澳门葡京手机版app下载sformidling: minefelt eller m?teplass?

Det sier Fredrik Engelstad, som er professor II ved universitetet ved siden av at han er leder av Institutt for samfunnsforskning. Mange forskere har opplevd ? se seg selv p? trykk p? en m?te som de ikke kan st? for, og derfor kan de aldri v?re forsiktige nok i sitt m?te med mediene, mener han:

- Det er alltid fare for at de kan bli misforst?tt eller forenklet p? en urimelig m?te. Journalistens fokusering p? ?godt stoff? kan f?re til at populariseringen og den kritiske holdningen til forskningsresultatene villeder i stedet for ? opplyse eller avdekke.

Redaksjonssjef i NRK, Audgunn Oltedal, mener at alle som blir intervjuet, b?r be om ? f? lese det som skal st? p? trykk.

Apollon inviterte de to for ? dr?fte hvordan forskeren og journalisten kan heve kvaliteten p? forskningsformidlingen etisk og faglig.

Ulike form?l

Engelstad: Selv om jeg f?r lese det som skal st? p? trykk, svekker det ikke min opplevelse av ? bevege meg i et minefelt.

Oltedal: Det du m? kunne kreve av en journalist, er at han kan gjengi deg korrekt og skille det vesentlige fra det uvesentlige. Men for ? kunne ivareta sin rolle, m? han ogs? kunne kritisere deg.

Engelstad: Problemet er som regel at journalisten har et annet ?rend enn det som er forskerens viktigste anliggende.

Oltedal: Journalisten vil skrive med tanke p? leseren, mens forskeren er opptatt av ? f? prosjektet sitt mest mulig korrekt gjengitt. Her ligger det motsetninger som jeg tror alltid vil v?re der. Forskeren og journalisten vil nok ha forskjellige perspektiver, men vi m? f? dem til ? n?rme seg hverandre mer.

Engelstad: Samfunnsviternes og naturviternes forhold til pressen er forskjellig. Samfunnsforskning er knyttet til politikk p? en mye mer direkte m?te, og samfunnsviterne trekkes inn som kommentatorer i den l?pende politiske debatten. Derfor m? forskerne ha et meget reflektert forhold til sin rolle, slik at de unng?r ? bli misbrukt.

Oltedal: Jeg har fulgt genforskningen og bioteknologien i ?tte-ti ?r. Dette har v?rt l?rerikt fordi du blir bedre i stand til ? stille de riktige sp?rsm?lene. Forskerne ?nsker ? fokusere p? det gode, mens journalisten er mer opptatt av risikoen som den teknologiske forskningen medf?rer.

Forskeren har autoritet

- Hva b?r forskerens rolle v?re?

Engelstad: Forskeren har sitt mandat fra samfunnet. Det er viktig at han i st?rre grad er bevisst det samfunnsansvaret han har og formidler noe tilbake til det samfunnet han f?r forskningsmidlene fra.

Oltedal: Jeg synes det er viktig at vi tvinger forskeren til ? se arbeidet sitt i et samfunnsperspektiv. For eksempel synes jeg det er relevant ? sp?rre en som holder p? med pr?ver?rsforskning om det er dette han vil bruke kompetansen sin til i stedet for ? l?se malariag?ten eller kreftg?ten. 澳门葡京手机版app下载en representerer s? store ressurser i samfunnet at det m? v?re legitimt ? sp?rre hva midlene brukes til.

Engelstad: Jeg er enig i det. Det er vesentlig hvordan ressursene fordeles, b?de hvordan den enkelte forsker bruker ressursene sine og hvordan samfunnet, gjennom Norges forskningsr?d og noen av de store konsernene, prioriterer forskningsmidlene.

Det er tre rollekonflikter som forskeren m? v?re klar over n?r han stiller opp i mediene. Den ene er knyttet til hva slags resultater han presenterer. Det er uunng?elig at forskere arbeider med uavklarte forutsetninger eller hypotetiske modeller. Disse kan imidlertid bli presentert og oppfattet av leserne som fakta eller velbegrunnede antakelser. I EU-debatten ble det stadig snakket om hvor mange flere eller f?rre arbeidsplasser Norge ville f? ved et medlemskap. De tallene som ble presentert, var rene framskrivninger eller hypotetiske scenarier som hadde lite ? gj?re med fakta eller forskningsresultater.

En annen rollekonflikt dreier seg om de tilfellene der forskeren leverer viktig underlagsmateriale til en politisk debatt og samtidig er personlig engasjert i denne debatten. Her m? han v?re varsom og tilbakeholdende med ? uttale seg, for ikke ? bli oppfattet som uhildet.

En tredje rollekonflikt kan oppst? n?r forskeren engasjerer seg i debatter som ikke ang?r deres forskning direkte. De m? v?re klar over om de opptrer som fagfolk eller privatpersoner. Forskere har rett og plikt til ? delta i samfunnsdebatten p? lik linje med andre. Men de m? huske p? at de blir tillagt en spesiell autoritet i kraft av sin tittel og faglige innsikt. Derfor b?r de r?de lampene blinke litt tidligere for dem enn for andre.

澳门葡京手机版app下载 ikke ?godt stoff?

- Hva b?r journalistens rolle v?re?

