Det er om lag 5000 levende spr?k i verden i dag. Hvert av dem er en dyrebar skatt for menneskeheten. For spr?k er ikke bare et middel til ? overf?re tanker fra én til en annen. Vi tenker og erfarer med dem. I sin grammatiske struktur og i sitt ordtilfang er spr?ket b?rer av livserfaring. Det reflekterer m?ter ? oppfatte og organisere sosialt liv p?, m?ter ? leve p?. Hvert spr?k er ei skattkiste av livsverdier.
Derfor er det meningsl?st ? snakke om sm? spr?k og store spr?k og gradere spr?k som mer eller mindre verdifulle etter hvor mange som bruker dem. Alle spr?k er like verdifulle fordi de b?rer unike m?ter ? se verden p?. S? for hvert spr?k som d?r, om det s? er bare tretten indianere i Amazonas som har b?ret det den siste tida, er det et tap for mennesket. Det ville v?re ei fryktelig utarming, ja, et stort tjuveri fra det fantastiske spr?klige skattkammeret v?rt, om vi skulle ende med ? ha bare noen titalls eller hundre spr?k i hele verden. V?r kollektive fantasi og kreativitet ville f? sine kilder redusert med det, og vi ville f? f?rre muligheter til ? se samtidssituasjonen p? kloden fra ulike synsvinkler, og dermed til ? l?se problem og utfordringer p? gode m?ter.
Spr?kd?d inneb?rer ensretting av tanken og vingeklipping av skaperkrafta v?r. Likevel lar verdenssamfunnet det skje med foruroligende likegyldighet. N? er det ikke noe nytt at spr?k d?r ut og glemmes. I menneskets historie har mangt et spr?k forsvunnet uten ? etterlate seg spor. Mange av dem f?r vi aldri kunnskap om. Andre kan spr?kvitenskapen bare danne seg hypoteser om. Det alarmerende er at spr?kd?den har ?kt kraftig de siste par hundre?ra, og i v?re dager galopperer den styrl?st. Vi st?r overfor en katastrofe i kjernen av v?rt kulturelle milj?.
Hvor mange spr?k - og hvor?
Spr?kd?den har allerede f?rt til stor spr?klig ensretting i verden. De fem spr?ka som flest mennesker bruker - mandarin-kinesisk, engelsk, hindi, spansk og russisk - er morsm?l til 45 % av oss. Hele 95 % av alle p? jorda bruker bare 100 av de 5000 eksisterende spr?ka. Ingen av de 4900 spr?ka som de resterende 5 % av dagens mennesker bruker, kan sies ? ha ei sikker framtid. Mange av dem forsvinner akkurat n?; mange flere st?r i fare for ? d? ut med det aller f?rste. Ei ekspertgruppe under UNESCO ansl?r at mer enn halvparten av verdens spr?k er direkte d?dstrua i ?yeblikket.
Hvordan ser spr?kd?den ut i ?yeblikket og i v?r n?reste fortid? I Europa er flere spr?k d?dd ut i nyere tid, for eksempel kornisk, mansk, livonsk og dalmatisk, og flere titalls n?levende spr?k befinner seg i en utsatt situasjon: alle de samiske spr?ka, ?st- og nordfrisisk, irsk, g?lisk, bretonsk, baskisk, ladinsk, romani, jiddisk og flere andre. Vi m? ikke glemme at det er langt flere spr?k i Europa enn de offisielle nasjonalspr?ka. Bare i EUomr?det f?r utvidelsen i 1995 er det over 50 minoritetsspr?k uten offisiell status, og de er morsm?l til hver sjette EU-borger. I denne sammenhengen kan det nevnes, enda det er langt mindre dramatisk enn den totale spr?kd?d, at ei rekke spr?k d?r ut i omr?der der de har v?rt minoritetsspr?k i hundrevis av ?r: tysk i Frankrike og Italia, katalansk i Frankrike, fransk i Italia, tyrkisk i Bulgaria og Hellas, gresk i Albania, Bulgaria og Tyrkia osv.
