I et foredrag om familie og slekt som hun nylig holdt ved universitetet, poengterte familieforsker og f?rsteamanuensis i sosiologi, Tone Schou Wetlesen, hvordan forskjellige tiln?rminger til studieobjektet avf?der ulike oppfatninger av familien og betoner kj?nn p? ulike m?ter. Hun viste p? den ene siden til det tyske forskerparet Ulrich Beck og Elisabeth Beck-Gernsheim, som konsentrerer seg om parforhold i sin bok The Normal Chaos of Love. P? den andre siden trakk hun fram det amerikanske forskerparet Alice S. Rossi og Peter Rossi, som i sin familieforskning retter oppmerksomheten mot foreldre-barn-relasjonene og b?ndene mellom generasjonene.
- Foredraget ga uttrykk for en bekymring jeg har, nemlig at familierelasjonene ikke har den sentrale plassen i sosiologien som de b?r ha. Familiesosiologien har dreid seg mye om parforhold, ekteskap og hvorvidt barn f?rer til lykkeligere eller mer problematiske ekteskap. Selve foreldre-barn-relasjonen har ikke f?tt like mye oppmerksomhet.
- Beck og Beck-Gernsheim gj?r et stort poeng av at vi er mer avhengig av parforhold i v?r tid enn vi har v?rt tidligere, for det er s? f? andre intime relasjoner man har anledning til ? g? inn i n?r arbeidsliv og karriere sluker moderne mennesker. For de tyske sosiologene blir intimitet og kj?rlighet i parforhold b?de mer u-unnv?rlig enn f?r og vanskeligere ? f? til ? vare. Slik de ser det, er et n?rt, intimt parforhold helt vesentlig for personlig identitet og eksistensiell mening. Samtidig streber b?de mannen og kvinnen etter ? bevare eller forbedre sin status, som igjen beror p? den enkeltes markedsverdi, sier Schou Wetlesen.
Hun kritiserer det tyske forskerparet for at deres analyse er sv?rt mannspreget. I for liten grad tar de hensyn til hvordan kvinner tenker og handler. Kvinner er for eksempel ikke s? endimensjonalt opptatt av status i arbeidslivet. Schou Wetlesen mener dessuten at forskerparet ikke legger nok vekt p? identiteten forut for pardannelsen, den som er forbundet med det ? ha utg?tt fra en familie med relasjoner til foreldre, s?sken og besteforeldre, nabolag og venner.
Kvinner husker bursdager ...
- Rossi og Rossi utforsker relasjonen mellom barn og foreldre gjennom tre generasjoner voksne: Besteforeldregenerasjonen, de middelaldrende og barnebarn. De peker p? det at de sterkeste familieb?ndene g?r mellom kvinner i rett nedadstigende linje fra bestemor til datter til datterdatter. Ser man p? foreldreskap og hvilke forhold kvinner har til sine foreldre og besteforeldre, f?r man et mer realistisk blikk p? hva familierelasjonene betyr gjennom livsl?pet enn hvis man f?rst og fremst retter oppmerksomheten mot parforholdet, sier sosiologen.
Rossi og Rossis unders?kelser bekrefter alts? noe vi for s? vidt har visst lenge: det er s?rlig kvinnene som ivaretar de utvidede familierelasjonene. Kvinnene husker p? bursdager, tar initiativ til sammenkomster som jule- og 17. mai-feiring, og de har omsorg for gamle og hjelpetrengende foreldre. Mens menn tradisjonelt har v?rt mest opptatt av karriere og parforholdet, og seksualiteten.
- Men er ikke stadig flere menn opptatt av foreldreskap og familieb?nd?
- I min forskning ser jeg tendenser til at fedre engasjerer seg mer og mer i familierelasjonene ved at de tar seg av barna. Fedrene st?r for mye av lekesamv?ret, men i stigende grad ogs? for en roligere form for aktivitet: det ? sitte ved sengekanten og synge, lese og fortelle historier for barna.
Men om en del menn investerer stadig mer i familieforhold, ser Schou Wetlesen ogs? tendenser til det motsatte.
- Mange sm?barnsfedre arbeider overtid, alts? mer enn 40 timers uke. Det g?r ut over mulighetene de har for samv?r med barna. Og fortsatt tror jeg at det ? ha d?rlig samvittighet for ikke ? strekke til overfor barna, plager m?drene i st?rre grad enn fedrene. Sp?rsm?let er ogs? om menn stiller opp for en syk mor eller svigermor. Husker de tantens f?dselsdag? Husker de nev?ens og niesenes? Jeg tror det er en positiv utvikling p? gang ved at mennene engasjerer seg som fedre, men at det er et stykke igjen f?r de ivaretar de videre slektskapsrelasjonene i samme grad som kvinnene.