Oltedal: Journalisten har ogs? sitt mandat fra samfunnet. Han skal v?re vaktbikkje for ytringsfriheten. Folk har rett til ? f? vite det viktige som skjer i samfunnet. 澳门葡京手机版app下载 danner gjerne grunnlaget for politiske beslutninger. Journalisten som skriver om teknologisk forskning, b?r presentere de viktige veivalgene innen feltet.

- Hvorfor oppleves ikke forskningen som interessant nok for journalistene?

Oltedal: 澳门葡京手机版app下载 er ikke definert som ?godt stoff? blant journalistene.

- Argusklipp fra de store norske avisene viser at journalistene f?rst og fremst bruker universitetets forskere til ? kommentere aktuelle nyheter.

N?r noe skjer, kommer journalistene til forskerne for ? f? kommentarer. Slik skal det v?re. Om journalistene var flinkere til ? drive gravende journalistikk, ville de kanskje oftere ha kjennskap til saken p? forh?nd. At de ikke har det, skyldes delvis at de ikke er nysgjerrige nok i forhold til forskningen, delvis at de ikke har kompetanse nok. Det er noe galt med rekrutteringspolitikken til pressen. Avisene m? ettersp?rre journalister som er interessert i forskningsstoff og gi dem mulighet til ? spesialisere seg. De m? f? tid til ? konsentrere seg om sitt felt og ikke bare springe fra sak til sak. Jeg tror det er viktigere ? videreutvikle de journalistene som er i mediene enn ? satse p? ? innf?re forskningsjournalistikk som eget fag i journalistutdanningen.

Engelstad: Det er viktig ? styrke kompetansen til noen av journalistene. Men det er ikke nok. Alle journalister m? reflektere mer over sin egen rolle. De m? diskutere kriteriene for hva som er godt stoff. Noen ganger kan det virke som det ikke er grenser for hva som kan aksepteres som godt stoff. Journalistenes forst?else for ? stanse i tide er svakt utviklet. Det skyldes blant annet at pressefaglige krav til lesbarhet og interesse blander seg med ?konomiske krav.

Oltedal: Jeg er enig i at vi journalister i sterkere grad b?r diskutere hva som er godt stoff. N?r det gjelder de ?konomiske motivene, synes jeg du b?r nyansere din uttalelse. Jeg kan ikke si at den enkelte journalist er styrt av ?konomiske motiver i sitt valg av stoff.

B?de aviser og etermedier gj?r bruk av forskningsstoff, og det finnes mange eksempler p? seri?s forskningsjournalistikk. Blant annet har Aftenposten hatt helsides oppslag om etniske konflikter i Europa, som er bygd p? lag p? lag med forskning. NRK-fjernsynet viste nylig et program om det perfekte mennesket. Programmet, som jeg ikke laget selv, bygde p? grundig kjennskap til genteknologisk forskning. Det f?rte til en debatt innad i forskningsmilj?et, der det kom fram skillelinjer som ikke hadde v?rt framme i lyset. Forskerne er ikke flinke nok til ? konfrontere hverandre med uenigheter.

Engelstad: Det er riktig at mediebildet er sammensatt. Men jeg er fortsatt redd for ? bli utsatt for sensasjonsjournalistikken.

Kolleger beskytter hverandre

- Hva skal journalisten gj?re for ? stille seg kritisk til forskeres uttalelser?

Oltedal: Da jeg jobbet med genteknologi og bioteknologi, m?tte jeg til utlandet for ? f? kritiske kommentarer. Forskerne her i landet har vanskelig for ? kritisere hverandre. Norge er et lite land.

Utviklingen g?r i retning av at det blir vanskeligere og vanskeligere ? f? kritiske uttalelser etter hvert som det blir stadig mer oppdragsforskning. Dette gj?r at det blir viktigere at journalisten bruker flere enn ¨¦n kilde. Forskeren som jobber for en oppdragsgiver, vil gjerne presentere lysere utsikter for det produktet han skal framstille enn det er grunnlag for.

Engelstad: Grunnregelen m? v?re at forskeren fors?ker ? v?re s? ?pen som mulig. Dette f?lger av forskningens krav om sannhet og ?pen diskusjon. Samtidig finnes det legitime begrunnelser for ? holde tilbake funn eller forskningsresultater. Bedrifter som opererer p? et marked med konkurranse, m? kunne beskytte seg. Forskere som arbeider med sikkerhetspolitikk, m? kunne holde tilbake opplysninger ut fra vanlige krav til hemmelighold som skal beskytte rikets sikkerhet.

Sv?rt ofte er det ikke sp?rsm?l om hvorvidt resultatene skal offentliggj?res, men n?r det skal skje. Forskere som leverer grunnlagsmateriale for internasjonale forhandlinger, kan ikke offentliggj?re resultatene s? lenge forhandlingene p?g?r.

Lojale overfor oppdragsgiver

Engelstad har uttalt at de store diskusjonene om etikken i samfunnsfagene i dag dreier seg om forholdet mellom oppdragsgiver, forsker og mediene. Ofte kommer lojaliteten til oppdragsgiver i konflikt med ?penheten overfor journalisten.

Engelstad: Dersom en forsker uttaler seg til pressen, b?r oppdragsgiveren f? kjennskap til stoffet p? forh?nd. Slik at oppdragsgiver er forberedt p? ? svare hvis journalisten ringer for ? f? en kommentar.