Forskerne mener at de kan forklare hva som gj?r enkelte mennesker avhengige av medikamenter ved ? vise til hvordan de virker p? bel?nningssentrene.
- Visse sovemidler og smertestillende og muskelavslappende tabletter kan v?re vanedannende fordi de virker positivt p? stem-ningsleiet. Det gj?r at vi f?r lyst til ? bruke dem om igjen, sier J?rg M?rland, som er leder av Statens rettstoksikologiske institutt og professor II ved universitetet. Han holder p? med forskning p? indivi-duelle variasjoner i omsetningen av medikamenter og virkningen p? hjernen.
Stemningen stiger
Etter en tids bruk av medikamenter vil hjernen endre sin respons p? dem. Toleransegrensen flyttes. Det er n?dvendig med en st?rre dose for ? f? den samme virkningen. Samtidig kan det bli vanskelig ? opprettholde et normalt stem-ningsleie uten at medikamentene er til stede. Den som har det godt med seg selv, vil lettere kunne klare ? slutte med medikamentene i tide. Verre kan det v?re hvis problemene t?rner seg opp. I til-legg kan langtidsbruk f?re til fysisk avhengighet av stoffet, slik at bru-keren opplever abstinenssympto-mer: Han svetter, skjelver, er rast-l?s og har problemer med ? sove.
- Den umiddelbare effekten av ? ta medikamentet, er at stemningen stiger. Ved langvarig bruk kan virkningen bli den motsatte, sier M?rland.
Det er s?rlig nordamerikanske forskere som har unders?kt virk-ningen medikamentene har p? hjernen. De mener at det som skjer i bel?nningssentrene n?r stemningen stiger, er at det frigj?res mer dopamin, et av de stoffene som overf?rer nerveimpulser fra én nervecelle til en annen.
- Rusmidlene spiller p? hjer-nens eget dopamin og ?ker kon-sentrasjonen av dette i visse deler av hjernen, sier M?rland.
?Mikrolobotomering?
Misbruk av medikamenter defineres i Norsk legemiddelh?ndbok 1994-95 som ?bruk som avviker fra anbefalte medisinske retningslinjer og som gjerne er selvforord-net?. De langvarige virkningene av medikamentmisbruk har ikke forskerne full oversikt over. Men if?lge M?rland ser det ut til at omr?dene i hjernen som regulerer bel?nningssystemet, endrer seg.
- Det er sannsynlig at vi kan avvenne en misbruker ved ? gripe inn i disse omr?dene. Vi kan be-skytte dyr mot rusmiddelmisbruk ved ? ?mikrolobotomere? hjernens bel?nningssystem. Men dette er etisk betenkelig, og utenkelig ? gj?re p? mennesker. Det er nemlig de samme omr?dene som er med p? ? gi oss de sm? gledene i daglig-livet. Vi er glade etter et godt m?ltid mat eller dersom vi f?r hvile n?r vi er slitne. Hvis vi manipulerer med bel?nningssystemet til hjernen, forstyrrer vi mekanismene for slike gleder. Vi r?rer ved sjel-ens biokjemi, sier han, og forestiller seg at de ?mikrolobotomerte? vil miste variasjonene i stemningsleiet, og kunne gli inn i en monoton tilv?relse.
- Det er nok ikke tilfeldig at livet er en berg- og dalbane, med motgang og medgang. Motgangen f?r oss til ? sette pris p? medgangen, sier han.
I dag avvennes misbrukere ved at de er totalt avholdne. If?lge M?rland vet forskerne ikke hvor lenge det er n?dvendig at misbrukerne holder seg borte fra medikamentene. De er ogs? uenige om i hvilken grad det er mulig ? lykkes med behandlingen. Noen mener at det aldri vil v?re mulig ? f?re en misbruker helt tilbake til utgangspunktet, som om han aldri skulle ha misbrukt medikamenter, mens andre mener at dette er fullt mulig.
Kan avsl?res ved trafikkontroller
Misbruk av medikamenter er ofte skjult. En m?te det avdekkes p?, er n?r politiet foretar trafikkontroller og f?r mistanke om at en sj?f?r er p?virket.
- Hvert ?r f?r vi her i landet inn 8500 blodpr?ver fra personer som blir tatt fordi de er mistenkt for ? kj?re i p?virket tilstand. To tredje-deler av dem er rene promille-kj?rere. Hos dem finner vi bare alkohol i blodet. Hos den resterende tredjedelen finner vi andre stoffer, likt fordelt p? lovlige og ulovlige midler. Det vil si at ca. 1500 bilf?rere blir tatt med lovlige medikamenter i blodet i s? h?y konsentrasjon at det viser at de har tatt h?yere doser enn legene foreskriver.
Hvor store dimensjoner misbru-ket egentlig har, antydes n?r vi tar med i betraktningen at politiet bare oppdager en br?kdel av mis-brukerne. Kanskje er det bare én av tusen som blir tatt. Det er opp-dagelsesprosenten n?r det gjelder promillekj?rere.
Arvelig faktor
- Ved ? sammenlikne tvillingers utvikling av rusmiddelmisbruk, har forskerne funnet at det er en arve-lig komponent forbundet med det. Men akkurat hva som arves, vet man ikke. Det har ikke v?rt gjort entydige og konstante funn i laboratorieunders?kelser. Men vi aner at det er en biologisk faktor. Det kan for eksempel tenkes at hjernen er konstruert noe anner-ledes hos noen mennesker i de omr?dene som regulerer v?rt stemningsleie, sier M?rland.
Ved Statens rettstoksikologiske institutt som M?rland leder, er det 80 ansatte. Ingen av dem holder p? med forskning p? heltid, men ti-tolv ?rsverk brukes til forskning og utredning. Rutineanalyser og tolk-ning tar mye av deres tid. Instituttets hovedoppgave er ? analysere pr?ver fra folk som har d?dd under uklare omstendigheter eller som har kommet i politiets s?kelys fordi de er mistenkt for ? ha misbrukt rusmidler.
I et av forskningsprosjektene som M?rland leder, ser forskerne p? individuelle forskjeller i m?ten kroppen behandler rusmidlene p?.
- Det kan v?re en sammenheng mellom m?ten kroppen om-setter et stoff p? og hvordan stoffet virker p? det enkelte menneske. Folk reagerer for eksempel forskjellig p? morfin. Hos noen ut-skilles bestemte omdannelsesprodukter i st?rre mengde enn hos andre. Dette kan fortelle noe om hvorfor ett menneske har en st?rre tilb?yelighet enn et annet til ? bli avhengig av et stoff.
M?rland presiserer at forskerteamet holder p? med grunnforsk-ning. Men denne type grunnforsk-ning har gjerne et praktisk potensial:
- En gang i framtiden kan resultatene kanskje brukes til ? av-venne misbrukere eller forhindre misbruk ved at vi griper inn og styrer omsetningen av stoffene i hjernen, uten at vi manipulerer med hjernens bel?nningsmekan-ismer.
Noen vanedannende medikamenter:
?
- Angstdempende og berolig-ende medikamenter og sove-midler: Benzodiazepiner, for eksempel Valium og Sobril.
- Smertestillende medikamenter: For eksempel morfin og Aporex.
- Andre: Sentraltvirkende muskelavslappende midler, for eksempel Somadril comp og Lobac.
?