Familieforskerne Rossi og Rossi peker p? at de sterkeste familieb?ndene g?r mellom kvinner i rett nedadstigende linje fra bestemor til datter til datterdatter. (Foto: Helle Bakke)
"Family first"
- N? opplever nok mange som vokser opp og stifter familie i dag, at det er vanskelig ? forene kravene til karrieren p? den ene siden og kravene til hjemmet og familien p? den andre siden. Hvordan gj?re disse kravene mer forenlige?
- Arbeidslivet er lite tilpasset et likestilt foreldreskap - det at begge skal v?re ?konomisk selvfors?rgende og ta seg av barna. N?r den normale arbeidsdagen og antall ferieuker fortsatt er omtrent slik det var da m?drene var hjemme p? fulltid og bare den ene av foreldrene hadde fors?rgeransvar, er arbeidslivet lite tilpasset. Viktige familiepolitiske reformer har gjort at f?dselspermisjonen er blitt bortimot ett ?r, og at tidskontoordning, fleksible arbeidstider, osv. er innf?rt. Likevel st?r vi igjen med det forholdet at arbeidsdagen er lang i forhold til skoletiden og de arbeidsoppgavene som skal gj?res hjemme. Og ferieukene er korte i forhold til skoleferiene. Man m? tenke familie i st?rre grad n?r man organiserer arbeidslivet og produksjonen. Og kortere normalarbeidsdag ser jeg som en n?dvendig reform som vil bidra til bedre tilpasning til et likestilt foreldreskap.
- Er det noen eksperimenter som tyder p? dette?
- Det har v?rt eksperimentert med seks timers dag i omsorgsyrker i noen distrikter i Sverige. Sykefrav?ret gikk ned, og det var mange positive virkninger av den reformen. Akkurat hvordan det har sl?tt ut i familien, har jeg ikke sett noen studier p?. Men i m?dreutvalget i min nye unders?kelse (se neste artikkel) er det en betydelig andel av dem som reduserer arbeidstiden med 20 prosent n?r de f?r barn. De finner at det er for stritt ? arbeide fulltid, og flere av dem vil gjerne redusere arbeidstiden ytterligere. Men et likestilt foreldreskap m? inneb?re at det blir kortere dag for begge foreldre. S? er det sp?rsm?l om sm?barnsforeldre vil komme d?rligere ut med kortere dag. Jeg mener at kortere dag generelt i arbeidslivet m? v?re en vinning, sier Schou Wetlesen og trekker fram budskapet som kommer fra flere som arbeider p? dette feltet:
- Family first! er slagordet. V?r sivilisasjon har lenge satt materiell framgang og velstand f?rst. N? er det p? tide ? prioritere familierelasjonene. Det er nok av tegn p? problemer med barnemishandling, stoffmisbruk og barn som faller ut av skolesystemet, sier hun. Men hun understreker samtidig at det ikke er tilstrekkelig ? gi foreldrene gode nok materielle vilk?r til ? ta seg av barna.
- Man m? arbeide p? mange plan. Det trengs veiledning i det ? v?re foreldre n?r barnet er kommet. Man m? begynne ? tenke foreldre-barn-relasjoner i st?rre grad. Mye kan gj?res i bydelene og i den enkelte bedrift. Det kan legges til rette for aktivitetsrom i forretninger, slik at foreldrene kan gj?re sine innkj?p mens barna har tilsyn og mulighet til ? aktivisere seg. Ikke alle butikker har r?d til det, men det vil jo kanskje v?re et konkurransefortrinn for dem som pr?ver det.
Schou Wetlesen f?yer til at det fins eksempler p? at bedrifter utarbeider familievennlige reformer som likevel ikke blir benyttet av sm?barnsforeldre. I en unders?kelse viser sosiologen Arlie Hochchild at sm?barnsforeldre i stedet for redusert arbeidstid foretrekker ? komme tidlig p? jobb for ? ta en kaffekopp med sine kolleger. De har heller ingen hast med ? komme hjem til "det andre skiftet".
- Det viser hvor vanskelig det er ? gj?re noe bare p? enkelte omr?der, i stedet for at det tas initiativ over et bredt spekter og p? nasjonalt niv?, sier familieforskeren. Samtidig understreker hun betydningen av ? sette opp "st?tdempere" mellom samfunnet og familien for ? beskytte pardannelsen.
- Beck og Beck-Gernsheim har et viktig poeng her: hvis en av partene m? flytte p? grunn av arbeid, skal det ogs? tas hensyn til den andres jobbsituasjon. Det gjelder ? tenke relasjonelt, og ikke s? individuelt. En arbeidsgiver ansetter mennesker som har familierelasjoner og m? tenke p? l?sninger som gj?r at ogs? disse blir ivaretatt. Familierelasjonene er viktige for alle. Uansett om vi for tiden lever i parforhold eller ikke, har barn eller ikke, har vi hatt foreldre og vokst opp i en familiesituasjon. Ogs? mange enslige har en familie ? forholde seg til.