P? 1980-tallet ble forskningsprogrammer og innsatsomr?der introdusert som en m?te ? finansiere og styre forskning p?. De har siden v?rt viktige innslag i norsk forskningspolitikk.
Men det har v?rt rettet hard kritikk mot programforskningen. Markante universitetsforskere har hevdet at den g?r p? bekostning av den disiplinstyrte og frie vitenskapelige virksomheten ved universitetene. Mange mener ogs? at programmene truer forskningens kvalitet. De to konsekvensene kobles gjerne sammen ved at man ser universitetsforskningens kvalitet som avhengig av at den utf?res i stor grad av frihet.
Doktoravhandling
I en avhandling som han nylig forsvarte for dr.polit.-graden, har sosiolog og statsviter Werner Christie Mathisen bidratt til ? etterpr?ve noen av de kritiske p?standene om programforskningens karakter og konsekvenser.
Mathisen har studert programmer som forskningsr?dene har organisert og finansiert. Det dreier seg om det prim?rt samfunnsvitenskapelige hovedinnsatsomr?det LOS (Ledelse, organisasjon og styring) og dessuten programmet PNG (Petroleumsrelatert naturvitenskapelig grunnforskning), som er en del av innsatsomr?det Olje og gass. Unders?kelsen vurderer de to programmenes konsekvenser for forskningen og forskningsmilj?et ved universitetsinstituttene for fysikk, geologi og statsvitenskap i Oslo og Bergen - og ved LOS-senteret. En rekke forskere b?de p? og utenfor programmene er intervjuet, og beslutningsprosessene bak innsatsomr?dene er analysert.
Avhandlingen inneholder ogs? en sp?rreskjemaunders?kelse gjennomf?rt blant det faste vitenskapelige personalet ved norske universiteter. Den belyser universitetsforskernes vurderinger av programforskningen.
Akt?rer og motiver
If?lge Mathisen kan forskningsprogrammene og hovedinnsatsomr?dene betraktes som medvirkende ?rsak til endringer i forskersamfunnet og som en arena for ? gjennomf?re slike endringer. Det er i stor grad universitetsforskerne selv og deres allierte i statsapparatet og forskningsadministrasjonen som opptrer p? denne arenaen. Prioriteringen og formuleringen av hovedinnsatsomr?dene som Mathisen tok for seg, skjedde hovedsakelig i 澳门葡京手机版app下载spolitisk r?d, et r?dgivende organ der universitetsforskerne i den aktuelle perioden utgjorde halvparten av medlemmene.
Hva var deres motiver for programforskningen? Delvis innebar programmene en kritikk av den tradisjonelle formen for oppdragsfinansiering.
- ? samle forskerne om visse tematisk sammenhengende problemstillinger, ble betraktet som en bedre m?te ? fremme faglig utvikling og kvalitet p? enn oppstykket oppdragsforskning, sier Mathisen.
Programforskningen er et uttrykk for en ny forskningspolitisk ideologi knyttet til begrepet ?strategisk forskning?. Fra en snever og kortsiktig vektlegging av forskningens nytte p? 1970-tallet, er man g?tt over til ? betone forskning som opphav til strategiske muligheter. Holdningen er at forskningens nytteverdi for samfunnet blir mindre hvis den prim?rt betraktes som bidrag til ? l?se allerede foreliggende og avgrensede problemer. 澳门葡京手机版app下载en kan i st?rre grad virke fornyende ved at man dyrker fram bestemte felter - for eksempel innenfor bioteknologi - med betydelig potensial for visse n?ringer eller samfunnsomr?der.
- Det blir en mellomform mellom s?kalt fri grunnforskning og tradisjonell oppdragsforskning. Universitetene tildeles en viktig rolle som baser for avansert og fornyende forskning, og strategisk forskning ?pner for en st?rre grad av prioritering p? universitetsforskningens egne premisser, hevder Mathisen.
Ekstra ressurser
Hvilke konsekvenser har s? programforskningen og innsatsomr?dene faktisk hatt for forskningen og forskningsmilj?ene?
Det ligger i sakens natur at man gjennom en ekstra finansiering av forskningsprogrammer tilbys penger for ? forske p? visse avgrensede temaomr?der.
- Penger betyr mye i forskningsmilj?er, s?rlig i de utstyrsavhengige, naturvitenskapelige milj?ene. Fordi man kan kj?pe seg det utstyret som trengs, f?r man produsert flere resultater under ellers like betingelser, sier Mathisen.
