- Han kom som en frisk vind p? begynnelsen av 70-tallet, sier en av hans kolleger ved Institutt og museum for antropologi.
Argentineren Archetti hadde studert i et tverrfaglig milj? ved ?cole Pratique des Hautes ?tudes i Paris, der stjerneintellektuelle som Roland Barthes og Michel Foucault underviste. Antropologistudentene der ble p?virket av strukturalismens litter?re analyser, og deltok p? historieseminarer der de tolket kulturelle fenomeners symbolske betydning.
- Slike perspektiver var ikke s? godt representert da jeg kom til Oslo. Faget var veldig anglosaksisk orientert, sier Archetti, som styrket instituttets forbindelse til kontinentet. Han understreker at konflikter mellom studenter og l?rere om fagets retning den gangen gjorde det lettere ? bidra til en fornyelse.
- Kommer du til et fag hvor alt er i bevegelse, blir tilpasningen din mer kreativ. Her fikk jeg muligheter som kanskje ikke hadde eksistert fem ?r i forveien. Eller i dag, hvor man er mer enige om hva faget skal g? ut p?.
N?r Archetti har bidratt til at sosialantropologien ved Universitetet i Oslo i dag har et navn i Europa, skyldes det ogs? hans innsats for ? drive fram den europeiske organisasjonen for sosialantropologer, EASA. Der fungerte han i fire ?r som generalsekret?r.
- Det sies at du har gjort mye for ? internasjonalisere faget?
- Andre har gjort det i st?rre grad enn meg, bemerker Archetti, og jeg innser hvor dumt sp?rsm?let kan virke n?r han forklarer fagets grunnleggende orientering.
- Du m? huske at antropologer drar til andre steder. Faget er et genuint produkt av globalisering. Historisk utviklet det seg i n?r tilknytning til b?de engelsk og fransk kolonialisme. Antropologien er et produkt av romantikken: Ideen om ? reise for ? se hvordan andre lever og bli inspirert av forskjellige kulturer og samfunnsformer, sier han, og hevder at menneskets komparative tenkem?te (vi/?de andre?) gj?r det utenkelig med en antropologi som kun forholder seg til eget samfunn.
Om det nok blant antropologer tradisjonelt har v?rt tendenser til en forherligelse av sm?, ikke-vestlige samfunn, minner Archetti om at det romantiske perspektivet ogs? inneb?rer en selvkritisk refleksjon over egne forestillinger, en holdning som er blitt forsterket gjennom nyere teoretiske str?mninger i faget.
- Du kan distansere deg fra din kultur i den forstand at det er noe som blir felles for mennesker. Antropologen fanger nettopp disse aspektene ved ? analysere kulturelle og sosiale variasjoner. Du er faktisk ikke lenger representant for en helt sivilisert kultur, og ?de andre? er ikke helt primitive. Antropologien gir deg mulighet til ? bevege deg vekk fra den type tvedeling. Det er et refleksivt fag som krever at refleksjonen over deg selv og din rolle som antropolog hele tiden blir satt inn i en sammenheng.
- Hva er det som s?rlig gj?r antropologien annerledes i forhold til andre fag?
- I siste instans er det feltarbeidet. Det er en livsstil. Du skaper din identitet som antropolog gjennom feltarbeidet. Det er ogs? en romantisk reise hvor du m? finne din styrke som menneske i en vanskelig situasjon.
Med sitt feltarbeid lokalisert til Buenos Aires, har Archetti i den senere tiden stadig pendlet mellom to kulturer. Hvilken betydning har det for hans forskning?
- Jeg kunne ikke ha arbeidet som jeg gj?r n? i Argentina uten ? bo fast i Norge. Avstanden gir meg mulighet til ? se ting jeg tidligere ikke kunne se fordi jeg ble sosialisert i denne kulturen. Faglig og teoretisk gir antropologien meg ogs? disse mulighetene. Jeg kan vise det underlige ved atferd som folk flest tar for gitt. Mye av det jeg skriver om argentinerne, overrasker ogs? dem.
