Descartes bak karikaturen

Descartes (15961650) er ingen motefilosof. Ta en tur i bokhandelen og plukk opp en bok som forfekter humanisme, holisme, familieterapi, dyp?kologi, motstand mot dyrefors?k, f?lelser og kropp framfor fornuft og logikk, fred, ikke krig og liknende. I indeksen vil du antakelig finne Descartes eller kartesianisme. Sl? opp, og du vil garantert kunne lese at Descartes er den historiske ?rsak til elendigheten boka vil kurere.

Og de har alle helt rett. Descartes, om noen, er arkitekten bak det moderne samfunns teknologi og vitenskap, og dermed medskyldig ogs? i all den styggedom dette har f?rt med seg. Selv sa Descartes at han var drevet av ?nsket om ? tjene menneskeheten, f?rst og fremst ved ? forbedre medisinen. Han ville nok derfor, tross alt, v?rt tilfreds med at moderne ?kartesisk? medisin i dag kan forebygge difteri. Descartes' eneste barn d?de av det fem ?r gammelt.

Mye vitenskap, litt metafysikk

I 1640 skriver Descartes i et brev til en venn: ?Jeg f?ler jeg b?r lese skolastisk filosofi det har jeg ikke gjort p? tjue ?r (...) jeg vil gjerne ogs? vite om noen har skrevet en oppsummering av all skolastisk filosofi (...) det vil spare meg for ? lese alle deres tunge bind.? Descartes er 44 ?r og har nettopp fullf?rt Meditasjonene (1640), hans filosofiske hovedverk som innleder og setter agendaen for n?rmest all senere moderne filosofi. Han forventer debatt og f?ler behov for ? lese seg kjapt opp p? samtidas skolastiske filosofi, som var et fors?k p? ? forene Aristoteles' og kirkens l?re. Hva i all verden har filosofen Descartes holdt p? med i de siste tjue ?ra?

Jo, han har konstruert avanserte passere og l?st to tusen ?r gamle matematiske problemer med dem. Han har utviklet og eksperimentert med optiske linser. Han har i ?revis dissekert alt fra oksehjerner til fisk og planter. Han har bidratt til ? revolusjonere blant annet geometrien, optikken, fysikken, fysiologien og psykologien. F?rst 41 ?r gammel publiserer han noen av resultatene og et innledende folkelig essay, Metoden (1637).

Etter Meditasjonene er Descartes raskt tilbake i vitenskapen. I Filosofiens prinsipper (1644) presenterer han sin fundamentalt nye fysikk. Fra 1643 er han s?rlig opptatt av forholdet mellom kropp, tanker og f?lelser, som er temaet i hans psykologiske hovedverk Sjelens Pasjoner (1649). ?Rasjonalisten? Descartes avslutter for ?vrig verket med et avsnitt som har overskriften: ?Det er f?lelsene alene alt godt og vondt i dette liv avhenger av.?

Hvorfor skriver han Meditasjonene? Det er grunn til ? tro at ogs? det er vitenskapelig motivert. De l?rde strides, men Descartes bruker neppe mye tid p? metafysiske sp?rsm?l f?r han er n?rmere f?rti ?r. I 1633 ford?mmer kirken Galilei fordi han hevder at jorda beveger seg rundt sola. Descartes lar da v?re ? publisere et fullf?rt arbeid i fysiologi (Avhandling om mennesket, 1664) og en avhandling i fysikk (Verden, 1664). Han deler Galileis oppfatning og innser n?dvendigheten av f?rst ? legitimere den nye vitenskapen metafysisk overfor sin skolastiske samtid. I forhold til Descartes' moderne vitenskapelige arbeider, er derfor Meditasjonene skolastisk i b?de sin argumentasjon og tematikk.

S? godt som all seri?s naturvitenskap etter Descartes' d?d tar utgangspunkt i hans bidrag. Om Descartes' betydning for matematikken skriver Morris Kline (1953): ?Hans nyvinning, n? kjent som koordinat geometri, er basis for all moderne anvendt matematikk?. Men som matematiker og naturviter har Descartes likevel jevnbyrdige i sin egen samtid. Forst?elsen av menneskets atferd og psyke, derimot, er han alene om ? revolusjonere.

Descartes er f?rst og fremst vitenskaspsmann. Han bidrar sterk til ? grunnlegge b?de moderne matematikk, naturvitenskap og ikke minst - psykologi.