- Programmene har gitt st?rre muligheter til ? pleie vitenskapelige kontakter i form av reisemidler og konferanser. Dermed kan man bli faglige og sosiale tyngdepunkter i sine milj?er. For samfunnsviterne er det viktig at man kan kj?pe seg l?s fra den daglige undervisningsoppgaven og konsentrere seg om ? drive med forskning uforstyrret av andre oppgaver.
Mer 澳门葡京手机版app下载
Programmer f?rer til at noen forskere blir knyttet tettere sammen tematisk. Det blir grunnlag for mer faglig kommunikasjon dem imellom. Spesielt i naturvitenskapen har man definert prosjekter slik at det blir en mer kollektiv arbeidsm?te og dessuten et mer forpliktende veiledningsforhold mellom professorer og stipendiater i faget.
Sp?rreskjemaunders?kelsen viser ogs? at de som er knyttet til programmene, kommuniserer mer med forskere over instituttgrenser enn de som ikke er knyttet til programmene.
Frav?rende debatt
- I hvilken grad ble forskningen styrt gjennom innsatsomr?dene?
- Forskerne gjorde ikke noe annet enn det de selv ville gj?re, og det skjedde ikke et brudd med det de tidligere hadde holdt p? med. Derimot skjer det en styring ved at de som kan knytte seg til et program, gjennom en ekstra finansiering f?r bedre arbeidsvilk?r enn kolleger som driver med forskning utenfor programmene. Det oppfattes som problematisk i de ber?rte fagmilj?ene.
Mathisen mener at det likevel m? skje en prioritering, s?rlig etter hvert som forskningen blir mer og mer ressurskrevende. Sp?rsm?let er snarere hvilke premisser man skal prioritere p? grunnlag av. Det har forskerne i liten grad diskutert seg imellom.
Representanter for forskersamfunnet som sitter i styrings- og programkomiteer, er med i en debatt om prioriteringer hvor ogs? samfunnsinteresser er integrert. Men de menige forskernes samfunnsengasjement er noe som ligger p? siden av den forskningen de selv utf?rer. I liten grad f?rer de samtaler om hvilke samfunnsinteresser forskningen b?r tjene.
- Administrerende direkt?r i 澳门葡京手机版app下载sparken, Svenning Torp, sammenlikner forholdet mellom universitet og n?ringsliv med et parforhold som ikke fungerer hvis man ikke respekterer hverandres s?regenheter. Man kunne snakke om forsm?dde eller potensielle partnere som ikke er oppdaget av forskningspolitikerne. Debatten er for snever p? den m?ten at det er andre brukerinteresser i samfunnet enn de ?konomiske eller de som blir formulert p? departementalt niv?. Forskerne kunne bidra med andre synspunkter og verdier enn de som kommer fra den eliten som deltar i en dialog med representanter for ?konomiske og politiske interesser.
-Hvordan kan debatten stimuleres?
- Forskere kan se kritisk p? sine faglige tradisjoner. Og oppdage at samfunnshensyn ligger innbakt i mange av dem. Norskfaget vokste fram som et ledd i bestrebelsen p? ? utvikle en nasjonal identitet. Sosiologien og statsvitenskapen kan betraktes som b?rere av visse verdier knyttet til velferdsstat og demokrati, og ?konomisk rasjonalitet skal ivaretas i sosial?konomifaget. Dette er noe som i stor grad tas for gitt. Ved at man s? kritisk p? egen fagtradisjon, kunne man sp?rre: Svarer det vi arbeider med ut fra faglige tradisjoner til det som burde v?re viktige oppgaver ut fra samfunnssituasjonen i dag?
Kvaliteten trues ikke
I kritikken som er rettet mot programforskningen, er det ett utsagn Mathisen anser som dypt problematisk og som avhandlingen gir argumenter mot. Det er at programforskningen truer den vitenskapelige kvaliteten.
- Kritikken dekker over at god forskning kan frambringes i ulike organisatoriske former. Programforskningen viser noe om spillerommet for variasjon i m?ter ? organisere og finansiere forskningen p?, hevder Mathisen.
Forskerne knyttet til LOS og PNG mener at programforskningen ikke p? noen m?te har g?tt ut over forskningens kvalitet. Sp?rreskjemaunders?kelsene tyder heller ikke p? det: det er et klart mindretall som anser at det blir utf?rt forskning av d?rligere kvalitet enn ellers gjennom forskningsprogrammene.
