- Det ? gi informasjon til pasienter ble tidligere sett p? som legens viktigste kommunikasjonsoppgave. N? blir oppmerksomheten mer og mer rettet mot legens evne til ? lytte til og f?lge opp sine pasienter, sier Arnstein Finset, daglig leder av satsingsomr?det ?Klinisk kommunikasjon?.
Begrepet ?klinisk kommunikasjon? defineres som ?samspillet mellom behandler og pasient?. Det har p?g?tt spredt forskning rundt emnet siden 1970-?rene. F?rst i de senere ?rene har det f?rt til mer omfattende forskningsprosjekter ved universitetet.
Fra h?sten 1996 har samtale?velser mellom medisinstudenter og pasienter blitt lagt til det f?rste semestret av studiet. Disse samtale?velsene vil n? tilbys studentene gjennom hele utdanningen.
Det handler om forholdsvis nye problemstillinger innen forskning og undervisning i medisinske fag. Hvordan virker graden av innlevelse og oppmerksomhet som helsepersonell m?ter en pasient med, inn p? pasientens sykdomstilstand? Og hvordan kan helsepersonell l?res opp til ? kommunisere bedre?
Empati - og hvordan l?re det bort
Empati blir av Aschehoug og Gyldendals STORE NORSKE leksikon definert som ?umiddelbar innlevelse i et annet menneskes situasjon eller tankeliv?. Med satsingsomr?det ?nsker Arnstein Finset og stipendiat Hilde Eide ? tydeliggj?re hvor viktig empati er i den kliniske kommunikasjonen. De fleste teorier om empati tar utgangspunkt i private forhold. N? er det behov for ? utvikle det profesjonelleempatibegrepet, som tar for seg forholdet mellom behandler og pasient.
- En del forskning viser at pasientens sykdomstilstand i stor grad er p?virket av hvordan kommunikasjonen fungerer mellom lege og pasient. Pasienter som ikke m?ter empati i form av oppmerksomhet og forst?else fra helsepersonellets side, kan utvikle stressreaksjoner som bidrar til ? forverre sykdommen. Forholdet mellom lege og pasient er f?lelsesladet, enten man liker det eller ikke, sier Eide.
澳门葡京手机版app下载 i USA fra forskningsgruppen Kaplan, Greenfield og Ware har blant annet vist at blodsukkerniv?et hos diabetespasienter og blodtrykket hos pasienter med h?yt blodtrykk ble p?virket av pasientens mulighet til ? gj?re noe med innholdet i konsultasjonen. Det avhang ogs? av hvorvidt de fikk viktig informasjon fra legen. I en st?rre unders?kelse har forskergruppen omkring Debra Roter fra USA studert leger og pasienter i allmennpraksis. Gruppen konkluderer med at leger som har f?tt trening i ulike kommunikasjonsstrategier, f?r styrket sine kommunikasjonsferdigheter sammenliknet med en kontrollgruppe. Pasientene de behandlet, ble betydelig mindre f?lelsesmessig stresset uten at konsultasjonen varte lenger.
- Noe av det helsepersonell gjerne trenger ? bli seg bevisst, er s?kalte ?missed empathic opportunities?. La oss si at en pasient kommer til en lege med vondt i armen og sier i l?pet av konsultasjonen: ?Ja, ja, i neste uke blir jeg pensjonist.? Hvis legen avfeier det med et enkelt ?ja?, for s? ? g? videre med ? sp?rre om hvor i armen det gj?r vondt, har han g?tt glipp av en empatisk mulighet og en mulighet til ? finne ut hva som egentlig er i veien. Legen kunne for eksempel heller ha stilt sp?rsm?let: ?Jeg skj?nner at du st?r overfor store omveltninger i livet ditt. Hvordan er det for deg?? sier Arnstein Finset.
- Siden empati handler om umiddelbar innlevelse, kan man egentlig l?re empati?
- En bevisstgj?ring kan gj?re helsepersonellet mer mottakelig for pasientens behov. 澳门葡京手机版app下载 har vist at det er mulig ? bli bedre til ? gi tilbakemeldinger som tar hensyn til pasientens f?lelser, sier Finset.
Man kan sp?rre seg om det er en fare for at helsepersonell kan leve seg for mye inn i pasientenes situasjon, slik at de etter hvert ikke takler jobben sin s?rlig godt. Finset sp?r seg snarere om hvordan man orker ? la v?re ? leve seg inn. En kreftlege som forholder seg til hundrevis av tragedier, blir p?virket f?lelsesmessig enten hun/han vil eller ikke. Finsets erfaring er at en lege snarere blir raskere utbrent n?r hun/han nekter ? la seg p?virke. For ? gj?re et godt arbeid m? en lege evne ? leve seg inn i pasientenes f?lelser.
- N?r form?let blant annet er ? l?re leger ? kommunisere med pasienter, hvorfor har dere valgt en betegnelse som ?klinisk kommunikasjon?? Mange har vanskeligheter med ? forst? det, og uttrykket har ingen positiv klang for folk flest.
- Synes du det? Satsingsomr?det ble f?rst kalt ?menneskebehandlende profesjoner?, men de fleste av oss syntes det favnet for vidt. Slik kom vi opp med betegnelsen ?klinisk kommunikasjon? som vi fant mer presis, sier Finset og Eide.
