I likhet med Dagfinn F?llesdal mener Widerberg at fremragende forskning er forskning som gir ny innsikt.
- Slik forskning er opphav til nye erkjennelsesm?ter, den f?r oss til ? se nye m?nstre og sammenhenger. Den kan v?re av ulik type, men den m? gi oss ny forst?else. Den beh?ver ikke ta for seg et nytt materiale, det kan v?re gammelt materiale som framtrer p? en ny m?te, sier hun.
Sosiologiprofessoren er opptatt av at de som vurderer andres arbeid, skiller mellom de ulike niv?ene forskerne befinner seg p?. Man skal ha ulike forventninger til for eksempel hovedfagsavhandlinger, doktoravhandlinger og etablert forskning, selv om det skal stilles krav til vitenskapelighet p? alle niv?er.
Skaperen av 1800tallets positivisme, den franske filosofen Auguste Comte (1798-1857), som ogs? regnes som en av grunnleggerne av sosiologien. Karin Widerberg ser flere uheldige konsekvenser av positivismens tradisjonelt dominerende posisjon i faget.
- Det kan lett bli slik at de som har holdt p? med forskning lenge og har h?ye krav til seg selv og andre p? tilsvarende niv?, ikke i tilstrekkelig grad tenker over hvilke krav man b?r ha til studenter, sier hun, f?r hun selv reflekterer over hva som er fremragende forskning p? hovedfagsniv?.
- Det er lettere for hovedfagsstudenter ? prestere slik forskning hvis de gj?r et eget empirisk arbeid. Da har de muligheten til ? gripe fatt i noe som kan v?re opphav til en ny m?te ? se et fenomen p?. Hvis de kun driver med teori, blir det helst til at de bare refererer det som er skrevet av teoretikere. I samfunnsvitenskapene m? man v?re moden og belest om man skal kunne bidra med ny teoretisk innsikt.
Metoderikdom og uklare kriterier
Som i en rekke andre fag innen samfunnsvitenskap og humaniora, fins det en stor teori og metoderikdom i sosiologien. Ulike forskere kan anvende helt forskjellige metoder, som igjen kan basere seg p? forskjellige virkelighetsoppfatninger: For eksempel vil noen sosiologer mene at virkeligheten er sosialt konstruert, mens andre i st?rre grad vil ta virkeligheten for gitt, som noe vi kan gripe uavhengig av spr?ket. Mangfoldet av tiln?rminger gj?r det vanskelig ? gi klare og avgrensede kriterier for god forskning, mener Widerberg.
- Det er en av bekymringene i et fag som sosiologi at vi har s? mange ulike angrepsm?ter. Det gj?r at det blir usikkert hva som egentlig er kriteriene for god og d?rlig forskning. Det er et mye usikrere felt enn medisin og naturvitenskapene. Naturvitere har ofte problemer med ? forst? at vi kan ha doktoravhandlinger som ikke blir godkjent n?r doktorandene har hatt veiledere og gjort det de skal. For naturvitere ligger det i kortene at arbeidet i s? fall blir godkjent. I deres fag har man vanligvis mer avgrensede metoder. I medisinsk forskning er det uakseptabelt ? bryte med klart avgrensede m?ter ? g? fram p?. Annerledes tiln?rminger ansees som ?alternative? og uvitenskapelige.
Vurderes p? sine premisser
Med det mangfoldet av tiln?rminger som kjennetegner sosiologien, blir det viktig ? kunne vurdere andres forskning ut fra det teoretiske perspektivet som arbeidene er utf?rt innenfor.
- Sp?rsm?let er hva man kan og har rett til ? uttale seg om ut fra den kunnskapen man har produsert. N?r jeg sitter i bed?mmingskomiteer og kommisjoner og tar for meg mange avhandlinger skrevet i forskjellige teoretiske perspektiver, anlegger jeg ikke ett bestemt perspektiv for ? vurdere de ulike arbeidene. Jeg ser p? en avhandling ut fra dens perspektiv og vurderer om den oppfyller de fordringene til kunnskap som f?lger med dette perspektivet, sier Widerberg. Hun poengterer at det er et kjennetegn ved god forskning at forskeren diskuterer sine premisser og reflekterer over hvordan andre observasjoner kunne ha framkommet hvis et annet perspektiv hadde v?rt anvendt.
- Vil ikke mange forskere v?re tilb?yelige til ? vurdere andres arbeid ut fra perspektiver man selv foretrekker?
- Det hender. Man kan jo mest om sine ?egne? perspektiver. Men jeg synes det er problematisk n?r man gj?r dette.
Ulike idealer - ulike kriterier
Til tross for fagets metoderikdom har sosiologien hatt et dominerende perspektiv som fortsatt setter sitt preg p? faget - det som i grove trekk kan kalles en positivistisk kunnskapstradisjon. Den kjennetegnes blant annet av tanken om at man skal holde seg til erfaringsmessige, og helst m?lbare, kjensgjerninger. Widerberg har reflektert mye over konsekvensene som dette vitenskapsidealet har hatt i faget, og hun ser flere uheldige sider.
- Jeg merker at hovedfagsstudentene lider av at faget har hatt en dominerende positivistisk tradisjon, som har bygd p? en forestilling om naturvitenskapelig forskning. Positivismen har hatt bestemte syn p? hva slags kunnskap som skal produseres og hvordan den skal produseres. Viktige begreper har v?rt ?validitet? - at noe m?ler det som det skal m?le, ?representativitet?, at det er representativt for den gruppen som det har til hensikt ? representere. Og ?objektivitet?, som blant annet handler om at kunnskap skal v?re gyldig uavhengig av hvem som har produsert den, slik at forskerens rolle i prosessen skal v?re mer eller mindre uvesentlig. Alle disse kriteriene for hva vi mener er god forskning, h?rer hjemme i en positivistisk kunnskapstradisjon. Og de har v?rt mest brukt av dem som driver med kvantitativ forskning - forskning med store utvalg som ofte bearbeides maskinelt og der forskeren er ute etter m?lbare st?rrelser: hvor mange som tilh?rer arbeiderklassen, hvor mange kvinner som har v?rt utsatt for seksuelle overgrep, osv.