Verre er det p? det amerikanske kontinentet. Der var det om lag 1000 spr?k sist p? 1500-tallet. 300 av dem er borte n?, og av de 700 som er igjen, er ca. 680 i faresonen; det er bare 17 som har mer enn 100 000 brukere. Bare i USA er rundt 50 spr?k utrydda etter at europeerne kom. I hele Nord-Amerika er det fortsatt om lag 150 opphavelige spr?k; med f? unntak st?r de alle i overhengende fare for ? forsvinne i l?pet av kommende generasjon.
Ogs? i Afrika st?r mange spr?k i fare for ? d? ut. Mest bekymringsfullt er det likevel i Stillehavsomr?det. Omtrent 25 % av verdens spr?k fins der. Bare i Australia er 50 av de minst 200 ulike spr?ka som fantes der da europeerne kom, utd?dd, og ytterligere 100 er d?ende i ?yeblikket. Om lag 40 polynesiske og 50 mikronesiske spr?k er ogs? alvorlig trua. Det br?e kulturskiftet i regionen truer ikke minst de ca. 700 spr?ka i Papua Ny-Guinea og de vel 800 spr?ka p? ?yene i Vanuatu, Ny-Caledonia og Fiji.
Hvorfor d?r spr?k ut?
Hvorfor d?r spr?k ut? Dels henger spr?kd?d sammen med at de som bruker spr?ka, d?r. Det kan dreie seg om direkte folkemord: Bare i Brasil blei for eksempel om lag 80 ulike indianerfolk utrydda i Amazonas-omr?det mellom 1900 og 1957. Slikt skjer enn?. Tidligere var det vanligere at spr?ksamfunn d?de ut ogs? p? grunn av epidemier, sultkatastrofer og naturkatastrofer. Det skjer ogs? i dag, men i mye mindre omfang enn f?r. I v?r tid d?r spr?k i stadig st?rre grad som resultat av kulturkontakt og -kollisjoner, dvs. endringer i den sosiale situasjonen som omgir og styrer bruken av det enkelte spr?k.
I S?r- og Mellom-Amerika er spansk og portugisisk de store ?spr?kdreperne? i slike sammenhenger, slik engelsk er det i alle verdensdeler. Innafor den tidligere Sovjetunionen fungerte russisk slik, og arabisk fungerer slik fortsatt i Nord-Afrika, swahili i ?st-Afrika og mandarin-kinesisk i Kina. I deler av det folkerike Indo-nesia, framfor alt Irian Jaya, fungerer det indonesiske nasjonalspr?ket som ?spr?kdreper? i st?rre grad i dag enn det tidligere kolonispr?ket nederlandsk gjorde i si tid.
Det det dreier seg om i disse tilfella, er at store folkegrupper skifter spr?k. I m?tet mellom mange tradisjonelle stedegne spr?k og de nye, moderne verdensspr?ka som f?lger med internasjonaliseringa av handel og politikk, knytter det seg fort prestisje og makt til de nye spr?ka. I det br?e kulturskiftet mange samfunn opplever i v?r tid, kan de tradisjonelle spr?ka komme til ? framst? som mindre brukelige ogs?, s?rlig i terminologi og ordtilfang.
N?r brukerne av de prestisjetunge verdensspr?ka i tillegg gir uttrykk for negative holdninger til de tradisjonelle spr?ksamfunna de m?ter og trenger inn i, slik tilfellet ofte er, er det fort gjort for brukerne av de tradisjonelle spr?ka sj?l ? utvikle destruktive holdninger til eget spr?k. Det skjer i regelen gradvis og begynner i det sm?. S? slutter noen ? bruke det egne spr?ket, f?rst p? noen f? omr?der, seinere p? stadig flere og viktigere felt. Is?r n?r den yngre generasjonen i et spr?ksamfunn trekkes med i ei slik utvikling, risikerer spr?ket ? forbli uutvikla p? flere og flere bruksomr?der, og g?r til slutt ut av bruk fullt og helt.
