Ut fra kompliserte beregninger kan man fastsl? at det er en betydelig ulempe ? l?pe siste indre p? 500- meter sk?ytel?p. Under verdensmesterskapet i enkeltdistanser p? Lillehammer denne sesongen, og under de kommende olympiske konkurransene, vil to l?p avgj?re hvem som kan kalle seg verdens raskeste sk?ytel?per. Tidligere har 500-meteren under OL blitt avgjort med bare ett l?p. Professor Nils Lid Hjort ved Matematisk institutt har utf?rt n?ye beregninger, som er med p? ? forandre kommende sk?ytekonkurranser.
Det er en fordel som tilsvarer seks tidels sekund ? l?pe siste ytre, sier Hjort.
Han har sett p? resultatene fra sprint-VM de siste elleve ?rene. Her l?per alle to 500-metre, slik at det er mulig ? sammenlikne de enkelte l?peres resultater n?r de har henholdsvis siste indre og siste ytre.
Jeg ?nsket et s? presist resultat som mulig, basert p? det begrensede materialet jeg hadde til r?dighet. Derfor ble beregningene kompliserte, forteller han.
Hjort har satt opp to sammenliknbare modeller. For hvert l?p inneholdt de tiden p? den aktuelle 500-meteren, tiden fram til passering 100 meter, den enkelte l?pers niv?, fordelen/ulempen ved indre/ytre bane og en innlagt usikkerhetsfaktor (statistisk varians).
Ut fra dette kunne vi fastsl? med 95 prosent sikkerhet at det er en fordel ? kunne l?pe siste ytre, sier han.
Sentrifugalkrefter
Hjort forklarer denne forskjellen med sentrifugalkraften som sprinterne i indre bane i sterkest grad blir utsatt for, fordi disse har mindre svingradius enn l?peren i ytre bane.
Hvis l?peren veier 95 kg, og farten er 55 km/t, vil mannen i indre bane ha ti kg mer ? dra p?, sier Hjort. Han understreker imidlertid at l?pere i siste ytre bane ikke alltid har en fordel.
Jeg var selv til stede under VM i Oslo i 1992. Der var det en kraftig vind p? oppl?pssiden, og det var derfor en fordel ? ha siste indre.
Hjort forteller at alle hans tall gjelder mannlige l?pere.
Kvinner er kroppslig noe forskjellig, aerodynamisk sett. Dette er med p? ? forklare at forskjellene er mindre betydningsfulle for kvinner enn for menn, sier han. Sprintere av begge kj?nn vil likevel l?pe 500-meter to ganger i kommende konkurranser.
Fakta
Nils Lid Hjort brukte f?lgende formler for ? beregne fordelen ved ? l?pe siste ytre i 500-meter sk?ytel?p:
y1=a1+b1X1+/-0,5d+C+var1 y2=a2+b2X2+/-0,5d+C+var2
Her er y1 og y2 resultatet p? 500- meter fra henholdsvis f?rste og andre dag. aene viser til forskjellen i v?r og glid som innvirker p? tidene de to dagene. b-ene forteller hvor stor innflytelse tiden etter 100 meter har for sluttiden. X-ene er passeringstid etter 100 meter. d-en viser til ulempen ved ? l?pe siste indre. C-en viser til den aktuelle l?pers niv?, og var1 og var2 er den statistiske variasjonen i sluttidene. Ut fra dette kunne Hjort se p? den gjennomsnittlige forskjellen eller gevinsten ved ? l?pe siste ytre:
Y1-Y2= +/-0,06 sekunder + statistisk variasjon
Med 95 prosent sikkerhet kunne han fastsl? at l?pere tjener i snitt mellom 0,032 og 0,098 sekunder p? ? l?pe siste ytre istedenfor siste indre.