Prorektor ved Universitetet i Oslo, Arild Underdal, mener det er stimulerende for forskere ? bli konfrontert med praktiske sp?rsm?l fra industrien.
Men det er viktig at grunnforskningen ikke blir bundet av det som til enhver tid st?r p? dagsorden. Det ? v?re nysgjerrig og forf?lge problemstillinger som en selv synes er spennende, er en helt legitim og god grunn for forskning, framholder han.
Det sies om Norge at vi er et enkelt industrisamfunn som lever av r?stoff og energi fra naturen. Uttalelsen undervurderer mengden av kunnskap som settes inn for ? f? fram disse produktene, sier Ivar B. Ramberg, direkt?r i Olje- og Gass-divisjonen i Norsk Hydro
A/S. Han understreker at om vi skal fortsette ? produsere energi p? en m?te som holder m?l i framtidens samfunn, m? 澳门葡京手机版app下载et mellom universitetet og n?ringslivet styrkes.
Trenger universitetet ? ha en viss avstand til samfunnet for ? kunne drive uavhengig forskning?
Avstand i noen sammenhenger kan v?re viktig. Men jeg er enig med Ramberg i at det b?r v?re god kontakt, sier Underdal.
澳门葡京手机版app下载 skaper verdier
Er vitenskapen en kraft som bidrar til ?kt produksjon, p? linje med andre produktivkrefter som maskiner og personell?
Ramberg: Det er ingen tvil om at forskning bidrar til ?konomisk vekst og verdiskaping. Det er viktig at et samfunn som v?rt har r?d til ? satse bevisst p? kunnskapsproduksjon. Men ikke glem at om forskning og utredningsarbeid i seg selv er n?dvendig, s? er det ikke tilstrekkelig. 澳门葡京手机版app下载en er ett element for ? gj?re en bedrift konkurransedyktig, markedet et annet, brukerne og underleverand?rene er andre viktige elementer. Samfunnets og bedriftenes evne til ? omsette kunnskap i faktisk virksomhet er av stor betydning. Det er her vi ofte faller fra. Ingen tar fullt ut ansvaret for ? bringe forskningsresultatene videre.
Underdal: Vi m? v?re klar over at forskning ikke alltid f?rer til nye arbeidsplasser. Kunnskap gir gjerne et konkurransemessig fortrinn, og konkurransefortrinn hos en bedrift gir ofte flere arbeidsplasser. Men mye teknologisk forskning erstatter arbeidskraft med kunnskap og kapital, slik at totaleffekten av teknologisk utvikling blir at vi greier ? produsere stadig mer med stadig mindre bruk av arbeidskraft. Det gir oss mange fordeler i form av velstand og tid til andre sider av livet. Men jeg har v?rt litt bekymret for den sterke tro jeg s?rlig finner i offentlige dokumenter, p? at forskning allment er en viktig kraft for sysselsetting.
Er det en fare for at vi ofrer kvalitet for produktivitet? Da tenker jeg ikke bare i bedriftene, men ogs? innad p? universitetet. Det stilles i stadig st?rre grad krav til at vi skal produsere avhandlinger og nye resultater.
Underdal: Jeg tror kravene til ?kt produksjon er positive. Men blir presset for stort, kan det g? ut over kvaliteten. I Storbritannia sa tidligere statsminister Margaret Thatcher at universitetene skulle f? penger ut fra hvor mange kandidater de greide ? produsere innen en viss tid. Noen universitetsfolk svarte at det sikkert er mulig ? uteksaminere flere, men resultatet blir senking av kvaliteten. Vi ?nsker ikke at den situasjonen skal oppst? i Norge, og jeg tror ikke at det er fare for det i dag.
Ramberg: De som arbeider med grunnforskning og organiseringen av den, m? v?re forberedt p? ? m?te samfunnets krav om effektivitet, kvalitet og relevans. Samfunnets vilje til ? yte milliarder fra fellesskapets kasse hvert ?r er ikke noen naturgitt lov, men et resultat av stadig fornyet tillit mellom forskere og folk flest om at det forskere driver med, er vettugt.
Det ligger en utfordring i det ? se litt p? andre arbeidsformer ved universitetene. Kanskje har man holdt p? aktiviteter over mange ?r som kunne droppes til fordel for nyere problemstillinger. Et mer aktivt syn p? fornyelse er en form for effektivitet som det er naturlig at ogs? universitetsforskere tar hensyn til. Vi andre m?ter dette kravet til daglig, og det ?rare? er at mer effektivitet oftest skaper ?kt trivsel.
Universitetet m? endre takt
Hva som til enhver tid er aktuelle problemstillinger i et samfunn, skifter ofte. Hvor ?omstillingsvennlig? kan universitetet v?re?
