Tekstutdraget er hentet fra en fortelling om en navnl?s frue og en mann ved navn Erik. Den lille historien er skrevet av Brit Solli, og den er inspirert av en gullring hun som arkeolog har gravd fram. Ringen ble funnet i en kirkeg?rdsmur p? Ve?y hvor Solli drev arkeologiske utgravinger gjennom tre somre. Den er laget en gang p? slutten av 1100-tallet eller begynnelsen av 1200-tallet.
Fortellingen handler om hvem som eide ringen og hvordan den havnet i kirkeg?rdsmuren. Befolkningen p? Ve?y tar imot en etterlengtet handelsb?t. En ung frue har ventet p? b?ten av én spesiell grunn. Erik er med, og hun har noe ? gi ham. Fortellingen ender med at baglerne kommer p? plyndringstokt, og ?ringen var det ingen som kom til ? b?re, fordi etter den natten var det ikke noen som kjente til at det l? en gullring i den s?rvestre vollmuren?.
?
Kristningen av Norge
Solli er opptatt av hvordan man skriver om arkeologi. Hvilke spr?klige virkemidler som skiller en roman fra en vitenskapelig avhandling. Likevel, hennes doktorgradsavhandling som hun nylig forsvarte ved Universitetet i Oslo, er vitenskapelig nok. I l?pet av tre somre fra 1990 til 1992 har Solli gjort arkeologiske funn som viser at kristningen av Norge startet f?r Olav Tryggvasons og Olav den helliges tid. De f?rste kristne gravplassene hun har funnet p? Ve?y, stammer fra siste halvdel av 900-tallet. Kristendommen kom f?rst til Vestlandet, og den kom over Nordsj?en, fra England, Skottland eller Irland. P? Ve?y har hun, stort sett alene, gravd fram deler av en kirkeg?rd med kristne gravplasser.
- Jeg fikk hele tiden overraskelser mens jeg jobbet. En tanke om at du ikke finner noe annet enn det du p? forh?nd hadde trodd du ville finne, m?tte jeg sl? fra meg.
Andre steder p? ?ya har Solli funnet hedenske graver som er noks? samtidige med de kristne. Perioden omkring 900 e.Kr. var en turbulent tid, med konflikter mellom den nye og den gamle troen.
- I begynnelsen tror jeg det var fredelig kontakt mellom hedendom og kristendom, men det tilspisset seg p? den tiden. Kristningen av Norge var en lang prosess, p?peker Solli.
Vé er norr?nt for helligdom. Ve?y er et hellig sted.
- Hvis ?ya har v?rt et hellig sted slik det sies, m? det ha v?rt p? grunn av kristendommen, sier Solli. Funnmengden er overbevisende. Hun er heller ikke alene om disse hypotesene. Flere forskere har begynt ? sammenlikne sitt materiale. Det er ikke usannsynlig at nordboernes kontakt vestover begynte tidligere enn det vi hittil har antatt, f?r slaget p? Lindisfarne.
Sentralt knutepunkt
Den hellige ?ya var et middelaldersk kj?psted. I l?pet av h?ymiddelalderen utviklet Ve?y seg til ? bli et sentrum for innkreving av skatter og avgifter. Dette var trolig ?yas viktigste funksjon p? den tiden. Etter Svartedauden i 1349-50 gikk skatteinngangen i Norge kraftig ned, og samtidig mistet Ve?y sin betydning som sentralt knutepunkt.
Det finnes ikke fastboende p? ?ya lenger, men en hvit steinkirke fra slutten av 1100-tallet, Peterskirken, st?r der fremdeles.
Ve?ys historie forteller noe om den h?viske kulturen i middelalderen, om ridderkulturen. Ringen som ble funnet, antyder at folket p? ?ya tidlig var opptatt av adel, aristokrati og embetsmenn.
Et myteomspunnet sted
Det l? ingen klar hypotese bak Sollis ?nske om ? grave p? Ve?y, hun visste lite om hva hun ville finne. ?ya var rett og slett et sted hun kjente godt, og som hun hadde inntrykk av at folk i omr?det var opptatt av. Men noen sp?rsm?l hadde hun som utgangspunkt: Hvorfor ble ?ya et kj?psted, hvilken funksjon hadde kj?pstedet og hvorfor forsvant det?
- Ve?y er et myteomspunnet sted. Det verserer mange historier i lokalbefolkningen om ?ya. Jeg h?pet ? finne ut om historiene hadde noe for seg, forteller Solli. For henne har det v?rt viktig ? ta hensyn til disse historiene i arbeidet.
- Jeg var veldig spent p? hvordan folk ville reagere p? at jeg begynte ? grave der ute, i det hellige. Og hvis jeg skulle finne helt andre opplysninger, hvilken rett hadde jeg som arkeolog og ?ekspert? til ? endre folks oppfatning av ?ya?
Solli har brukt mye tid p? ? komme i kontakt med mennesker som hadde en historie ? fortelle. Blant annet har hun hatt kontakt med en fjerdeklasse ved V?gsetra skole. Hun har snakket med barna om arkeologi generelt og om Ve?y spesielt. Barna fortalte historier de hadde h?rt fra de voksne, og satte Solli i kontakt med andre historiefortellere.
- Jeg fikk mye bes?k p? ?ya, mange var interessert i det jeg fant ut. Men mine resultater har forel?pig liten innvirkning p? deres myter om ?ya, de er fremdeles sterke.
Kontakt
Etter hvert oppfattet hun at lokalbefolkningen gjerne s? henne som eksperten. Men hun skulle v?re deres ekspert. Det hun fant ut om ?ya, skulle hun finne ut p? vegne av dem, ikke p? vegne av byfolk fra Molde og Oslo. Solli tror at andre fag kan l?re av arkeologi n?r det gjelder ? ha kontakt med folk.
- Ute i landskapet kommer det hele tiden folk og sp?r om hva du holder p? med. Du m? v?re ?pen for dialog. Denne dialogen er lett ? glemme inne i et laboratorium eller ved skrivepulten.
Solli ble advart mot ? forstyrre det som gjorde Ve?y til et hellig sted. Lokalbefolkningen ba henne pent om ? fylle igjen hullene i jorda etter seg. P? samme m?te som lokalbefolkningen f?ler Solli seg knyttet til Ve?y. Den hellige ?ya har hatt en sentral plass i hennes oppvekst i Molde. Befolkningen fikk tillit til Brit Solli. De hadde tro p? at hun ville behandle ?ya deres med omhu. ?yas tilsynsmann uttrykte det p? denne m?ten da utgravingene var avsluttet: ?Du h?rer p? en m?te til her som resten av oss. Du er en del av milj?et.?
Teater
Noen finner Sollis funn s? fascinerende at de skriver teater om det. Edvard Hoem skrev et teaterstykke i forbindelse med Moldes 250-?rsjubileum i 1992. Stykket Tusen ?r - ein sommardag ble framf?rt p? Ve?y, og Hoem brukte ringen Solli hadde funnet, som gjennomgangstema.
Stykket handler om et forelsket par som gjennom ti ?rhundrer leter etter en ring de har mistet. N?r de kommer fram til n?tiden, f?r de ringen fra en kvinne som har funnet den mens hun gravde i bakken... Endelig kan det forelskede paret f? ro.