsm?l om menneskerett og ikke ytringsfrihet. Men ogs? selve ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerett!
Ordet, argumentene, den engasjerte debatt skal v?re v?re v?pen i kampen. Arne Garborg ga oss perspektivet og strategien:
Men vita skal me / og vona visst/ at ?nd m? vinna / p? troll til sist.
Studentene skal st? for noe
Ytringsfriheten motsvares av en norm om toleranse. Men det kan v?re kort avstand fra toleranse til likegyldighet. Det er ikke nok ? tolerere andres synspunkter, man m? selv st? for noe. Universitetet i Oslo venter av sine studenter at de st?r for noe. Vi venter at dere g?r inn i deres tid og p? alvor tar inn over dere samfunnets viktigste sp?rsm?l. Jeg sier ikke hva dere skal mene. Men jeg sier at dere skal mene noe. Og jeg ?nsker meg mange forskjellige meninger.
Studentene er representert i alle organer ved universitetet som har beslutningsmyndighet, og studentene skal h?res i alle saker som ang?r dem. Dette studentdemokrati er for oss en selvf?lge, og har lang tradisjon ved Universitetet i Oslo. Det er mitt sterke ?nske at mange studenter ogs? engasjerer seg i styringen av universitetet, f?lger med i hva de tillitsvalgte gj?r, og i det minste gir uttrykk for sine meninger i valgene. Bare da f?r vi et aktivt og levende studentdemokrati. Studentenes tillitsvalgte har n? f?tt sitt eget hus midt p? campus Blindern, i en gammel brun trevilla. Ikke v?r redd for ? opps?ke dem der!
Sprelsk institusjon
Universitetet i Oslo er landets - ja, Nordens - st?rste universitet. Det var ogs? landets eneste universitet fram til 1946. Alt dette har gitt oss store forpliktelser, blant annet til ? ta vare p? det verdifulle i v?re tradisjoner. Det gir oss et ansvar for en meget stor faglig bredde, og et s?rlig ansvar for mange sm? fag. Vi skal ogs? vedlikeholde og styrke flere museer og vitenskapelige samlinger enn noe annet norsk universitet. Noen sier at v?r st?rrelse og alder gj?r oss til en sidrumpa institusjon. Jeg sier: Tro ikke p? dem! Universitetet er en sprelsk institusjon med meningssterke mennesker, fylt av levende milj?er som bobler av ideer og initiativer. Og vi venter av dere at dere bidrar til ? skape liv og r?re.
De fleste av dere vil avslutte yrkeskarrieren f?rst mot midten av det neste ?rhundre, og da i et samfunn som er dramatisk endret. Vi kan ikke gi dere all den kunnskap dere f?r behov for i l?pet av yrkeslivet. Men vi kan l?re dere hvordan dere skal l?re. Mange hevder at den teknologiske utviklingen vil f?re til at universitetene slik vi kjenner dem i dag, vil d? ut, og at vi f?r virtuelle universiteter hvor studenten sitter hjemme med sin datamaskin. Slik g?r det neppe. Det er riktig at universitetene i ?rene fremover b?de i forskning, utdanning og organisasjon vil benytte informasjonsteknologien i en ganske annen utstrekning enn i dag, og at de derfor p? mange m?ter vil bli sv?rt annerledes. Men universitetene med sitt faglige og sosiale fellesskap mellom student og l?rer, mellom studenter innbyrdes og mellom l?rere innbyrdes vil best?. Maskiner kan ikke erstatte det levende l?rings- og forskningsmilj? som eksisterer p? en universitetscampus. Ogs? fremtidige generasjoner vil nok f? oppleve universitetet ?live?.
Mangfoldig faglig meny
Mange av de store problemer og konflikter som dere skal v?re med p? ? l?se, er for komplekse for ett fagomr?de alene. Det gjelder b?rekraftig utvikling, ukontrollert vekst av storbyene, overbefolkning og flyktningsp?rsm?l, for ? nevne noen omr?der som krever tverrfaglig kompetanse og arbeid i team. Det betyr at v?re studenter - ogs? de som har valgt et profesjonsstudium - i st?rre grad enn hittil b?r trenes i prosjektarbeid og interessere seg for andre fag enn det som er hovedvalget. Jeg kjenner en medisinerstudent som tar hovedfag i idéhistorie, en jusstudent som har mellomfag i historie, en matematikkstudent som for ?yeblikket studerer psykologi, og mange andre som benytter seg av universitetets mangfoldige faglige meny. Jeg vet ikke om foreldrene eller samboerne er s? veldig begeistret. Men rektor er det, og jeg vil oppfordre dere til ? tenke over i hvilken utstrekning dere kan ha glede og nytte av v?rt mangfoldige tilbud.
Bruk vingene!
Universitetet krever innsats av sine studenter. Det dreier seg om arbeid. Men ogs? om noe mer - om engasjement, kreativitet, selvstendighet og om mot til ? vise dette. Skal dere vokse, m? dere v?re villig til ? ta en risiko - ved ? stille sp?rsm?l som kan avsl?re kunnskapsmangel og feiltenkning, ved ? hevde meninger som kan v?re ukorrekte i egen vennekrets, ved ? foresl? nye l?sninger som kan vise seg ufruktbare.
Jeg kan huske over f?rti ?r tilbake, da jeg selv sto der dere st?r n?, med hvit kjole og sort duskelue og h?rte p? rektor Frede Castberg tale. Han siterte Wergeland:
V?r i Et og Alt dig Selv. / Det er Sejrens Kunst, min Sjel! Som Stefanen mellem Stene / maa du staa, om selv alene.
Og n? vil jeg som rektor sitere Wergeland for dere. Han beskriver hvordan den unge ?rn flyr for f?rste gang, og dalen ligger skremmende dypt nede.
... Det er Flugt! / Thi f?rste Gang blev Modet brugt.
Senere kan den rolig seile om p? kloden. Men:
Den f?rste Flugt, skj?ndt mindre h?j / var herligst dog; thi selv han fl?j.
Fra universitetets side kaller vi p? dere. Kast dere ut, i faget og i studentlivet. Bruk vingene!
Bildet: Henrik Wergeland (Universitetsbiblioteket)