Den senere tids tyverier av uran og andre radioaktive stoffer fra atominstallasjoner i den tidligere Sovjetunionen gir grunn til bekymring. Stoffene kan representere reelle trusler dersom de kommer i gale hender, sier Terje Strand, professor II i str?lingsfysikk ved Universitetet i Oslo.
Radioaktive stoffer best?r av ustabile atomer. Fordi de er ustabile, blir de omdannet til nye atomer. Under denne prosessen sendes det ut energi og partikler, eller str?ling. H?ye str?ledoser kan f?re til akutt d?d eller alvorlig str?lingssyke, mens lavere doser p? sikt kan f?re til kreft. Kontroll over radioaktive stoffer og str?leniv?er er derfor av avgj?rende betydning, sier han.
Paradoksalt nok har avspenning og oppl?sningen av Sovjetunionen skapt mindre kontroll over spaltbart materiale. Spaltbart materiale er radioaktive stoffer som ved fisjonsprosesser spaltes slik at store mengder energi blir frigitt. I kjernekraftverk skjer dette kontrollert, mens detonasjon av atombomber inneb?rer en momentan og eksplosjonsartet kjedereaksjon.
Nedrustningsavtaler som Start II krever reduksjon og demontering av atomstridshoder hos begge supermakter. Store mengder plutonium og uran av v?penkvalitet ligger n? lagret i p?vente av viderebehandling, for eksempel til brensel i kjernekraftverk. Lagringen utgj?r en sikkerhetsrisiko. Samtidig sliter stormaktene med store mengder radioaktivt avfall, blant annet brukt brensel fra atomdrevne ub?ter. I Russland er mye av det radioaktive materialet p? milit?re hender, og effektivt skjermet for innsyn og overv?king b?de fra russiske sivile og utenlandske kontrollorganer. En fullstendig kontroll over alt spaltbart materiale i v?rt naboland synes i dag ? v?re sv?rt vanskelig, sier str?lingsfysikeren.
Tilgangen p? radioaktive stoffer er etter alt ? d?mme st?rre enn noen gang. Internasjonalt ser man tegn til en ?kende illegal handel. Mulighetene er sannsynligvis gode for grupper som ?nsker ? skaffe seg radioaktivt materiale til terroraksjoner.
Bombestoff
Tilstandene i dagens Russland gj?r ikke situasjonen bedre. Politisk ustabilitet, vanskelige ?konomiske forhold og oppl?sningen av tidligere ansvarslinjer b?de i h?ren og samfunnet for ?vrig, bidrar til at spaltbart materiale lett kan komme p? avveie. Unders?kelser viser at lav disiplin, gammelt sikkerhetsutstyr og d?rlige kontrollrutiner har v?rt de viktigste grunnene til slike tyverier. Tilfellene av illegal handel som er avdekket, har heldigvis f?rst og fremst dreid seg om radioaktive stoffer som ikke er egnet til ? lage bomber. Noen land, som Irak og Nord-Korea, har hatt ambisjoner om ? skaffe seg atomsprengstoff. Enn? er det ikke identifisert terrororganisasjoner med samme m?l.
Skal stoffene brukes til bomber, setter dette s?rlige krav til den kjemiske sammensetning. B?de uranet og plutoniumet m? v?re anriket med spesielle isotoper av grunnstoffene. Kjernereaktorer rundt om i verden bruker uran med lave anrikningsgrader, og en tradisjonell reaktor kan aldri bli en atombombe, sier Strand.
Sivilisasjonsskrekk
Terrorisme er et middel for ? n? spesielle m?l, forteller Nils Butensch?n, f?rsteamanuensis ved Institutt for statsvitenskap.
For terroristen teller ikke offeret, kun budskapet. M?let helliger midlene, og terroristen kan dermed ?rettferdiggj?re? at uskyldige rammes. Terroristenes m?l kan v?re av sv?rt ulik karakter, noe som gir grunnlag for en rekke etiske debatter. Er det slik at fattige b?nders kamp for jord helliger deres midler i st?rre grad enn d?dsskvadroners virksomhet i Latin-Amerika? sp?r Butensch?n.
Terrorister benytter ofte vold i liten skala, strategien er ikke ? ?delegge fienden milit?rt. Ved siden av ? v?re en voldelig handling har terrorisme et sterkt preg av ? fungere som propaganda, eller en form for retorikk. Flykapringer utf?rt av palestinske grupper tidlig p? 70-tallet var klart med p? ? sette problemene i Midt?sten p? den internasjonale dagsorden, sier han og forklarer at kjennetegn ved terrorhandlinger er at de skaper frykt og usikkerhet.
Radioaktivitet er en av v?r tids store ?sivilisasjonsskrekker?. Skrekkvisjonene gj?r at terroraksjoner som involverer bruk av radioaktivitet, antakelig vil ha en sterk effekt, ikke minst i mediene. Framst?r trusselen som troverdig, kan den derfor ha enorm gjennomslagskraft. Hvordan myndighetene ville takle en slik situasjon, er ogs? et ?pent sp?rsm?l. Uriktig respons fra styrende organer kan virkelig skape kaos. Radioaktive stoffers potensial som terrormiddel kan v?re sv?rt stort, og sannsynligvis st?rre enn hva trusselen reelt sett er, sier statsviteren.