Fotball, polo, tango. Archettis sentrale forskningsomr?der tilh?rer ikke akkurat samfunnsvitenskapenes tematiske hovedstr?m, selv om massekulturelle og popul?rkulturelle aktiviteter er gjenstand for stigende oppmerksomhet. Men p? mange m?ter videref?rer han en argentinsk tradisjon, der store forfattere har v?rt opptatt av ? utforske sammenhengen mellom popul?rkultur og nasjonal identitet. Skribenter som Jorge Luis Borges og Julio Cortázar skrev tangopoesi og reflekterte over tangoen som kulturelt uttrykk.
- Elitekultur og folkelig kultur har hele tiden g?tt over i hverandre i det urbaniserte Argentina, sier Archetti, og forklarer at et slikt sammensatt samfunn krever at antropologen forholder seg til et mangfold av kilder, s? vel skriftlige som muntlige. Selv er han interessert i hvordan teksttyper som romaner, lyrikk og avisartikler gir antropologen andre innfallsvinkler enn faglitteraturen. Slike kilder har blant annet gitt ham muligheten til ? utforske moral og moralitet i aktiviteter som folk flest ikke forbinder med dette.
- Mange av mytene som jeg samler - historier som er skrevet og fortalt fra 1920 til i dag i Argentina - overlever, fordi de illustrerer fundamentale motsigelser, sier Archetti. Han er opptatt av hvordan slike motsigelser gir mulighet til moralske refleksjoner. Moral i denne forstand er ikke n?dvendigvis et sp?rsm?l om rett eller galt, den har en mye mer symbolsk betydning, forklarer han:
- Det er noe du gjerne skulle ha, men som du ikke alltid klarer ? oppn?. Ekte valg eksisterer alltid i forhold til noe vi kan definere som moral, noe som du kan skaffe ved ? l?se et fundamentalt, eksistensielt problem.
- Ta for eksempel fotball som sport. Den er bygd opp som en spenning mellom fysisk kraft - effektivitet - og eleganse. Egil ?Drillo? Olsen velger moralsk mellom effektiviteten og elegansen. Han velger effektiviteten. Og han har skaffet seg en enorm posisjon i Norge fordi han fungerer som en moralsk person.
Archetti studerer denne typen atferd i det han kaller et globalt sceneri: Hvordan mennesker i en kultur konstituerer og ser seg selv gjennom et bilde som andre gir av dem.
- Tango, polo og fotball er viktig for argentinere, ikke minst fordi andre betrakter dette som typisk for dem, sier han, men poengterer at det er uttrykk for en kreativ prosess n?r mennesker i en kultur definerer slike fenomener som autentiske og annerledes i forhold til andre kulturer. For ? f? en bekreftelse p? sin identitet bruker mennesker kulturelle strategier.
Kreolisering er én slik strategi. Termen er hentet fra spr?kvitenskapen og beskriver utviklingen av et blandingsspr?k: hvordan man endrer sitt morsm?l ved ? ta opp trekk fra et annet spr?k. For Archetti er kreolisering et typisk eksempel p? en kulturell strategi som benyttes for ? skaffe seg noe man tror er genuint. Noe som kommer utenfra, blir omformet - kreolisert - til noe som er ens eget.
- Ta Egil ?Drillo? Olsen. F?r ham eksisterte ikke en norsk spillestil. Nordmennenes stil var en d?rlig kopi av andres. Men han kreoliserte. ?Pushup?, ?breakdown? og ?kontring? er metaforer han bruker til ? beskrive bevegelser i rom som inneb?rer effektivitet og ikke en teknisk elegant spillestil. Egil Olsen har tatt noe som ikke opprinnelig er norsk fotball og omformet det til en slags norsk stil.
Kreolisering kjennetegnes ved at den g?r over grenser. En annen strategi skiller seg fra denne ved at den bruker noe som oppfattes som typisk i en tradisjon: Mennesker s?ker tilbake i tid etter noe ?opprinnelig? for ? skape en identitet i n?tiden. Archetti har for eksempel vist hvordan den mytologiske gauchofiguren er blitt brukt p? denne m?ten.
