Vikingtid - hva nytt?

Skulle alt som er nytt og spennende i vikingtidsforskningen oppsummeres, ble det en flere ?rs forelesningsserie. Her skal jeg bare konsentrere oppmerksomheten om noen av de prinsipielt viktige nyvinningene.

Den f?rste nyvinningen er at gjenstandsforskningen n? er satt i fokus. Arkeologiske utgravninger i vikingtidens byer, unders?kelser av bygningene, analyser av gjenstandstyper og deres opprinnelse og bruk, av dekor og teknikker, og naturvitenskapelige unders?kelser av det meste som ang?r et dagligliv, alt dette og meget mer har gitt en ny innfallsvinkel til historien.

Det andre grunnleggende nye er det internasjonale ved unders?kelsene. I alle de nordiske land, i Storbritannia og det ?vrige Nord-Europa, i ?st-baltikum og Russland, p? Gr?nland og i Nord-Amerika, foreg?r det parallelle unders?kelser. Resultatene kaster ikke bare nytt lys over vikingtidens skandinaver, men plasserer dem ogs? i klarere sammenheng med samtidens kulturer i andre land. I denne forskningsprosessen er det nasjonalistiske aspektet ved historieskrivingen blitt langt p? vei uinteressant; i stedet er for eksempel ?konomisk, sosial- og h?ndverkshistorie vokst frem som viktige forskningsfelt.

Tverrfaglig 澳门葡京手机版app下载 gir resultater

Et tredje moment som er vesentlig for nye resultater, er det tverrfaglige 澳门葡京手机版app下载et ikke bare mellom tradisjonelt 澳门葡京手机版app下载ende disipliner som arkeologi, kunsthistorie og historie, men fremfor alt med naturvitenskapene. Dette 澳门葡京手机版app下载et har gitt resultater p? en rekke omr?der fra materialbestemmelser som forteller om produksjon og handel, til kartlegging av matvaner, sykdommer og livsl?p. Naturvitenskapene har ikke minst gitt nye midler til datering, b?de gjennom (den mer upresise) carbon 14-metoden og i de siste ?r gjennom treringmetoden. N?r det viser seg at Osebergskipet ble bygd i ?r 820, og at gravkammeret og dermed graven er fra 834, f?r dette selvsagt konsekvenser for tolkningene av b?de Osebergfunnet og meget av eldre vikingtid.

Konsentrasjonen om gjenstandsmaterialet betyr ikke at de tradisjonelle historiske disipliner basert p? skriftlige kilder, avtar i betydning. Tvert om er grunnlaget n? til stede for ? 澳门葡京手机版app下载e om de forskjellige typer kildemateriale i historiske rekonstruksjonsfors?k som gir en bredere innsikt i vikingtidens historie i b?de Skandinavia og Europa.

Nye funn i Jylland

Unders?kelsene i Ribe i Jylland kan eksemplifisere de forskjellige nye metodene. Utgravningene viser at den eldste handelsplassen ble anlagt med tomtegrenser. Dette tyder p? at bosetningen var godt organisert alt fra f?rste fase og ikke var et marked som gradvis vokste frem. Forskjellige spesialiserte h?ndverkere - blant andre smykkesmeder, kammakere, perlemakere har hatt verksteder i et omr?de hvor avfallslagene etter deres arbeid skifter med lag av flyvesand, det vil si at det dreier seg om sesongmessig tilvirkning p? stedet.

Enorme mengder sk?r av st?peformer viser at smykkesmeden produserte draktspenner av typer vi tidligere hadde forbundet med vikingtiden p? 800-tallet. Importsaker omfatter blant annet bryner fra Norge, keramikk og glass fra Rhinegnen, kvernsteiner fra Eiffel-omr?det, vestslavisk keramikk. Handelen har med andre ord v?rt betydelig og omfattet b?de luksus- og dagligvarer, meget av det trolig i transitt. Store mengder kugj?dsel kan tyde p? kveghold til forsyning av en fastboende befolkning, men kan vel s? gjerne v?re et resultat av for eksempel kj?ttproduksjon til skipsproviant og huder til europeiske klostres bokproduksjon.

Mynter finnes spredt over hele omr?det og tyder p? at Ribe alt den gang hadde en virkelig mynt?konomi. Dateringene er basert dels p? myntforskernes resultater, dels p? carbon 14, og dels p? trering-unders?kelser. De viser at byen ble anlagt p? tidlig 700-tall og hadde en blomstringsperiode i annen halvdel av 700-tallet trolig siste fjerdepart.

Organiseringen av tomtene og den vidtslungne handelen tyder p? at en konge hadde st?tt for anlegget og opprettholdt markedsfreden. Gjennomg?else av de skriftlige kildene gir fornyet interesse til den tidlige engelske misjon?ren Willibrords reise til Danmark kort etter ?r 700. Han kom med skip til en ikke navngitt handelsplass der og seilte videre til Frisland. P? Danmarks vestkyst er det hittil bare Ribe som kan passe til en slik beliggenhet. If?lge Willibrord het kongen som hersket p? stedet, Ongendus, en latinisering av dansk Angantyr.

