I sitt nye forskningsprosjekt unders?ker sosiologen Tone Schou Wetlesen ved Universitetet i Oslo kulturformidling i sm?barnsfamilier. Hun tar for seg b?de familiesamv?r som er rettet mot l?sninger av praktiske oppgaver, og mer overskuddspreget samv?r der sang og musikk og det ? lese og fortelle blir viktig. Schou Wetlesen sammenlikner hva foreldre husker fra sin egen barndom med hvordan de innretter seg i dag. Materialet for unders?kelsen baserer seg p? feltarbeid utf?rt i en av Oslos nyere bydeler. I alt deltok 87 foreldre i unders?kelsen - de aller fleste m?dre.
- Oversikten jeg har i dag, tyder p? at det st?r ganske bra til med formidlingen av barneorientert kultur, sier hun. - Mange av m?drene forteller om musikk i hjemmet og at foreldre leser i enda st?rre grad i dag enn hva de husker at deres foreldre gjorde.
Den f?rste sangen
Schou Wetlesen mener at sangen st?r i en s?rstilling som samv?rsform mellom foreldre og barn fordi den er et f?rverbalt kommunikasjonsmiddel - den kan n? fram allerede til fosteret i mors liv og n?r barnet er nyf?dt. Eksperimenter tyder p? at det nyf?dte barnet foretrekker morens stemme samtidig som det foretrekker sanger og tekster det har h?rt i fostertiden framfor melodier og tekster som ikke har v?rt benyttet i denne perioden. (Se Bj?rkvold, Jon-Roar: Det musiske mennesket. Freidig Forlag, 1991.) En teori om sangens beroligende virkning p? barn legger vekt p? det rytmiske i musikken som barnet kan gjenkjenne i morens hjerteslag i fostertiden.
- Jeg ser tendenser i mitt materiale til at foreldrene bruker sangen mye fram til barna er tre ?r, f?r b?ker og illustrasjoner kommer sterkere inn i kulturformidlingen. Men jeg tror det er et potensial for mer sang og musikk, b?de i spedbarnstiden og under graviditeten, sier Schou Wetlesen.
Tradisjoner videref?res
Sangene og tekstene som hentes fram for barna, vitner om at foreldrene er opptatt av kontinuitet i forhold til sin egen barndom. Mange nevner en religi?s sang som ?Kj?re Gud, jeg har det godt?. Tradisjonelle sanger som ?B?, b?, lille lam?, ?Fola Blakken? og ?Byssan Lull? nevnes mye. Foreldre leser dessuten tekster som de h?rte da de selv var barn: B?kene til Astrid Lindgren, Anne-Cath Vestly og Thorbj?rn Egner g?r igjen i materialet til sosiologen.
- Hvorfor velger man ? formidle den samme kulturen man selv ble fostret opp i?
- Noen sier direkte at de vil videref?re den tryggheten de f?lte da moren sang for dem. Man vil gjerne gjenskape de gode sangopplevelsene for egne barn og skape grobunn for en felles menings- og opplevelsesverden, sier Schou Wetlesen, men poengterer at det ogs? har kommet nye sanger til, for eksempel slike som reflekterer det moderne samfunnet. Bruken av kassettspillere i kulturformidlingen er ogs? noe nytt i forhold til foreldrenes barndom.
- Margrethe Munthes moralisme har man vel kvittet seg med?
- Munthe har jo mange slags sanger, ikke bare med tekster som ?Nei, nei gutt, dette m? bli slutt! Ikke storme inn i stua f?r du har tatt av deg lua!?. Fortsatt synges sanger som ?Vi har en tulle med ?yne bl?? og ??, tenk at Gr?pus har fire sm??. S? hun lever fortsatt, men det er ikke de mest moraliserende sangene som blir foretrukket. En av m?drene nevnte at hun verdsatte nye sanger om rampestreker, at det er bra at barn kunne gi uttrykk ogs? for den siden ved barnas liv i sang.
Margrethe Munthes sanger lever fortsatt, men det er ikke de mest moraliserende sangene som blir foretrukket. Det skal kanskje barna v?re glade for. (Bildet viser en side fra Margrethe Munthes ?Kom skal vi synge?)
Eventyr l?ser konflikter
En viktig del av barneorientert kulturformidling er rim og regler. Men if?lge Schou Wetlesen nevnes ikke dette s? mye som det ? synge og det ? lese. S?rlig eventyr nevnes hyppig av foreldre med tre- til fire?ringer.
- Lesing av eventyr betraktes som viktig fordi det er tradisjonsformidling. De knytter an til en mytisk forestillingsverden som er universell og samtidig ikledd en s?regen lokal og nasjonal koloritt. Barn som har h?rt eventyret om Bukkene Bruse, er forberedt p? ? m?te ville fosser, smale broer og h?ye fjell i det norske landskapet. Det er spennende med trollene - de appellerer til barnas sterke fantasiverden, og det er noe som foreldrene husker. Noen av dem bruker ikke b?ker, de sitter og forteller eventyrene. Eventyr handler dessuten om konflikter mellom gode og onde krefter som blir l?st til slutt. Barn kan overf?re problemer og konflikter til eventyrene og oppleve at det g?r bra til slutt, hevder sosiologen, som mener at foreldrene har en intuitiv erkjennelse av at dette stoffet har en s?regen plass i barndommens opplevelsesverden, snarere enn et bevisst terapeutisk forhold til eventyrformidling for barn.
Familieforskeren mener ogs? at salgsframst?t har betydning for eventyrenes fortsatte popularitet.
- Da foreldrene vokste opp, kom selgere p? d?ren med en bokserie i ti bind: Mitt Skattkammer.? En rekke av mine informanter viser til at de hadde de b?kene som barn og satte pris p? det. N? har man f?tt Verdens beste eventyr - et stort verk i mange bind og med ark som bedre t?ler at de tas litt hardt i. Foreldrene kan liksom ikke bruke Mitt skattkammer? mer, og eventyrene blir lettere tilgjengelig med det enda flottere verket som er kommet. Bokklubbene har ogs? betydd mye for at foreldrene leser mer for sine barn. Og vi skal heller ikke glemme at i forrige foreldregenerasjon var mange vokst opp i prim?rn?ringen, for eksempel p? g?rder. I sesongene var det arbeid hele dagen, og barna ble gjerne tatt med ut i arbeidet. Det var ikke s? mye tid for kulturformidling. Fortrinnsvis kunne det v?re en bestemor som sang og fortalte litt.
- Dine funn tyder p? at det kulturelle familiesamv?ret er mindre truet enn mange av oss har en tendens til ? tro?
- Ja, og de fleste barn i dag vokser jo opp med begge foreldrene og slipper ? oppleve skilsmisse. N? har jeg ogs? sett p? naborelasjoner for barnefamilier, og der er nok bildet mer sammensatt. For foreldrene er det viktig at de har noen ? utveksle erfaringer med om hvordan de l?ser oppgavene som foreldre. Men n?r de arbeider fulltid, kan de ha bodd lenge i n?rmilj?et uten ? kjenne naboene. Noen m?tes ofte, men det er et behov for litt ekstra tilrettelegging for at dagens sm?barnsfamilier skal kunne finne fram til hverandre. Helsestasjonenes tilbud om foreldreveiledning er ett eksempel som kan ha betydning her.