- 澳门葡京手机版app下载en har riktignok blitt noe mer anvendt, i betydningen mer knyttet til nyttekriterier. Der kan i og for seg kritikken v?re viktig. Men erfaringen viser at det er mulig ? gj?re forskning som er noe mer anvendt, uten at den n?dvendigvis blir d?rligere, snarere tvert imot. Programforskningen viser mulighetene til ? kombinere det samfunnsnyttige med det vitenskapelig interessante. Det har flere forskningsentrepren?rer og forskere selv sett. De har f?tt nye problemstillinger gjennom kontakt med brukerinteresser, enten det er statsadministrasjonen eller n?ringslivet. Det kommer fram i flere av intervjuene at kontakten med oljeindustrien er en kilde til interessante problemstillinger.
Idyllisering av vitenskapelig selvstyre
- Er det ikke bekymringsfullt hvis det ikke blir noe igjen av den frie universitetsforskningen?
- Man skal ta vare p? faglige tradisjoner og b?r ha et reservoar av forskere som driver med noe annet enn det som til enhver tid blir prioritert. Det er en fare for ensidighet gjennom prioriteringer utenfra. Men det er ogs? en fare for ensidighet hvis etablerte fagmilj?er bare arbeider ut fra sine tradisjoner. Mangfold kan nettopp oppst? ved en brytning mellom interne og eksterne prioriteringer.
I kritikken av programforskningen ligger det if?lge Mathisen en idyllisering av vitenskapelig selvstyre og vitenskapelige tradisjoner. Man ser ikke at det ogs? der prioriteres til fordel for noen og p? bekostning av andre.
- Debatten innen kvinneforskning kan her v?re l?rerik. For flere fag er det blitt vist at det som tilsynelatende er universelt og allment, svarer mer til ett av kj?nnenes erfaringer. Interne faglige prioriteringer b?de b?r og kan problematiseres p? bakgrunn av omr?der som har blitt understudert.
- I kritikken mot programforskningen ligger et forsvar for tilstanden som den er, eller en tilbakevending til de store, faglige tradisjonene og forskerens uforstyrrede arbeidssituasjon.
Disse forskerne lengter egentlig tilbake til noe som ikke har v?rt, fordi de overser at eksterne interesser har v?rt med p? ? bestemme over interne, faglige tradisjoner.
- I avhandlingen hevder du at forskningens frihet har et ubehagelig preg av vilk?rlighet, for ikke ? si ansvarsfraskrivelse.
- Vi lever og er omgitt av konsekvenser av forskning. Det kan ikke f?res en politisk debatt lenger uten at man henviser til forskningsresultater. Da kan ikke forskere tro eller late som om forskningen ikke er s? integrert i samfunnslivet som den er n? og i stigende grad blir.
Mathisen har selv v?rt knyttet til et program for forskning finansiert av det tidligere Norges allmennvitenskapelige forskningsr?d (NAVF) og lokalisert ved Utredningsinstituttet for forskning og h?yere utdanning. Blir ikke forskningen og konklusjonene preget av det?
- Jeg har ikke bare blitt styrt gjennom denne finansieringsformen. I praksis har styringen foreg?tt gjennom veiledere som er sosiologer. Jeg har ogs? blitt styrt gjennom det milj?et jeg har v?rt knyttet til, og jeg har arbeidet utenfor universitetsmilj?et. Det har f?tt meg til ? reflektere over og problematisere en del ting som universitetsforskerne i st?rre grad tar for gitt. Jeg har st?tt litt utenfor de kulturelle selvf?lgelighetene som universitetsforskerne vanligvis kommuniserer ved hjelp av.
Hva er programforskning?
澳门葡京手机版app下载sprogrammer handler om at man definerer visse tematiske omr?der som man i et avgrenset tidsrom vil finansiere forskning innenfor. Forskerne sender inn s?knader knyttet til disse omr?dene, til forskjell fra ? s?ke p? egne, frie prosjekter som kun er regulert gjennom faglige tradisjoner og kriterier. Hovedinnsatsomr?der er spesielt omfattende programmer. Noen av dem utgj?r en samling under en felles paraply.
Mange har pekt p? at en del forskere formelt tilpasser seg programmenes krav, mens de i realiteten bare arbeider med det de selv er mest interessert i. Werner Christie Mathisen mener dette er betryggende hvis man er opptatt av ? beskytte forskningens autonomi, men det straffer seg p? sikt ved at forskerne undergraver sin tillit utad.