Kunnskap som risiko
Bruk og behandling av radioaktive stoffer krever kompetanse. Mennesket har kunnet lage atombomber i over 50 ?r, og tilgang til illegalt bombemateriale gj?r kunnskap i seg selv til en risiko. Teknologi og kunnskap har f?rt til at man i dag kan lage atomv?pen med langt mindre mengder spaltbart materiale enn tidligere.
Vanligst i dag er termonukle?re atomv?pen. Disse v?pnene bygger p? en kombinasjon av spaltnings- og sammensmeltningsprosesser, og er teknologisk sv?rt avanserte. ?Amat?rer? har liten mulighet til ? lage slike v?pen, sier Strand. Han p?peker at mange toppkvalifiserte russiske forskere, med detaljkunnskap om produksjon av atomv?pen, har mistet sitt arbeid eller tidligere privilegier.
Det er viktig at de som sitter inne med slik kunnskap, viser den n?dvendige selvdisiplin og ikke lar utsiktene til personlig vinning komme foran allmenne hensyn.
Ukjent eksponering
Bruk av atombomber er nok bare en del av trusselbildet som radioaktivitet representerer, sier Strand.
Vi har intet sanseapparat for str?lingen og kan f?lgelig eksponeres p? en rekke m?ter uten ? v?re klar over det. Skrekkhistorier verserer om personer som har d?dd etter ? ha kommet i kontakt med sterke radioaktive kilder. I 1987 omkom fire personer i Brasil, og n?rmere 30 ble hardt skadet, etter at en beholder til bruk i str?lebehandling av kreft ble ?pnet, forteller str?lingseksperten.
Direkte aksjoner mot atominstallasjoner kan heller ikke utelukkes. Russiske myndigheter har tidvis funnet det n?dvendig med skjerpet vakthold omkring kjernekraftverk i Russland ved interne konflikter. Slike aksjoner, eller trusler om aksjoner, kan f?re til sterke reaksjoner i befolkningen. Et attentat mot for eksempel atomkraftverket p? Kolahalv?ya vil trolig f?re til panikkartede reaksjoner i v?re nordligste landsdeler, sier han ettertenksomt.
Sykkel i drikkevannet
Det finnes en rekke forskjellige radioaktive stoffer med ulike egenskaper og ulike typer str?ling. Str?ledosene, og f?lgelig trusselen, bestemmes av hvordan vi blir utsatt for stoffene. Forurensning av drikkevann med radioaktive stoffer kan ogs? tenkes som et ?alternativ? til produksjon av bomber. Noen milligram plutonium, ofte omtalt som ?verdens giftigste stoff?, kan friste potensielle terrorister.
Det er imidlertid en rekke misforst?elser knyttet til plutonium. Mange vet ikke at plutonium f?rst og fremst gir str?ledoser dersom stoffet pustes inn. Satt p? spissen vil det ? slenge en klump plutonium i Maridalsvannet n?rmest v?re som ? kaste en sykkel i vannet, og senere p?st? at man har forurenset drikkevannskilden til Oslo, konstaterer Strand t?rt.
Plutonium er sv?rt lite l?selig i vann. Som sykkelen vil nok stoffet l?ses opp p? lang sikt, men det meste av det oppl?ste materialet vil sedimenteres p? bunnen. Plutonium tas dessuten i sv?rt liten grad opp i kroppen, og skilles raskt ut den naturlige veien dersom vi skulle f? det i oss. Eventuelle doser til mennesker ville v?re sv?rt sm?. Trusselen er derfor liten i dette tilfellet, og sterkt overdrevet i de skrekkscenarier som enkelte har framsatt, sier han.
Uforutsigbare momenter
Hvordan kan vi begrense mulighetene for framtidig atomterrorisme? Professor Strand framhever at det er viktig ? f? kontroll over alt spaltbart materiale. Dette kan bare skje ved at et internasjonalt organ f?r ansvaret for ?regnskapsf?rselen? og den fysiske sikringen av slikt materiale i alle land. Ubegrenset inspeksjonsrett i ?mistenkelige? atominstallasjoner, ogs? milit?re, er et viktig steg p? veien en vei som kan vise seg ? bli lang, og som selvsagt krever utstrakt internasjonalt 澳门葡京手机版app下载.
Statsviteren Butensch?n finner en slags ?paradoksal tr?st? i at atomv?pen kan bli for destruktive, og trekker paralleller til den internasjonale terrorbalansen.
Atomv?pen er i realiteten lite troverdige v?pen, ?deleggelsene blir for store. Ingen har klar oversikt over konsekvensene ved bruk, noe som kan begrense eventuelle aksjoner, sier han, men legger raskt til at det finnes en rekke uforutsigbare momenter.
Vi har sett eksempler p? at all rasjonalitet settes til side, og at masse?deleggelsesv?pen blir benyttet. Religi?s ekstremisme har eksempelvis gitt stygge utslag den senere tid, sist i Japan hvor nervegass ble sluppet ut p? undergrunnsbanen. Det vil sannsynligvis alltid finnes grupper med motiver for ? ut?ve terrorisme, men dette er s?rlig typisk i deler av verden med p?g?ende eller tidligere konflikter, sier Butensch?n.
Greier vi ? l?se konfliktene, vil terroren etter alt ? d?mme avta. I samfunn med sterke politiske, etniske eller religi?se motsetninger vil vi m?tte leve med dette. I framtiden kanskje ogs? med atomterrorisme.