I midten av februar dro en gruppe hovedfagsstudenter fra Institutt for medier og kommunikasjon til Baltikum for ? f? st?rre forst?else for redaksjonelle prosesser og sosial endring i Estland og Latvia.
F?rste stopp var universitetsbyen Tartu. Der ligger det ene av seks universiteter i Estland, like inntil den russiske grensen. 7500 studenter er tilknyttet Tartu ?likool. All journalistutdanning i landet blir gitt ved dette universitetet, som den svenske kongen Gustav II Adolf grunnla i 1632.
Lederen for turen, professor Svennik H?yer, har selv lang fartstid i baltisk pressehistorie:
Historien rakk meg en h?nd v?ren 1990 da jeg var i Estland. Vi kom dit den dagen Landsbergis erkl?rte Litauen uavhengig. Det var en spesiell stemning, og jeg inviterte mine baltiske kolleger til Oslo. De kom etter at frigj?ringen var et faktum i slutten av august 1991. Vi skj?nte at omveltningen var historisk og at det var viktig ? f? skrevet ned hendelsene. I 1993 ga vi ut boken Towards a Civic Society.
I hovedstaden Tallinn ble den 78. uavhengighetsdagen feiret den 24. februar med milit?rparade og fyrverkeri over gamlebyen. Esterne er ikke s? begeistret for denne feiringen fordi den er politisk betont. Folkefest blir det f?rst til h?sten n?r l?srivelsen fra Sovjetunionen skal feires.
I februar 1918 utnyttet esterne kaoset f?r de tyske styrkene marsjerte inn i Tallinn til ? erkl?re Den f?rste estiske republikk for opprettet. Men de tyske troppene ble avl?st igjen av Den r?de armé etter 1. verdenskrig, slik at Estland ikke ble helt selvstendig f?r i 1920.
Studieveileder Bjarne Skov og professor Svennik H?yer st?r under det latviske flagget i byen Cesis. Her ble det heist for f?rste gang i 1988 - over tre ?r f?r oppl?sningen av Sovjetunionen.
Russisk minoritet
B?de i Estland og Latvia er det russiske minoritetsproblemet en udetonert bombe. Litauen har kun 10 % russere, men b?de Latvia og Estland har rundt 30 %. I visse distrikter er russerne i flertall. Hvis ikke dette problemet blir anerkjent, kan det eksplodere en dag. Dessverre er holdningen i Estland og Latvia at det ikke er et nasjonalitetsproblem, men kun et spr?kproblem som kan l?ses ved hjelp av spr?koppl?ring.
Russerne har sine egne aviser og radio- og fjernsynskanaler som oftest formidlet fra Moskva. De fleste av dem bruker ikke de estiske og latviske mediene. Tilsvarende bruker ikke estere og latviere russiske medier. Dermed forsterkes splittelsen i samfunnet.
Mens mediestudentene oppholdt seg i Latvia, sendte fjorten russiske og latviske intellektuelle et ?pent brev til presidenten, der de gjorde ham oppmerksom p? problemene og stilte visse minoritetskrav.
Uerfarne journalister
Den estiske journalistutdanningen tar fire ?r, men mange begynner ? arbeide lenge f?r de er ferdige med ? studere. Jobbmulighetene er rett og slett for gode forel?pig. Dette resulterer i mange unge og uerfarne journalister.
Det er ikke uvanlig med journalister p? 1920 ?r. S? ? si alle redakt?rene i Estland er under 30. De mangler erfaring, kritisk sans, etikk og forst?else for hva kriterier for gode nyheter er. P? den andre siden har de eldre journalistene sin erfaring fra den sovjetiske pressen.
For et land med liten demokratisk erfaring er dette et problem. I over 50 ?r har de hatt aviser etter sovjetisk pressemodell. D?rlige nyheter var ikke-nyheter. De hadde et helt annet nyhetsbegrep enn hva som er vanlig i liberal presseideologi. Det som sto i avisene, skulle vise hva som var korrekt atferd og r?dende oppfatning og ikke gi informasjon p? mottakerens premisser. Partiet kontrollerte hele apparatet fra tilgang p? papir til produksjon og distribusjon.
Det andre grunnleggende problemet er den generelt d?rlige ?konomien. Selv om en journalist tjener opp mot det dobbelte av en baltisk gjennomsnittsinntekt p? 1400 norske kroner pr. m?ned, frister det ? spe p? inntekten ved hjelp av mer eller mindre uetiske metoder.
I Latvia er det vanlig at journalistene tar seg betalt under bordet for ? intervjue folk. Dette skjer selv om journalistforeningens etiske regler presiserer at dette ikke skal forekomme.
Ytringsfriheten synes ? v?re ganske stor i Baltikum. Jeg tror ikke den er noe s?rlig mer begrenset enn i Norge. Men mye av det som st?r i avisene her borte, er samlet inn med metoder som vi ikke er vant til. Journalistenes utvalgskriterier kan v?re p?virket av krefter som vi ikke liker, for eksempel politisk press og bestikkelser, sier H?yer.