- Da nasjonalstaten ble bygd opp i Argentina i 1880?rene, forsvinner gauchoen som mytologisk figur. Forestillingen om en fri cowboy som rir over pampasen uten forpliktelser overfor andre menn eller familien eller staten, forsvinner. Den opprinnelige, mytologiske gaucho representerte en idealisering av mannlighet, en figur som g?r inn i dueller, b?de musikalske dueller og knivdueller.
- Fra 1900, da Argentina fikk millioner av immigranter, ble sp?rsm?let stilt om hvordan vi skulle bygge opp noe som ga oss muligheten til ? identifisere r?tter. Da fikk vi en gjenoppliving av gauchotradisjoner med spill og kl?r. Reiser du til Argentina i dag, blir du sl?tt av hvordan gauchoritualene opprettholdes p? offentlige arenaer. De eksisterer vel ? merke kun n?r det er fester. Da kommer de fram. Plutselig er det tusenvis av mennesker med hester og gauchokl?r. En slik revitalisering av tradisjonen er ogs? et viktig element i kulturell kreativitet.
Sp?rsm?let om hvordan mannlig identitet er knyttet til nasjonal identitet har opptatt Archetti n?r han har studert fotball og polo som kulturelle aktiviteter. Det gjelder ogs? hans analyser av uttrykksformen mange anser som den mest typisk argentinske, nemlig tangoen.
Da tangoen ble et globalt fenomen i 1920- og 30-?rene, betraktet b?de argentinerne selv og andre den som et uttrykk for en argentinsk nasjonalkarakter. Archettis analyser av tangotekster fra denne perioden, preget av urbanisering og store kulturelle forandringer, viser hvordan tekstene artikulerer ulike mannlige identiteter med forskjellige moralske dilemmaer.
- Tango er dans og musikk, men ogs? poesi. Argentinerne danser mindre og mindre til tangoen, men de elsker ? synge den. Over tid er tangoen blitt en poesi som gir uttrykk for moralske koder. Jeg er opptatt av hvordan disse tekstene viser at menn skaper sin identitet i forhold til kvinner.
Det er spesielt to moralske koder som uttrykkes i tangotekstene. I den ene typen er det skam som dominerer. Mannen er her en compadrito, en figur som spiller gitar, duellerer og forf?rer kvinner - som forventes ? underkaste seg ham. Hans ?re som mann er avhengig av kvinnens seksuelle atferd.
- Viser hun skamfull atferd, mister han sin ?re. Det er en moralsk kode som inneb?rer at en mann som mister kontrollen over sin kvinne, blir straffet offentlig. Og den eneste m?ten han kan f? tilbake sin ?re, er ved ? hevne seg gjennom fysisk vold.
I den andre typen tangopoesi er mannen en melankolsk romantiker i en emosjonelt sammensatt situasjon mellom en idealisert morsfigur og en milonguita - en ung, sensuell og egoistisk levekvinne. Sangene uttrykker mannens s?ken etter romantisk kj?rlighet.
- Denne poesien artikulerer lojalitet, forst?else og vennskap i forholdet mellom mann og kvinne, sier Archetti, og understreker at det er menn som framf?rer tekstene: P? den m?ten presenteres romantisk kj?rlighet som en kontrollmekanisme.
- Men det er ingen fysisk vold i denne tangokoden. Det er livet som skal straffe kvinner som ikke elsker mannen. Livet skal straffe ved lidelse, ved at de blir forlatt.
- Hvordan blir disse ulike mannsidentitetene knyttet til en nasjonal identitet?
- I en nasjonalistisk ideologi er det bare den typen mannlighet som ligger tett opp til skamkoden som blir knyttet til en nasjonal identitet. En mann som ikke kan straffe og bruke fysisk vold n?r han er truet, han er ikke en mann som passer i en nasjonalistisk ideologi.
