Fra naturgass til klimagasser

Debatten om global oppvarming har versert lenge i Norge. Problemene er mange, og l?sningene er avhengig av hvilket niv? (nasjonalt, regionalt eller globalt) de blir knyttet til. I tillegg kommer retorikk og politisk polemikk.

Hvordan skal vi hindre ?kningen av drivhuseffekten? B?r Norge redusere energiproduksjonen i Nordsj?en eller kan naturgassen derfra erstatte kull som energikilde p? kontinentet? Har norske tiltak noen virkning eller m? vi jobbe for ? oppn? internasjonale avtaler?

Naturgass framfor kull

La oss f?rst se p? selve problemet med energiutvinning og luftforurensning. For ? f? et nyansert syn p? det, m? vi skille mellom forurensning som oppst?r ved utvinning av energikilden og den forurensning som oppst?r senere n?r man gj?r om fossile brennstoffer til anvendelig energi.

P? sp?rsm?l om hvordan han ser p? forurensning fra kull i forhold til gass, svarer Terje Berntsen:

Det er mye bedre ? ha en plattform ute i sj?en enn ? bryte kull i store dagbrudd. Kullet inneholder svovel som gir sur nedb?r hvis man ikke renser det. Det inneholder ogs? litt nitrogen, som gir nitrogenoksider avhengig av kulltype. Dessuten gir kull mindre energi enn gass pr. CO2 som blir produsert.

Berntsen tror ikke det er noen fare for store utslipp av naturgass ved ren gassutvinning. Naturgass inneholder 98 % metan, som er en klimagass. Ved forbrenning frigj?r metangassen karbon og danner CO2, men det blir mindre CO2 pr. produserte energimengde enn ved brenning av kull og olje.

Ogs? for oljeutvinning er det skjedd en forbedring, etter at det ble slutt p? avfaklingen av gass. Tidligere m?tte man ha en flamme brennende hele tiden, men etter at det er kommet en kanon som tenner gassflammen ved behov, brenner man bare n?r mye gass kommer opp.

Ved oljeutvinning er det f?rst og fremst CO2gass som er milj?skadelig, men i tillegg blir det ved brenning frigjort nitrogenoksider og hydrokarboner, sier Berntsen. Under p?virkning av sollys blir de to sistnevnte gjort om til ozon i troposf?ren (de nederste ti kilometerne av atmosf?ren).

Klimagasser

Ozon er en klimagass p? lik linje med CO2 og metan. Hvordan virker disse gassene?

Atmosf?ren mottar kortb?lget str?ling fra sola (ultrafiolett og synlig lys), og veldig mye av denne str?lingen g?r tvers igjennom luftlagene og varmer opp bakken, forklarer Berntsen.

Bakken pr?ver ? ?kvitte? seg med varmen ved ? sende ut energi som langb?lget varmeutstr?ling, men klimagassene absorberer dette og reemitterer (sender tilbake igjen) energien til jorda. Dermed f?r jorda mer varmestr?ling enn det den egentlig skulle hatt. Dette bidrar til ? ?ke drivhuseffekten.

Jeg bruker ordet ??ke? fordi vi har en naturlig drivhuseffekt p? grunn av vanndamp og en god del naturlig CO2. Den naturlige CO2-delen er forel?pig st?rre enn den ?kningen klimagassene gir.

Ozon: et gode og et onde

Ozonlaget i stratosf?ren (20 km h?yde) inneholder 90 % av all den ozonen vi har. I denne h?yden absorberer ozonen UV-str?lingen fra sola, men i motsetning til ozonen i troposf?ren er dette positivt. Ozon som oppst?r ved menneskeskapte utslipp, gir liten ?kning i den totale ozonmengden og har derfor lite ? si for absorberingen av UV-str?ler. Men siden det skjer i det nederste luftlaget, er det negativt, b?de fordi ozon er direkte giftig, men ogs? fordi den er mer effektiv i negativ betydning som klimagass i ti kilometers h?yde.

Hvor truende er luftforurensningen i Nordsj?en?

Forurensning m? sees globalt, sier Berntsen. Det spiller ingen rolle hvor utslippet skjer, fordi gassene har lang levetid og spres godt utover.

Slipper den norske bilparken ut mye CO2?

