- P? tross av en sterk kommersialisering de senere ?rene er Internett en viktig politisk kanal. Meningsutvekslingene som finner sted p? de mangfoldige nyhets- og diskusjonsgruppene p? Internett, dreier seg sv?rt ofte om dagsaktuelle sp?rsm?l, sier Terje Rasmussen, f?rsteamanuensis ved Institutt for medier og kommunikasjon.
- Det er fritt fram for enhver ? komme med ytringer og innlegg, og presentasjonsformen gj?r debatten mer tiltrekkende for mange som ikke er s? opptatte av tradisjonelle nyhetsmedier. Nye grupper, ofte yngre mennesker, blir dermed trukket med i debattene. Internett, eller mer popul?rt ?nettet?, er dessuten en billig og effektiv kanal for ulike organisasjoner som vil fremme sin sak. Amnesty International bruker Internett aktivt og har egne omr?der for meldinger om overgrep og brudd p? menneskerettighetene, sier han.
Romsligere offentlighet
Tradisjonelle medier p?virker innholdet i diskusjonsgruppene p? Internett. Samtidig p?virkes innholdet i aviser og TV av de nettdiskusjonene som g?r. Rasmussen mener denne vekselvirkningen gj?r at Internett bidrar positivt til utformingen av v?r felles dagsorden.
- All diskusjon og kommunikasjon, b?de sm? og store samtaler, om allmenne forhold danner til sammen v?rt offentlige rom. Elektroniske medier har utvidet disse rommene. I tillegg til de vanlige sliterne i avisspaltene kommer nye opinionsdannere med i debattene. Nettets internasjonale struktur legger ogs? grunnlaget for et st?rre mangfold enn tradisjonelle avisdebatter, sier han.
- Internett er samtidig et viktig symbolflagg for politikerne. N?r Jagland velger ? m?te folket via Internett, er dette en gimmick som gir flere viktige politiske poenger. Han viser ?penhet for sine velgeres holdninger og markerer dessuten at han behersker moderne teknologi. Med dette antyder han et generasjonsskifte i politikken, noe som kan gi troverdighet ogs? i nye velgergrupper, sier kommunikasjonsforskeren.
Reklamebyr?ene st?r klare med aktiv markedsf?ring via nettet. Bildet er fra en norsk nettside med reklame for Dressmann(TM).
Nettiquette
Diskusjonsgruppene p? Internett er verdens st?rste brukerstyrte offentlighet. Det finnes opp mot 15 000 ulike diskusjonsgrupper, og det postes anslagsvis et sted mellom en halv og en million meldinger daglig. Selvjustisen er hard, og det hersker strenge brukerstyrte konvensjoner, alle uskrevne, men i h?yeste grad virksomme. Normene har f?tt det dekkende navnet ?Nettiquette?.
- Overtramp i diskusjonsgrupper, eksempelvis salgsframst?t, blir ikke sett p? med blide ?yne og medf?rer ofte sanksjoner fra ?vrige medlemmer i diskusjonsgruppene, sier B?rd Kjetil Engen, nybakt magister i sosiologi med en avhandling om Internetts strukturelle endringer, sett i lys av den tyske sosiologen og filosofen Jürgen Habermas' offentlighetsteori.
- Vanligvis bryter synderens datamaskin sammen etter utallige elektroniske postmeldinger fra sinte brukere av diskusjonsgruppene. Dette kalles ?flaming? p? Internett-sjargong og sikrer b?de form og innhold i de elektroniske diskusjonsforaene, forteller han.
Elektronisk markedsplass
Engen har i sin avhandling sett p? Internetts utvikling gjennom en snart 30-?rig levetid. I denne perioden har det utviklet seg fra et milit?rt datanettverk og et nettverk mellom forskningsmilj?er, til et nettverk som i dag er sterkt voksende, men prisgitt kommersielle interesser. For ? sikre nettets videre drift ?pnet amerikanske myndigheter i 1986 Internett for kommersiell bruk. Samtidig forsvant kravet om bruk av nettet i forsknings?yemed.
- Muligheten for ? tjene penger p? nettet la grunnlaget for en fysisk utvidelse. F? ?r senere ble grafikkbaserte grensesnitt mellom maskin og brukere, som blant andre World Wide Web, introdusert. Antallet brukere ?kte voldsomt.
- Dette har selvsagt ogs? p?virket innholdet, noe som har skapt kulturkonflikter mellom de gamle og de nye brukerne, sier Engen.
P? den ene siden st?r de kommersielle selskapene og reklamebyr?ene klare med aktiv markedsf?ring via nettet. P? den andre siden er de tradisjonelle og mer diskusjonshungrige brukerne.
- Det blir ytret skepsis over utviklingen, n?r profittjag og salg av varer og tjenester tar over og Internett blir en elektronisk markedsplass. Samtidig hersker det bekymring over at tunge akt?rer g?r sammen og styrer utviklingen basert p? kommersielle hensyn. Internetts tidlige pioner- og fellesskaps?nd er borte, og mange mener at nettets rolle som et reelt diskusjonsforum er i ferd med ? forsvinne, sier han.