Spr?kd?d p? grunn av spr?kskifte kan ta tid, men kan ogs? skje forbausende fort. Noen steder skjer skiftet s? fort at det nye spr?ket danker ut det tradisjonelle alt f?r spr?kbrukerne har l?rt det ordentlig. Andre steder er de tradisjonelle spr?ka forbausende motstandsdyktige. Det siste er tilfelle dersom de betyr mye for brukerne som nasjonalt eller sosialt identitetsmerke eller som samlende symbol for kulturelle, religi?se eller politiske bevegelser. Det tradisjonelle spr?ket til undertrykte folkegrupper kan holdes i hevd ogs? ved at det fungerer som ?hemmelig spr?k? overfor makthaverne. I slike tilfeller kan spr?ket overleve lenge etter at den kulturen det er forma i og h?rer til, er brutt sammen. En del urinnv?nerspr?k i Australia gir eksempel p? det. Spr?k som reknes av de omgivende spr?ksamfunna for ? v?re komplekse og sv?rt vanskelige ? l?re, har ogs? vist seg ? overleve bemerkelsesverdig lenge under vanskelige forhold.
Ensretting
Spr?kd?den i v?re dager henger n?ye sammen med den sivilisasjonstypen som er kommet til ? dominere i v?r del av verden, og som presser seg p? stadig flere mennesker og samfunn over hele kloden: en massekultur med kommersialisme og forbrukermentalitet som s?rkjenne. Den viser seg som stadig ?kende overgang fra bygde- til bykultur, fra prim?r-n?rings?konomi til industri og tjenesteytings?konomi, mekanisering, automatisering og uniformering. Ikke minst det siste er viktig i denne sammenhengen. Kommersialismen er materialistisk orientert og prega av masseproduksjon og forbrukermentalitet. Den inneb?rer, b?de som forutsetning og f?lge, stadig st?rre grad av uniformering, standardisering og kulturell ensretting og nivellering. Det som er ulikt og annerledes, forstyrrer effektiviteten i produksjonen og blir lett oppfatta som sand i maskineriet.
I denne sammenhengen er spr?kd?d den radikale enden p? ei utvikling som begynner med ulike slag spr?klig ensretting i det enkelte spr?ksamfunn: motvilje mot dialektbruk og tiltakende dialektd?d, offisiell eller uoffisiell standardisering og kodifisering av spr?knormer og spr?kbruk, kort sagt: innskrenking og tap av spr?klig mangfold. Den som blir utsatt for ensrettingskreftene, kan reagere med mottiltak, slik for eksempel oppblomstringa av spr?klig lokal- og regionalkultur innafor den europeiske unionen er et godt eksempel p?, eller slik den s?kalte ?dialektb?lgen? p? 1970-tallet uttrykte det. Men mange gir etter; det koster s? mye ? st? imot. Mange trur ogs? at det ikke er noe ? gj?re med, at det er ?Utviklingen?, en uunng?elig del av det moderne prosjekt undervegs mot et bedre og rikere liv.
Det er s? galt som det kan f? blitt. Det dreier seg om politiske vegvalg som vi og v?re tillitsvalgte og ledere tar, og som medf?rer viktige menneskelige omkostninger. Spr?klig ensretting og spr?kd?d er ingen naturkatastrofe. Spr?kd?d og all kulturell ensretting er politiske katastrofer.
Vitenskapelig og politisk innsats
Derfor kan vi faktisk gj?re noe for ? motvirke den spr?klige utarminga som finner sted i v?r tid. Det m? begynne med at hver og en av oss, og is?r dem vi har satt til ? styre samfunnet v?rt, m? bli bevisst det som foreg?r, og hva vi gj?r om vi krever av hverandre at vi skal g? spr?klig i takt. Spr?kstrid, ogs? i norsk samtid og historie, handler ikke minst om det. Slik sett er spr?kstrid ingenting ? le av; den er til ? engasjere seg alvorlig i.
Den p?g?ende spr?kd?den m? m?tes med krisetiltak. Jeg har alt vist til et ekspertutvalg under UNESCO som har tatt opp arbeidet med ? kartlegge de d?ende og d?dstrua spr?ka i verden. Dette UNESCO-tiltaket kom i stand s? seint som i 1992 etter initiativ fra noen internasjonale spr?kvitenskapelige organisasjoner og konferanser i Canada og Zimbabwe samme ?r. Det st?r framfor store utfordringer.