Ramberg: Universitetet m? ogs? omstille seg. Som nasjon st?r vi overfor noen uvante utfordringer som krever innsats i forskning og kunnskapsproduksjon. Internasjonale beslutninger tas uten Norges deltakelse, men p?virker v?re forhold. Ny teknologi utvikles. For eksempel informasjonsteknologi, bioteknologi og materialteknologi. Ogs? sosiale problemstillinger som krig, befolkningsvekst, klimaendringer og nye markedskonstellasjoner gir store utfordringer. Mange av disse problemstillingene krever l?sninger, internasjonalt 澳门葡京手机版app下载 og nasjonale bidrag. Dette er en brannfakkel til alle kunnskapsprodusenter i Norge, inklusive universitetene. De m? v?re villige til ? gj?re en god del forandringer for ? m?te utfordringen p? et niv? som vi ?nsker og krever av oss selv.
Underdal: Det er viktig at universitetene delvis er konservative institusjoner. Spesielt n?r det gjelder den typiske grunnforskningen, er det viktig at universitetene har en stabil kjerne av virksomhet som prim?rt settes i gang av forskerne selv. Dette er den intellektuelle ballasten som universitetet baserer seg p?. Men det er likevel klart at universitetet virker i og for samfunnet. Vi skal hjelpe samfunnet med de problemer det st?r overfor, og det gj?r vi antakelig best ved ? forholde oss til de mer overgripende sp?rsm?l Ramberg nevner, i stedet for ? f?lge nitid med fra m?ned til m?ned i hva som er mest aktuelt.
Oppdragsforskningen er ?kende, og mange vitenskapelig ansatte ved Universitetet i Oslo er redde for at dette kan true den frie grunnforskningen. Ser prorektor den samme faren?
Underdal: Faren er snarere at bevilgningene til grunnforskningen blir mindre, og at noen forskere kan g? over fra ? v?re engasjert i mer langsiktige og allmenne problemstillinger til ? innrette seg p? det som markedet kan finansiere. Problemet er ikke at industrien og andre kommer med oppdrag til oss. Vi m? greie ? opprettholde en betydelig andel av midler til frie prosjekter. Det blir et tap for norsk forskning totalt om oppdragene skulle bli en n?dvendighet for ? kunne drive forskning i det hele tatt.
Har ikke industri og n?ringsliv et ansvar for grunnforskningen ogs??
Underdal: Jeg synes det er vanskelig ? bebreide bedriftene for at de er opptatt av hva de kan f? igjen for sine investeringer. De er avhengig av ? tjene penger for ? overleve.
Ramberg: Det er viktig at universitetet selv setter grensen, b?de den enkelte forsker og ledelsen har et ansvar her. Volumet av oppdragsforskning m? ikke ta overh?nd. Man kan ikke vente at industrien ser hvor denne grensen g?r. Hvis vi m?tte velge mellom grunnforskning og anvendt forskning, er jeg ikke i tvil om at grunnforskning er det sentrale. Den m? dyrkes og gis levelige forhold ved universitetene, det er ingen andre institusjoner som i s? stor grad driver med grunnforskning. Anvendt forskning foreg?r mange steder innenfor instituttsektoren og i industribedriftene selv.
?Ingen humanister til Hydro?
Under denne overskriften hadde Norsk Studentunions avis Studentforum i h?st et intervju med Norsk Hydros personaldirekt?r, som uttalte at Norsk Hydro er profittorientert og avhengig av ? produsere og selge varer. Han konkluderte med at de ikke har behov for humanister.
Uttalelsen vitner kanskje om at n?ringslivet ikke har nok kjennskap til universitetets virksomhet. Vet de hva kandidatene herfra faktisk kan?
Ramberg: Vi i n?ringslivet b?r utvise mer aktiv interesse for ? f? den innsikten og dermed etablere kontakter b?de n?r det gjelder forskningsprogrammer og rekruttering av kandidater. Samspillet mellom ulike fagomr?der er en forutsetning for ? l?se de komplekse utfordringene vi st?r overfor. Vi er ikke flinke nok til ? bruke den ekspertisen vi har samlet.
Underdal: Jeg tror at vi i framtiden vil se mer sammensatte ?team? i n?ringsliv og industri. Kanskje er det her som p? universitetet en viss tradisjonsbundethet, man bruker den metode og ekspertise som har gitt resultater tidligere. Lagtenkning er en utfordring. Innen en virksomhet vil man i framtiden ha kunnskap p? ulike omr?der og behov for ? bringe dem sammen. Jeg tror ikke minst at humanistene har et uutnyttet potensial, og vil komme noe sterkere inn, men det er urealistisk ? se n?ringslivet som et hovedmarked for humanister.