Fiktiv medbestemmelse
- Det kan lett bli en fiktiv f?lelse av medbestemmelse n?r vi kan m?te statsministeren p? Internett. Dette er et spill for galleriet som gir den enkelte liten mulighet til reell maktp?virkning, sier Anders Kluge, forskningsleder ved Norsk Regnesentrals gruppe for elektronisk markeds- og virksomhetsutvikling.
- Det er dessuten skjevheter i brukergruppene. Velutdannede, unge menn med god ?konomi utgj?r enn? hovedtyngden. Disse blir ogs? gjerne gitt h?y prioritet i tradisjonell markedsf?ring, og har ofte viktige roller som opinionsdannere. Hvordan vil en slik brukerfordeling innvirke p? Internett som en felles plattform for demokratiet? sp?r han.
Kluge arbeider med et prosjekt med navnet ?pne nett som framtidens markedsplass. M?let er ? utvikle piloter for elektronisk handel. 澳门葡京手机版app下载slederen sp?r at nettets spekter av tjenester vil ?ke og at Internett vil bli en viktig salgskanal for mange produkter.
- Tenk bare p? mulighetene dette gir for boligsalg. I stedet for en liten annonse kan kj?pere klikke seg fram til ?nsket bolig og f? beskrivelser av bosted, n?rmilj?, avstand til skole, offentlig kommunikasjon, butikker, kart og kanskje en videosnutt. Er kj?peren interessert, kan et bud sendes via elektronisk post, sier han.
Kluge forutser at det vil bli vanligere ? bestille billetter, digitale varer og undervisningsmateriell via Internett. Ogs? det offentlige kan etter hvert tilby slike tjenester, som elektroniske selvangivelser og skattekort.
- Slik vil Internett bli en endringsfaktor i samfunnet. Elektronisk handel og kommunikasjon gir nye kanaler som forandrer forholdet mellom forbrukere og bedrifter.
Nettet gir ogs? nye muligheter til ? utf?re arbeid med geografisk uavhengighet. Dagens bedrifter m? endres og tilpasses nye elektroniske muligheter. Bokbransjen er et eksempel.
- Forfatteres publisering og direktesalg av b?ker p? Internett viser at fordyrende mellomledd lett kan omg?s. Forlagene m? v?re forberedt p? store omstillinger for ? overleve, sier han.
Mange har if?lge forskningslederen ogs? for store forh?pninger til nettets gjennomslagskraft. Dette gjelder i s?rlig grad markedsf?rere og reklamefolk, men ogs? politikere, som ofte for ?enhver pris? skal p? nettet.
- Forventningene er ofte urealistiske, rett og slett fordi man ikke treffer m?lgruppene. Bruk av nettet til rent kommersielle form?l vil likevel ikke fortrenge de mange diskusjonsgruppene som er der. Det er ingenting i veien for at forskjellige nettsamfunn med forskjellige hensikter kan eksistere side om side, sier han.
Boligsalg p? nettet. Kj?peren kan klikke seg fram til ?nsket bolig og f? beskrivelser av bosted og n?rmilj?. Er kj?peren interessert, kan et bud sendes via elektronisk post.
Allmennkringkasting p? nettet
Med en liten datamaskin tilkoblet TV-en kan alle og enhver i n?r framtid knytte seg til Internett. WEB-TV gir en pekepinn p? utviklingen framover. Stadig enklere og bedre tekniske l?sninger vil sannsynligvis sikre Internetts fortsatte vekst.
- Nettilgang er blitt en vare p? linje med avisabonnement og TV-lisens, men det er f?fengt ? anklage markedet for ? ville tjene penger p? nettet, sier Terje Rasmussen.
- Vi m? heller arbeide for at Internett ikke bare forfaller til en markedsplass, men bruke nettet som kommunikasjonsrom, og ikke minst klasserom, sier han.
Den totale publiseringsfriheten p? Internett gir et stort informasjonstilfang, b?de av tekst, lyd og bilder. Risikoen for ? drukne i strie informasjonsstr?mmer er betydelig for ?nettsurfere?. Kvaliteten p? det man finner, kan det ogs? v?re s? som s? med.
- Hvorfor ikke etablere egne kvalitetssikrede omr?der p? Internett? sp?r forskeren.
- Her kan etterrettelig informasjon, litteratur og l?remidler legges ut etter at innholdet er blitt vurdert redaksjonelt. Dette blir som en allmennkringkasting p? nettet, p? linje med v?rt velkjente NRK. Det sikrer kvaliteten, og slike positive sanksjoner kan drive nettet i en positiv retning, i langt st?rre grad enn de relativt misforst?tte sensurfors?kene vi til n? har sett. En slik satsning burde v?re en opplagt oppgave for v?re myndigheter.
Bruk av Internett
De ivrigste brukere av Internett er fremdeles universitetsutdannede menn med h?y inntekt, men kvinneandelen ?ker. Det er st?rre kjennskap til Internett i byer og tettsteder. Unders?kelser viser at noe over 10 % av norske brukere har handlet varer eller tjenester p? Internett én eller flere ganger. CD-er, b?ker og programvare er mest ettertraktet.
Kilde: Norsk Gallup Institutt A/S
Videre lesning
Strukturendring av Internett. - Internetts historie og utvikling sett i lys av Jürgen Habermas' offentlighetsteori. Magisteravhandling av B?rd Kjetil Engen, Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, h?sten 1996. Avhandlingen finnes ogs? p? nettet: http://www.uio.no/~bkengen .