I f?rste omgang har UNESCO engasjert seg i ? organisere innsamling av tilgjengelig informasjon om s? mange utsatte spr?k som mulig f?r de eventuelt forsvinner. Japan er bedt om ? etablere en databank for denne kunnskapen. S? skal den gj?res tilgjengelig for bruk p? m?ter som kan virke til ? demme opp for spr?kd?den der det er mulig. Det er allerede i gang konkrete studier av d?ende spr?k i S?r-Amerika, Afrika og Papua Ny-Guinea. Men det trengs mye st?rre innsats, b?de av penger og spr?kvitenskapelig sakkyndige. Norske lingvister har tradisjon for ? studere sv?rt fremmede spr?k p? framifr? vis. Ogs? dagens generasjon av norske spr?kvitenskapsmenn og -kvinner burde kunne kaste seg inn i slikt arbeid i langt st?rre grad enn tilfellet er i ?yeblikket. Det forutsetter at flere f?r praktiske muligheter til det i sine stillinger, og at empirisk spr?kvitenskapelig feltarbeid i fjerne og n?re himmelstr?k vinner ?kt interesse i det hjemlige fagmilj?et.
Den p?g?ende spr?kd?den er ellers ei viktig sak for norske politikere ? f? p? dagsorden i internasjonale fora. Dette gjelder ikke kulturpolitikk i snever forstand. Det er ei milj?politisk sak s? god som noen, med forgreininger til alle deler av menneskelig virksomhet. Det er om ? gj?re ? spre kunnskap og skape ?kt bevissthet og oppmerksomhet om det omfattende spr?ktapet verden st?r overfor akkurat n?. Det haster!
Spr?klig sj?lrespekt og toleranse
Samtidig m? hver og en av oss bli mer bevisst den kulturskatten v?rt eget spr?k er, s? vi tar vare p? v?r spr?ktradisjon og den rikdommen og individuelle friheta som det spr?klige mangfoldet og toleransen gir oss i Norge. Det gjelder ? engasjere seg til forsvar for det flerdialektale og flerspr?klige samfunnet, der vi i stedet for ? mobbe og kritisere hverandre for spr?ket og spr?kbruken v?r oppdrar hverandre til spr?klig forst?else og toleranse. Vi m? fortsatt tillate hverandre ? v?re spr?kligkulturelt forskjellige og annerledes. Vi m? ikke vende v?r egen spr?karv ryggen, men bruke den aktivt, samtidig som vi l?ner hverandre ?re p? en sympatisk og ?pen m?te.
Med trygghet i v?rt eget og ?penhet for det som er annerledes, blir vi ikke bare bedre til ? kommunisere. Vi f?r ogs? ny innsikt og stimulans for tanken og fantasien v?r. Vi m? huske at alle spr?k er sammensatte og fullverdige kommunikasjonssystem, kulturb?rere og tankeredskap. Flerspr?klighet, liksom dialektal og annen spr?klig variasjon og mangfold, er normalt. Og det spr?klige mangfoldet h?yner v?r bevissthet, ikke bare om spr?k og spr?kbruk, men ogs? om spr?kbrukerne, og gj?r oss til bedre mennesker: Spr?k dreier seg tross alt om mennesker og menneskers muligheter og velbefinnende.
Litteratur:
?
- Trudgill, Peter. 1991. Language maintenance and language shift: preservation versus extinction. International Journal of Applied Linguistics 1:1, 61-69.
- Wurm, Stephen A. 1993. The Red Book of Languages in Danger of Disappearing. [Utdrag fra ibid.: UNESCO Programme: The Intangible Cultural Heritage. Paris: UNESCO Headquarters.]
- New Language Planning Newsletter 8: 4, 1-4, og 9: 1, 1-3. Mysore: Central Institute of Indian Languages.
?
Om forfatteren
Dr.philos. Geirr Wiggen (f. 1947) er nordist og sosiolingvist. Han er professor i morsm?lsdidaktikk ved Universitetet i Oslo. Han har v?rt medlem av Norsk spr?kr?d fra 1976, fra 1988 vekselvis som leder og nestleder. Det meste av hans forskning gjelder nordisk spr?kvitenskap, med dialektologi og sosiolingvistisk talem?lsvariasjon som hovedinteresse.