Omgivelsene beveger oss

Ut fra det aristotelisk-skolastiske verdensbildet som preger Descartes' tid, forst?s alle fysiske ting som kombinert stoff (mulighet) og form (aktualitet). Alle levende ting ses i tillegg som besjelet av ulike typer sjel. Descartes' dristige, mekanistiske hypotese er at ikke bare den fysiske verden, men ogs? alt levende, utelukkende best?r av ?d?d materie? som bare har ¨¦n egentlig egenskap, nemlig utstrekning. Alt med unntak av menneskers bevissthet antar Descartes er ¨¦n mekanisme, dog en uhyre kompleks mekanisme ?sydd med Guds h?nd?.

Bevegelse var et mysterium i skolastikken. Hvorfor faller steiner til jorda? Hvorfor blir steiner liggende der? Hvorfor er derimot mennesker og dyr i stand til ? bevege seg? Steiner faller til bakken fordi de har mye jordstoff i seg. De blir liggende i ro p? bakken fordi de utelukkende best?r av ?d?dt stoff?. Planter vokser, og dyr og mennesker beveger seg fordi levende ting er ?d?dt stoff? besjelet p? ulike m?ter. Slik svarte man f?r Descartes.

Descartes' mekanistiske hypotese krever en fundamentalt ny forklaring p? alle former for bevegelse, inkludert dyrs og menneskers bevegelser. N?r organismer ikke lenger er besjelet, m? det v?re noe annet enn deres sjel som bestemmer deres bevegelser eller atferd. Hva kan det v?re? Omgivelsene! En av Descartes' revolusjonerende psykologiske hypoteser er at omgivelsene kontrollerer b?de dyrs og deler av menneskers atferd. Hypotesen er grunnsteinen i all senere atferdspsykologi.

Descartes mener ogs? at han kan forklare hvordan omgivelsene kontrollerer atferd, for eksempel hvordan ?lyset som reflekteres fra en ulvs kropp i ?ynene til en sau (...) vekker fluktbevegelser i sauen?. Han antar at mekanisk p?virkning av sanseorganene overf?res rent mekanisk til muskelaktivitet. F?rst 250 ?r senere videreutvikles Descartes' refleksmodell til moderne atferdspsykologi av Pavlov, Hull, Skinner med flere.

Sansning og mekanikk

Persepsjon (sansning) var kanskje et enda st?rre mysterium enn bevegelse. Descartes skriver i 1641: ?Hovedgrunnen til at filosofene postulerte ulike typer sjeler var at de ikke kunne forestille seg at sansepersepsjon kan forklares uten.? F?r Descartes tenkte man seg at synspersepsjon skjer ved at tingens form, via et medium mellom tingen og ?yet, aktualiserer en tilsvarende form i ?yet. Videre antok man at denne formen overf?res fra ?yet til v?r ?common sense?, v?r forestillingsevne og v?rt intellekt. Det sentrale i teorien er at det som persiperes, nemlig tingens form, bevares gjennom persepsjonsprosessen.

Teoriens styrke er at den forklarer hvorfor en id¨¦ kan referere til en ting. Det kan den fordi den har samme form som tingen, dvs. ved at den er identisk med noe ved den. Ting og ideer, verden og v?re tanker om den, hang slik sammen f?r Descartes. Hans mekanistiske hypotese bryter forbindelsen mellom id¨¦ (subjekt) og ting (objekt). Dette bruddet innleder moderne filosofi, som i stor grad kan ses som (mislykkede) fors?k p? ? opprette forbindelsen igjen.

Descartes' mekanistiske hypotese krever alts? et svar p? hvordan vi kan sanse og forst? en rent mekanistisk verden. Dette er det sentrale sp?rsm?let b?de i hans fysiologi, psykologi og filosofi. Descartes tenker seg at ting i verden reflekterer lysstr?ler som mekanisk p?virker ?yet. Han viser hvordan informasjonen som ligger i denne p?virkningen, er tilstrekkelig til ? beregne avstanden til tingen, dens form og st?rrelse. Synspersepsjon blir for Descartes nettopp den beregningsprosessen som rekonstruerer bildet av tingen p? grunnlag av hvordan lyset fra den mekanisk p?virker ?yet.