Den typen tango som uttrykker romantisk kj?rlighet, g?r imot det Archetti kaller en nasjonalistisk, muskul?r, kristen ideologi i Argentina. Mot en type nasjonalisme som er koblet til familie og familieliv. - I den ?romantiske? typen tangotekster er det ikke noe familieliv. Det er en mor der, men ikke en far. Hovedpersonen kan ikke skaffe seg en stabil familie. Han er en nostalgisk ungkar, ikke-voldelig og svak. Han er ambivalent. Slik rommer tangoen forskjellige typer maskulinitet. Som igjen viser at det er vanskelig kategorisk ? sl? fast at argentinske menn er én bestemt type.
Hvordan opplever Archetti sin egen mannlige identitet i en norsk kontekst? Et moderne, patriarkalsk samfunn krever mye av en mann, hevder han. Ens mannlige identitet oppleves sv?rt forskjellig avhengig av hvilke sammenhenger man opptrer i.
- Som mann beveger du deg fra ekstremt autorit?r til ekstremt vennlig, fra ekstremt kald til ekstremt varm, i forskjellige roller som elsker, far og s? videre. Det er komplisert. For meg er det et sp?rsm?l om hvordan du skal takle disse ulike sammenhengene og samtidig opprettholde din integritet. Hvordan du kan bli annerledes og samtidig bli deg selv.
Likevel kan det ha sine fordeler ? skape seg en mannlig identitet i en norsk kultur. Selv om argentinsk mannlighet if?lge Archetti er mer sammensatt enn mange tror, skiller den seg p? flere m?ter fra en norsk maskulinitet.
- ??re og skam? som kode er fortsatt sterk i Argentina og en del av den type mannlighet som jeg ble sosialisert inn i. Jeg kan ?rlig innr?mme at det ble som en frigj?ringsprosess ? komme til Norge. Selv om ??re/skam?-koden eksisterer her, preger den ikke forholdet mellom menn og kvinner. Det fins sjalu menn b?de i Norge og i Argentina. Men en kulturell kode avgj?r hva man gj?r med sin sjalusi. Og ??re/skam?-koden omgj?r sjalusi til voldelig atferd.
I en slik kultur er det forventet at menn ustanselig skal v?re aktive. For Archetti var det befriende ? komme til en kultur hvor det ikke var et krav.
- I Norge kan kvinner velge deg og sjekke deg. Her har jeg opplevd ? bli erobret. Det opplever man sjelden i Argentina, hvor du m? erobre hele tiden. Uansett hvor romantisk du kan bli. Du m? v?re aktiv, aktiv, aktiv, med alt. I Norge er det akseptert ? v?re lat som mann. Det er deilig. Det kommer alltid situasjoner hvor vi ikke orker mer og b?r ha lov til ? slappe av. Men i Argentina m? mannen hele tiden ha kontroll. Dominere og bevise noe.
- Det m? v?re anstrengende.
- Ja, det er det, ja.
?Utrolig gener?s med sin kunnskap. Han ?ser av den overfor kolleger og studenter, en uvurderlig egenskap ? ha for en person som jobber innen akademia.? Slik karakteriserer kollega Marit Melhuus ham.
- Jeg vet ikke. Av og til f?ler jeg meg litt sm?lig. Jeg lever ikke i en sokratisk tilstand p? universitetet. Her betyr tiden du har til deg selv mye, og den m? disponeres riktig. Opplever mennesker meg som gener?s, er jeg takknemlig. Men selv f?ler jeg ofte at jeg kunne brukt mer tid til diskusjoner med andre.
- Har du ervervet det du har karakterisert som et typisk norsk trekk i boken ?Den norske v?rem?ten?: d?rlig samvittighet?
- Jeg er f?dt romersk-katolsk og ble sosialisert som en ekte katolikk. Men jeg tror det ligger i meg fra min mors side, hvor vi er hugenotter fra Frankrike. I genene mine ligger en protestantisk arv. Som hjalp meg til ? fungere i en luthersk kontekst.