Rikt handelsnett

Unders?kelser fra samme periode i en rekke engelske, frankiske og slaviske byer, og i Skandinavia, fremfor alt i Hedeby, Birka og Kaupang, gir et liknende bilde. Selv en kort popularisering av dette omfattende og systematiske forskningsarbeid antyder hvor viktig og nyskapende det er: i stedet for romantiske forestillinger om ville vikinger som kaster seg over et ukjent Europa i 790-?rene, tegner det seg n? omriss av et rikt internasjonalt handelsnett p? 700-tallet. De f?rste skandinaviske r?vertoktene har trolig fulgt etablerte handelsruter. Og meget av den materielle kultur vi tidligere har forbundet med vikingtiden i Skandinavia, ser snarere ut til ? v?re skapt i fredelig handelssamkvem i generasjonene f?r ?r 800.

En n?ktern analyse av de forskjelligartede forholdene slik de n? begynner ? tegne seg b?de i og utenfor Skandinavia, gir ogs? et mer variert bilde av r?vervirksomhet, landn?m og handelssteder. I noen omr?der og i noen perioder har v?re forfedre herjet og brannskattet i et omfang som reelt har bidratt til ? endre vesteuropeisk historie. I andre perioder har de bidratt til fredelig kulturassimilasjon og som i Russland til statsbygging.

Spesialunders?kelsene bidrar til ? nyansere det historiske bildet. Her ligger etter mitt skj?nn det vesentlig nye i vikingtidsforskningen. I praksis er denne tverrfaglige og nyanserte historieskrivingen godt representert ved oversikter som Europar?dets store vikingutstilling i 1992, arrangert av Else Roesdahl, og James Graham-Campbells popul?rbok Cultural atlas of the viking world fra 1994 (under oversettelse til norsk).

Religionsskifteprosjektet

Kombinasjonen av flere forskningsdisipliner preger i dag de fleste vikingtidsunders?kelser, ogs? de som har kultur- og mentalitetshistoriske problemstillinger. Et eksempel ved v?rt eget universitet er Religionsskifteprosjektet ved Senter for studier i vikingtid og nordisk middelalder. I dette forskningsr?dsprosjektet som n? g?r mot sin avslutning, 澳门葡京手机版app下载er filologer, historikere og gjenstandsforskere for ? kartlegge de forskjellige kildene som kan belyse kristendommens innf?ring. Ogs? her er analyse, nyansering og kildekritikk viktige stikkord.

Hva er s? min egen rolle i dette forskningsm?nsteret? Jeg begynte ? arbeide med 900- og 1000-tallets ornamentformer og billedkunst i Skandinavia, i 1970-?rene, p? et tidspunkt da usikkerheten om stilkronologi var stor og materialkunnskapen begrenset. Gradvis bearbeidet jeg stilmorfologien for hele vikingtiden. Den har etter hvert f?tt allmenn tilslutning, og det er tilfredsstillende ? se at de tradisjonelle dateringene fra eldre forskere, som jeg med f? unntak kunne st?tte, n? blir ytterligere bekreftet ved nye bygravinger og treringanalyser. De siste ?rene har jeg arbeidet med kirker, kirkeutstyr, runesteiner og billedfremstillinger fra ca. 965 til 1150 i forbindelse med Religionsskifteprosjektet. S?rlig bildene gir en spennende innfallsvinkel til 1000-tallets forestillingsverden.

Skatten i Eiker

N?r denne unders?kelsen er avsluttet, ved ?rsskiftet 199697, er det to prosjekter som venter. Det ene er p? planleggingsstadiet: en internasjonal publisering av den fantastiske skatten som ble gravd opp i forrige ?rhundre p? Hon i Eiker. Funnet inneholder gullsmykker fra England, Frankerriket, Bysants og Skandinavia, alt av topp kvalitet. Vi samler n? en gruppe internasjonale eksperter som i l?pet av kommende tre?rsperiode skal unders?ke og publisere dette enest?ende materialet.

Det andre prosjektet er langt mer omfattende. De masseproduserte, forgylte bronsesmykkene som kvinner brukte p? 800- og 900-tallet er bevart fra gravfunn over hele Skandinavia. Dette materialet kan danne grunnlag for hva vi kan kalle gjenstandsforskningens ekvivalent til filologenes grammatikk og ordbok. Selv har jeg ogs? stor sans for at vi kommer n?r datidens mennesker n?r vi ser hvordan de arbeidet, og ikke minst n?r vi begynner ? kunne gjenkjenne den enkelte h?ndverkers ?h?ndskrift?, hans personlige stil.