Kommunikasjonstrening for helsepersonell
Det finnes flere metoder i oppl?ringen av helsepersonell. En av satsingsomr?dets oppgaver er ? evaluere og videreutvikle disse forskjellige metodene.
Finset har hatt ansvaret for evalueringen av et kurs i kommunikasjonstrening for om lag 100 leger arrangert av Nordisk Cancerunion, en sammenslutning av kreftforeninger i Norden. Denne foreningen har arrangert kurs som har p?g?tt i fire-fem ?r og som nylig er avsluttet. Finset evaluerte kurset ved ? f? legene som hadde deltatt til ? fylle ut et sp?rreskjema. Tilbakemeldingene var overraskende positive.
- F?r kurset trodde legene at de ville l?re kommunikasjonsteknikker som var mer ?oppskriftspregede? og som ga klare retningslinjer som de kunne f?lge i forhold til bestemte kommunikasjonsproblemer. Det de i praksis l?rte, var mer grunnleggende kommunikasjonsferdigheter, som det ? kunne lytte, stille de riktige sp?rsm?lene og ? fange opp pasientenes forskjellige uttrykk for f?lelser. Dette var ferdigheter legene gjerne trodde de behersket fra f?r. De utfylte sp?rreskjemaene gir uttrykk for mer enn vanlig positiv tilbakemelding.
- Det er utviklet flere modeller for undervisning i kommunikasjonsferdigheter. Disse metodene er sjelden evaluert p? samme m?te, slik at de er vanskelige ? sammenlikne. Det er behov for ? forske mer p? hvilke komponenter i disse undervisningsmodellene som er virksomme og hva som er nyttig for hvilke personer. De fleste av oss har en personlig l?ringsstil, og dette er det tatt for lite hensyn til ved utviklingen av treningsopplegget, sier Hilde Eide.
Hun har nettopp begynt p? et forskningsprosjekt kalt En studie av effekten av kommunikasjonstrening for helsepersonell. I dette prosjektet vil hun sammenlikne kursmodellen utviklet av Nordisk Cancerunion med en annen treningsmetodikk kalt kumulativ mikrotrening. Hun vil lede helsepersonell, i f?rste rekke leger og sykepleiere som arbeider med kreftpasienter, gjennom slike kurs. Over en periode p? fem m?neder skal kursdeltakerne ?ve seg p? alt fra enkle situasjoner til vanskelige samtaler, s? som ? overbringe ubehagelige nyheter til pasienter og p?r?rende. De forskjellige situasjonene vil bli levd ut som rollespill, og det blir tatt opp p? video. Senere vil videosekvensene bli analysert.
Forholdet mellom lege og pasient er f?lelsesladet, enten man liker det eller ikke. Det er mulig for legen ? bli bedre til ? gi tilbakemeldinger som tar hensyn til pasientens f?lelser. (Foto: St?le Skogstad ?)
Kommunikasjonslaboratorium
Til bruk innen satsingsomr?det har forskerne ogs? et eget kommunikasjonslaboratorium til r?dighet. Et slikt laboratorium inneholder bord og stoler for samtaler, videokameraer og fysiologisk m?leutstyr.
Stipendiat ved satsingsomr?det, Peter Graugaard, er forel?pig den eneste som benytter seg av laboratoriet til sin forskning. Han mottar medisin-, psykologi- og tannlegestudenter, som har meldt seg frivillig til eksperimentet. De fyller ut et sp?rreskjema der de beskriver sine egne f?lelser, f?r de kommer inn til en samtale i kommunikasjonslaboratoriet. Dette blir s? filmet p? video. Graugaard agerer forskjellige typer leger, fra den autorit?re til den mer mottakelige typen, alt etter hvilke reaksjoner fra studentene han ?nsker ? studere. Etter samtalen fyller studentene ut enda et sp?rreskjema, der de blir bedt om ? beskrive sin oppfatning av m?tet med legen. Samtidig m?les innholdet av stresshormonet kortisol i spyttet til studentene.
- Jeg ?nsker ? utvikle en metode for ? forske p? kommunikasjon mellom behandler og pasient. Kanskje kan noen av resultatene ogs? brukes til ? utvide den generelle kunnskapen om samspillet dem imellom. Men det er forel?pig for tidlig ? si noe om resultatene av denne forskningen, sier Peter Graugaard.
?Klinisk kommunikasjon?
I universitetets strategiske plan 1995-99 ble omr?det ?menneskebehandlende profesjoner? utpekt som ett av fire s?rskilte satsingsomr?der. Omr?det ble etter hvert d?pt om til ?klinisk kommunikasjon?. Med det menes ?samspillet mellom behandler og pasient/klient i helserelatert virksomhet?. Starten p? innsatsomr?dets virksomhet ble markert med en ?pningskonferanse 6. juni 1996.
M?let er ? fremme forskning p? klinisk kommunikasjon p? h?yt niv? og ? utvikle et tverrfaglig forskernettverk p? dette omr?det ved Universitetet i Oslo. Virksomheten skal bidra til ? utvikle kunnskapsgrunnlaget for samspillet mellom behandler og pasient/klient. M?let er dessuten ? evaluere og videreutvikle gode utdanningsprogrammer innen klinisk kommunikasjon.
Hovedbasen for satsingsomr?det er Institutt for medisinske atferdsfag. Det er opprettet en styringsgruppe med medlemmer fra flere fakulteter, og det er ansatt en daglig leder, professor Arnstein Finset.