I Optikken (1637) formulerer han en psykologisk teori om synspersepsjon basert p? sin matematiske analyse av prosessen og en anatomisk analyse av de hjernestrukturer han antar realiserer den. Ingen n?rmer seg persepsjon p? en slik m?te i perioden fra Descartes til den s?kalte ?kognitive revolusjon? p? 1950-tallet. M?ten han g?r fram p?, er faktisk i pakt med forskningsfronten i dagens kognisjonsvitenskap.

Det er for ?vrig Descartes' nye m?te ? betrakte tall og geometriske figurer p?, som gj?r det mulig for ham ? betrakte ogs? persepsjon p? en helt ny m?te. Det er alts? hans nye matematikk som gj?r bruddet med skolastisk tenkning mulig.

Bevissthet og kropp

Dualisme er troen p? at kropp og sjel er forskjellige ting, og ikke bare samme ting sett fra to ulike perspektiver. Descartes omtales gjerne som ?dualismens far?. Det er misvisende. S? godt som alle tenkere f?r Descartes er dualister, og ingen har fjernet s? mye dualisme fra v?rt verdensbilde som han.

F?r Descartes var det dualistiske mysteriet i alle ting: Hva er forholdet mellom tingens form og stoff? Descartes' mekanistiske hypotese legger alt i den materielle verden til rette for vitenskapelige forklaringer, alt inkludert menneskehjernen. Han reduserer det dualistiske mysteriet til ett eneste uforklarlig sp?rsm?l: Hvordan kan mekaniske bevegelser i hjernen gi oss bevisste opplevelser? Men ogs? bevisste opplevelser mener Descartes kan studeres vitenskapelig, nemlig ved ? svare p? sp?rsm?let: Hvilken samvariasjon er det mellom ulike typer bevegelser i hjernen og ulike typer opplevelser? Med dette sp?rsm?let ?pner han enda et felt for empirisk utforskning, nemlig biologisk psykologi.

Descartes' dualisme er forenlig med all vitenskapelig aktivitet i psykologien i dag. G? inn i det mest avanserte hjerneforskningslaboratorium. Du vil finne at de som studerer bevissthetsfenomener der inne, fors?ker ? svare p? varianter av Descartes' samvariasjonssp?rsm?l. Hva annet kan de gj?re? Hvordan hjerneaktivitet gir bevisste opplevelser, kan de i alle fall ikke svare p?. Det er et like stort mysterium for hjerneforskerne i dag som det var for Descartes.

Det er en utbredt misforst?else at Descartes' dualisme inneb?rer en nedvurdering av kroppen. Tvert imot. F?rst med Descartes blir fenomener som persepsjon, hukommelse og forestillinger i hovedsak forklart som kroppslige prosesser. Han er klar over at mye gjenst?r. I 1648 skriver han: ?Fordi vi ikke forst?r v?r kropps natur (...) tillegger vi sjelen funksjoner som utelukkende avhenger av kroppen.?

Descartes er ogs? den f?rste som systematisk vektlegger hvordan kroppen p?virker v?r psyke. Han understreker gang p? gang at menneskets sjel ?... m? forenes tettere med kroppen (...) for ? kunne konstituere et sant menneske?. I Sjelens Pasjoner er hovedargumentet at det er et gjensidig ?rsaksforhold mellom kropp og psyke. Det h?res kanskje opplagt ut i dag. Det var fundamentalt nytt i 1649. Descartes innleder faktisk moderne psykosomatisk tenkning i Sjelens Pasjoner. Hans utskjelte dualisme gj?r det mulig.

Karikaturen og examen philosophicum

I en samtale i 1648 med Burman, en ung student, sier Descartes: ?Du b?r ikke bruke mye tid p? Meditasjonene og metafysiske sp?rsm?l. De trekker oppmerksomheten for langt bort fra fysiske og observerbare fenomener, og gj?r deg uegnet til ? studere dem. Det er best at vi bruker v?r tid p? ? studere nettopp slike fenomener.? Descartes selv brukte det meste av sin tid p? observerbare fenomener.

Hvordan presenterer vi s? denne 1600-tallstenkeren for dagens unge studenter til examen philosophicum? Descartes' bidrag til moderne vitenskap og sammenhengen mellom hans vitenskap og filosofi blir knapt ber?rt. I stedet vektlegger vi Meditasjonene, metafysiske sp?rsm?l og Descartes' cogito ergo sum, gudsbevis og konglekjertel. Slik skapes en karikatur.