Ja, i forhold til det totale CO2-utslippet i Norge er det mye, fordi vi ikke lager elektrisitet av fossilt brensel, sier Berntsen. Men p? globalt plan har CO2-utslippet fra den norske bilparken ingen betydning. Det er likevel ikke et gyldig argument ? hevde at vi derfor ikke trenger ? gj?re noe. Utslippsmengden fra hvert enkelt menneske p? jorda har ingenting ? si, men vi har jo alle et ansvar likevel.

L?sning

Fordi det er globale problemer, er det viktig med globale tiltak, sier Berntsen. Jeg tror poenget er at vi m? v?re tilbakeholdne med leting og nye konsesjoner. Det blir den samme diskusjonen om man skal spare gassen p? havbunnen eller p? bok i oljefondet. Fra milj?ets synspunkt er det bedre ? spare p? havbunnen, istedenfor ? p?se ut energi.

N?rings- og energiminister Jens Stoltenberg skrev en kronikk i Dagbladet 6. oktober i ?r, hvor han hevder at Norge kan v?re b?de milj?forkjemper og eksport?r av olje og gass. I kronikken skriver han blant annet at norsk eksport av naturgass til Europa vil minske forbruket av kull og dermed minske de globale milj?problemene.

Er dette en gyldig argumentasjon?

Sp?rsm?let er vel om naturgass virkelig erstatter andre energikilder, sier Berntsen. Hvis energibehovet er en gitt mengde og vi putter inn gass istedenfor kull eller olje, f?r vi en milj?gevinst, fordi naturgass er renere. Men det er litt for enkelt. Hvis vi eksporterer naturgass til Europa, tror jeg at det totale energiforbruket g?r opp, og da f?r vi ingen milj?gevinst.

Ren dr?mmetenkning

P? et av nabokontorene til Berntsen sitter H. Asbj?rn Aaheim, forsker ved CICERO (Center for International Climate and Environmental Research Oslo). Han understreker at CICERO ikke har gjort noen egne konfliktstudier av Norges dobbeltrolle som gasseksport?r og milj?forkjemper.

Aaheim mener at Stoltenberg ser seg blind p? sammensetningen av verdens energiproduksjon. Men det er totalmengden som er viktig i utslippssammenheng, sier han.

I sin kronikk skriver Stoltenberg at beskatningen p? de forskjellige energitypene m? bli mer milj?vennlig, slik at det vil l?nne seg ? bruke energi med lite karboninnhold.

Gassprisen kan Stoltenberg til dels p?virke, men han kan ikke gj?re noe med kullprisen, sier Aaheim.

Det vil derfor kunne bli kj?pt like mye kull som f?r, men i tillegg vil ogs? gassforbruket ?ke. Derfor blir gass-for-kull-argumentet til Stoltenberg ren dr?mmetenkning.

Aaheim gir et eksempel for ? forklare sine sosial?konomiske ankepunkter:

Hvis vi selger mer gass til for eksempel Danmark, under den forutsetning at gassen skal erstatte kullet fra S?r-Afrika, hvor blir det da av det kullet som danskene ikke lengre har bruk for? De kan jo ikke garantere for at kullet ikke blir brukt andre steder.

Det vi sosial?konomer kaller ?lekkasje?, best?r i at S?r-Afrika fortsatt vil produsere og eksportere kull. Markedskreftene vil virke inn og gi lavere priser, dermed kan S?r-Afrika eksportere mer kull enn tidligere.

Hvor stor denne ?lekkasjen? blir, avhenger av hvor viktig det er for kull- og oljeprodusentene ? f? solgt de kvanta de hadde planlagt. Hvis de bestemmer seg for ? selge like mye som f?r, medf?rer den ?kte norske gasseksporten et rent netto tilskudd av klimagasser.

Tidsperspektivet

Aaheim har ogs? et annet problem med Stoltenbergs garanti. Det gjelder tidsperspektivet:

Sett at Norge leverer gass til erstatning for kull i Danmark i en ti?rsperiode. I klimasammenheng er dette en kort tid, fordi klimagassutslipp har virkninger i et 100-?rsperspektiv. Om utslippene skjer i kommende ti?rsperiode eller i neste, har det nesten ingen betydning for konsekvensene av klimaendringene.

Aaheim mener derfor at en slik avtale m? ha et sv?rt langt tidsperspektiv. Men han kan ikke skj?nne at danskene vil v?re interessert i det, bare for ? tekkes Norge. For dem m? det finnes mer fleksible m?ter ? l?se sine utslippsproblemer p?.