Betalt pr. artikkel
Alle de fast ansatte journalistene i den store abonnementsavisen Diena f?r betalt pr. artikkel og mottar ikke fast m?nedsl?nn.
Dette er vi imot, men det er lite vi kan gj?re p? grunn av den generelt d?rlige ?konomiske situasjonen, sier Ligita Azovska, president i den latviske journalistforeningen.
Under halvparten av journalistene i Estland og Latvia er medlemmer av sitt lands journalistforening, som har et d?rlig rykte.
Jeg kan ikke se en eneste grunn til ? v?re medlem. Foreningen gj?r ingenting, sier kriminalreporter Jaan V?ljaots (27) i den estiske avisen Postimees.
Det er tre ?rsaker til at over halvparten av yrkesgruppen ikke er medlemmer i journalistforeningen. For det f?rste er det lett ? f? jobb, og det har heller ikke v?rt noen langvarige konflikter med arbeidsgiverne. Videre fins det ikke noe yrkessamhold blant journalistene. Man tilh?rer avisen og angriper gjerne journalister fra andre aviser. For det tredje blir kurser og annen etterutdanning gitt av aviseiernes organisasjon.
Lurte journalistene
Avisen Sonumileht har etablert seg i et gammelt festlokale. P? scenen troner desken. Langs galleriet opp under taket sitter utenriks- og featureredaksjonen, mens de andre journalistene arbeider i et ?pent kontorlandskap p? dansegulvet. Redaksjonen ser ut som en saloon.
Denne tilv?relsen har et merkelig forspill. Da journalistene i Eesti Sonumid kom til redaksjonen 29. september i fjor, oppdaget de at forsiden p? avisen deres var byttet ut i trykkeriet. De hadde f?tt samme forside som konkurrenten Eesti P?evaleht, og hovedoppslaget var at de to avisene var sl?tt sammen. Begge var landsdekkende, Tallinn-baserte abonnementsaviser med over 30 000 i opplag.
Leserne ble sinte og journalistene i Eesti Sonumid frustrerte. Eierne hadde g?tt bak ryggen p? redaksjonen. De fikk ikke vite om nyheten f?r de s? den p? trykk i det siste nummeret av deres egen avis.
Men i l?pet av en m?ned hadde journalistene klart ? etablere en ny avis, Sonumileht. I dag har den allerede n?dd et opplag p? 30 000.
Presser?d uten makt
Journalistforeningen i Latvia har vedtatt etiske regler, men det fins ikke noe organ som kan kontrollere at de blir fulgt.
Det er omvendt i Estland. Her opprettet aviseierne et presser?d i 1991 etter finsk modell for ? over v?ke mediene. Men de har ingen skriftlige regler ? arbeide etter. R?det er basert p? personlig initi ativ og er derfor avhengig av ildsjeler. De begynte ikke ? jobbe aktivt f?r i 1993, og fram til ?rs skiftet 1995/96 har de behandlet 46 saker.
S? tidlig i prosessen kunne skriftlige regler lett bli for formelle og uten betydning for journalistene, sier Halliki Harro, medlem i det estiske presser?det og doktor-gradsstudent ved Institutt for medier og kommunikasjon. Hver avgj?relse skaper presedens for senere saker.
Alle avisene har undertegnet en avtale om ? respektere r?dets avgj?relser og trykke disse i avisen. Men hvis styreformann Mart Kadastik i Postimees er representativ for aviseierne i Estland, tyder det p? at ordningen ikke fungerer:
De fleste avisene aksepterer ikke r?det og trykker ikke avgj?relsene i avisen, sier han. Problemet er at avisene sl?ss mot hverandre. Men n?r markedet blir roligere, vil vi finne et felles spr?k.
Ut fra inntrykkene p? turen mener professor Svennik H?yer at estisk presse ligger godt an i forhold til den ?vrige baltiske pressen.
Men generelt er kvaliteten p? den baltiske pressen varierende. Man finner flotte aviser med vestlige idealer for uavhengighet, men ser ogs? det stikk motsatte. Pressen mangler normer og er seg ikke sitt arbeid bevisst nok forel?pig, sier H?yer. Men han understreker at det er stor forskjell p? holdningen blant baltiske pressefolk i dag og det han opplevde i 1990.
Dessuten mener medieprofessoren at norske forskere faktisk kan l?re mye av sine kolleger i Baltikum. De er stilt overfor mange grunnleggende sp?rsm?l om politikk, demokrati og medier som fordrer svar. Nordmenn er ikke vant til en slik situasjon.
Vi tar mye for gitt i Norge, sier H?yer. Vi har sluttet ? stille en del viktige, grunnleggende etiske og filosofiske sp?rsm?l om samfunnet.
Den folkekj?re presidenten Lennart Meri hilser p? folket under feiringen av den estiske uavhengighetsfeiringen i februar.