Universitetet i Oslo arrangerte tidligere i ?r en arbeidslivsmesse. Bedrifter ble invitert til ? presentere seg og til ? bli presentert for studentene. Sv?rt f? av de inviterte m?tte opp. Et liknende arrangement ved Universitetet i Bergen ble avlyst p? grunn av manglende interesse fra n?ringslivet. Hva kan v?re ?rsaken til dette?
Ramberg: Det er vanskelig ? si og litt overraskende. Jeg ville umiddelbart trodd at det var interesse for ? m?te studenter p? den m?ten. Et svar kan v?re at mange av de inviterte bedriftene er inne i en periode med stillingsstopp eller nedbemanning, og ikke er interessert i ? g? ut p? markedet for ? sende ut negative meldinger om jobbmulighetene. Men industrien er ogs? konservativ, de henvender seg til de tradisjonelle rekrutteringsmilj?ene, i stedet for ? se videre og bredere p? hva markedet egentlig har ? tilby. Det er en stor utfordring for universitetene ? f? dette bedre til neste gang, i egen interesse, for nasjonens beste og selvsagt ogs? for industrien.
Underdal: Universitetet framst?r som veldig sammensatt, i motsetning til Norges tekniske h?gskole og Handelsh?yskolen BI. Universitetet i Oslo virker dermed mer utydelig. Det er ikke s? lett for industrien ? finne en adressat hos oss som kan dekke deres behov. Dessuten har slike messer en tendens til ? bli ad hocarrangementer. Vi hadde en arbeidslivsmesse i fjor og en i h?st, men forel?pig er ikke dette noe vi har en tradisjon for. For ? lykkes m? vi satse over tid, t?le noen nederlag i starten og v?re villige til ? markedsf?re arrangementet. Vi m? ogs? gi bedre informasjon om hva slags kunnskap kandidatene sitter inne med. F?r vi det til, kan vi kanskje om et partre ?r ha interessante m?ter mellom deler av n?ringslivet og universitetet.
D?rlig ?image??
Det sies at universitetet sliter med et ?image? fra 70-?rene, og at dette er et hinder for 澳门葡京手机版app下载.
Underdal: Jeg har merket at noen henger fast i den forestillingen mer i n?ringslivets organisasjoner enn i bedriftene. En og annen som var student p? den tiden, har ikke helt ajourf?rt kartet etter det. Men jeg tror det er stor variasjon i oppfatningene. Mange vet mye om oss og hva vi driver med.
Ramberg: Det skjedde en viss polarisering i 70-?rene, og det ble dannet en del stereotypier. Slike er gjerne tunge ? bli kvitt. Jeg m?ter sjelden folk som tror det bare finnes langh?rede akademikere eller ?glattslikkede? industrifolk. Men begge parter synes i stor grad ? v?re opptatt med sitt. Norge har ikke r?d til at en slik situasjon vedvarer. Det dreier seg mye om holdninger, og det er et felles ansvar for akademia og industrien, spesielt for ledelsen, ? endre p? dette.
N? f?r Universitetet i Oslo to eksterne representanter i kollegiet. Hva kan disse bidra med?
Underdal: De kan bidra positivt ved ? se institusjonen utenfra og ved at de er ubundet av interne lojaliteter og b?nd. Vi kan f? inn ekspertise og kunnskap om styring og ledelse som vil kunne v?re nyttig. Vi m? jo se i ?ynene at de fleste av oss som sitter i universitetsledelsen, ikke er trenet i lederskap. Vi utvikler forh?pentligvis noen kvaliteter over tid, men begynner ofte som amat?rer. De eksterne representantene skal ogs? bidra til ? knytte forbindelsen til samfunnet, tjene som mellommenn eller kvinner. Her er jeg litt mer pessimistisk. Jeg tror at vi m? kommunisere med omverdenen p? mange andre m?ter enn gjennom styrerepresentanter.
Ramberg: Eksterne representanter i styret tror jeg er sunt. Ikke minst for ? trekke inn de problemstillingene man arbeider med utenfor universitetet, utenfor murene s? ? si. Det er viktig at universitetet f?r tak i de personene som virkelig har tid og engasjement til ? bidra. Det m? jo v?re mulig i en befolkning p? fire millioner.
Underdal: Akkurat p? dette punktet er det vi har v?rt litt skeptiske. Vi er helt avhengig av ressurssterke mennesker med engasjement og tid. Hvis ikke, kan de bli en form for ?sleeping partners? som ikke bidrar i den ene eller andre retningen. I verste fall blir de forstyrrende elementer som bringer inn ting som er p? siden av styrets egentlige arbeid.
Har universitetet forpliktelser overfor industrien, Underdal? Skal vi f?re dem med viten?
Underdal: Ja, det skal vi. Og det gjelder ikke bare industrien. Vi har forpliktelser overfor hele samfunnet. At universitetets eksistens avhenger av ? produsere kunnskap for samfunnet, er hevet over tvil.