- Problemet er at denne tradisjonens kriterier for god forskning ikke direkte kan overf?res p? s?kalt kvalitativ forskning. Forskerens rolle er her aldri uvesentlig. Tvert imot er forskerens forst?else og handling helt avgj?rende for den kunnskapen som produseres. Hun verken kan eller b?r v?re ?objektiv? i tradisjonell forstand. Begreper som ?objektivitet?, ?representativitet? osv. er lite fruktbare n?r man er ute etter betydningen av noe: hva det inneb?rer ? v?re arbeiderklasse, hva slags fenomener eller handlinger seksuelle overgrep er. Jeg mener ikke at slike forskere ikke skal fundere like n?ye over hva de kan uttale seg om p? bakgrunn av sine funn. De skal for eksempel kunne sp?rre om dette er noe som gjelder flere enn dem de har intervjuet. Disse diskusjonene m? de likevel ta, men de kan ikke anvende de samme begrepene som innen kvantitativ forskning.
Men siden den positivistiske tradisjonen har v?rt dominerende og lagt kriteriene for vitenskapelighet, er det if?lge Widerberg slik at de som velger en kvalitativ tiln?rming, f?ler at de m? forsvare sin forskning.
- Hovedfagsstudenter sliter med disse tingene, fordi det enn? ikke er artikulert motsvarende kriterier for kvalitativ forskning. Det b?r gj?res, fordi n? m? hver og en st? opp mot hele det positivistiske vitenskapsidealet og forsvare sin posisjon, sier hun.
Kvalitative krav til kvantitativ forskning
Dette vitenskapsidealets dominans har andre konsekvenser som Widerberg synes er enda mer problematiske:
- Man stiller ikke liknende krav til dem som arbeider innenfor denne tradisjonen. Men de b?r ikke bare oppfylle de nevnte kriteriene. Det er ikke tilstrekkelig ? komme fram til at noe gjelder 62 % av befolkningen. Det er viktig ? kunne svare p? hva tallene betyr: Hva kan man si noe om ut fra disse tallene, utover at de er 62 % noenting? Egentlig burde man v?re like offensiv overfor det positivistiske paradigmet for ? problematisere hva som ligger i de tallene man er kommet fram til. Det er like viktig at de som arbeider i denne kunnskapstradisjonen, fungerer kvalitativt i forhold til sin kvantitative forskning som omvendt.
- Men disse forskerne har et m?l p? noe ?der ute?. Mange vil hevde at denne forskningen i st?rre grad kan etterpr?ves enn kvalitativ forskning?
- Jeg er kritisk til forst?elsen av etterpr?vbarhet hos mange av dem som sysler med s?kalt positivistisk forskning. Stiller du en viss mengde personer noen sp?rsm?l, kan du f? det etterpr?vd at de svarer det samme neste gang hvis det dreier seg om enkle forhold. Men om du sp?r om ting som er litt mer vanskelige og viktige for folk, oppdager du n?r du sp?r neste gang at de i mellomtiden har tenkt over disse forholdene. Og da gir de et annet svar. La oss si at jeg gir en person et sp?rreskjema der jeg sp?r: ?Hvor mange ganger har du v?rt utsatt for seksuelle overgrep??. Personen svarer: ?to ganger?. S? tenker denne personen over disse tingene, og neste gang svarer hun: ?seks ganger?.
- Dette viser at all forskning som tar opp forhold som betyr noe for de personene som er involvert, kan sette i gang prosesser hos dem som gj?r at de gjennom sin refleksjon gir et annet svar neste gang. Det beh?ver ikke bety at det f?rste svaret er feil eller at det andre svaret er riktig. Du kan forske p? personer ti ganger i l?pet av et visst antall ?r og finne ut at de gir forskjellige svar hver gang. Og ingen av dem er gale. De er uttrykk for deres refleksjoner p? det tidspunktet de blir spurt. Forskjellene i svarene tyder p? at det er denne prosessen, og ikke enkeltsynspunktet, som er det vesentlige ? belyse. Det er et helt annet syn p? vitenskapen enn hva kravet om etterpr?vbarhet bygger p?.
- Det er alts? viktig at forskere reflekterer over n?r og p? hvilke temaer det blir meningsfylt ? ha én type kriterier og krav, som for eksempel kravet om etterpr?vbarhet. I medisin kan dette kravet v?re relevant. Men det er ikke like relevant for samfunnsvitere som er opptatt av ? forst? sosial handling, og som forholder seg til subjekter som reflekterer over det de forteller.
- Kravet om godt belegg og god argumentasjon for resultatene er vel viktig uansett hvilket perspektiv man anvender i sosiologien?
- I alle omr?der av vitenskapen er det krav om saklighet og redelighet, det vil si at man skal v?re n?ye med ? vise hvordan man g?r fram. Dessuten skal man fors?ke ? se sitt tema fra forskjellige hold. Selv om arbeidet er utf?rt i et visst teoretisk perspektiv, kan det v?re mange fortolkningsmuligheter. Et arbeid som bare har fulgt én fortolkning, blir lett mangelfullt. Selv om man tror at én fortolkning er riktig, m? man diskutere andre som ligger tett opp til ens egen for ? avklare hva som virker mest rimelig. Generelle krav i vitenskapen er alts?: saklighet, redelighet, flersidighet og det ? pr?ve ulike tolkninger.