I den eksisterende norske kulturminnelov av 9. juni 1978 heter det i § 1 at ?Kulturminner og kulturmilj?er med deres egenart og variasjon skal vernes b?de som del av v?r kulturarv og identitet og som ledd i en helhetlig milj?- og ressursforvaltning. Det er et nasjonalt ansvar ? ivareta disse ressurser som vitenskapelig kildemateriale og som varig grunnlag for n?levende og fremtidige generasjoners opplevelse, selvforst?else, trivsel og virksomhet.? Loven er revidert s? sent som i 1992.
Som ansatt hos Riksantikvaren forholder Solli seg hver dag til den norske lovgivningen p? kulturminnevern.
- Med denne loven tar staten lite hensyn til den linjen i arkeologisk forskning som handler om fortidens mennesker mer enn ?v?re forfedre?, mener Solli. Hun setter sp?rsm?lstegn ved om vi trenger den identitetsf?lelsen loven er ment ? bygge opp om. Norge er i dag et helt annet sted enn det var p? begynnelsen av 1800tallet da arkeologi ble etablert som en akademisk disiplin her i landet.
Nye signaler
Kulturminneloven f?rer videre en tradisjon som har vart siden fortidsminner ble et statlig ansvar.
13. juli 1905 ble landets f?rste s?rlov om kulturminner vedtatt, Lov om fredning og bevaring av fortidslevninger. Norge var i en politisk situasjon som gjorde at det var n?dvendig ? ta vare p? det ?ekte norske?. Den politiske utviklingen etter 1905 gjorde at arkeologene m?tte ta stilling til om deres arbeid kunne brukes til ? framheve en nasjonal storhet i fortiden.
Men det er tegn som kan tyde p? at en endring av den eksisterende lovgivningen ikke er umulig. Milj?vernminister Torbj?rn Berntsen sa i fjor?rets milj?vernpolitiske redegj?relse: ?Med tanke p? tendensene i samtida er jeg vel heller etter snar enn f?re var n?r jeg presiserer at kulturminnevernet handler om b?de lokal tradisjon og om internasjonal kommunikasjon - om b?de identitet og ?penhet - om r?tter og f?tter.?
- Det han sa, kan bare karakteriseres som en sensasjonell vending i forhold til andre notater som omhandler kulturminnevernet, mener Solli. Hittil har dette blitt beskrevet med ord som ?tilh?righet?, ?tilknytning?, ?opplevelse?, ?sammenheng?, ?mening?, ?milj??, ?identitet? og ?arv?. Ord som bygger opp om det Solli kaller et identitetsparadigme.
En annen verden
- V?re forfedre er for meg noen som er lik oss. Men menneskene som levde p? Ve?y i middelalderen, ville ikke de ha tenkt p? en annen m?te? sp?r Solli. - Det er lettere for meg ? kommunisere med en kollega i New Dehli enn det ville v?rt ? snakke med min egen tipptipp-oldemor. Det var en helt annerledes og veldig eksotisk verden hun levde i. P? samme m?te blir det absurd ? kalle de menneskene som kom til Norge i steinalderen, for nordmenn. Men det blir interessant hvis vi ser p? dem som helt andre mennesker, sier hun og illustrerer med nok et eksempel:
- Du kan fortelle om Gamlebyens historie til skoleungdommen der, men det blir helt meningsl?st ? snakke om norske forfedre. For innvandrerne som bor der n?, representerer nordmenn i dag ?de andre?, akkurat som fortidens mennesker gj?r det.
Nasjonalisme
- Jeg f?ler identitet til Ve?y, men det er fordi det er et spennende sted, ikke fordi mine forfedre kan ha bodd der, forklarer Solli.
- Begrepene ?nasjon? og ?identitet? slik de brukes i lover og utredninger fra myndighetenes side, er up?virket av de siste ti?rs forskning omkring fenomener som etnisk identitet, nasjon og nasjonalstat, mener hun.
- Jo mer man g?r vekk fra den eksisterende tenkem?ten, jo vanskeligere blir det ? misbruke den i en krisesituasjon, sier Solli og sikter til den ?kende nasjonalismen i Norge i dag.
Solli er redd for at man forvalter verdier for framtiden frambrakt av g?rsdagens, for ikke ? si det forrige ?rhundrets forskning, verdier som den gang var viktige, men som ikke er meningsfulle i dag.
- Vi st?r overfor helt andre utfordringer n? enn hva vi gjorde p? 1800-tallet. Skal vi bruke fortiden p? samme m?te i dag?