Alle artikler - Side 58

Demokratiets evige dilemma er motsetningen mellom borgernes innflytelse og muligheten for ? ta effektive beslutninger. Dette dilemmaet vokser med globaliseringen.

- I Norge hersker det en slags ?politisk unntakstilstand?. Mens det skjer enorme endringer i Europa, med EU som selve kraftsenteret, diskuterer vi knapt EU her hjemme. Samtidig tilpasser vi oss i stort tempo.

Europeeren st?r for mange afrikanere som en teknologiens mester. Han vet hva han vil - og f?ler seg overlegen afrikaneren, som han utnytter. Europeeren ser rosa og merkelig ut. Kroppsarbeid t?ler han ikke. Han har alltid knapt med tid og tar d?rlig vare p? foreldrene sine n?r de blir gamle.

"Folkekommuner er bra", sa salig Mao Zedong en gang. N? synes kineserne at ogs? Europa er bra. Men USA er det verre med, if?lge tre Kina-eksperter ved Universitetet i Oslo.

Fortsatt jordforsuring kan resultere i skader p? skog og andre ?kosystemer. N? skal norske forskere v?re med p? ? bygge opp et nasjonalt overv?kingssystem for sur nedb?r i Kina.

Religionssosiologen P?l Repstad, professor ved H?gskolen i Agder og professor II ved Universitetet i Oslo, har diktet og kommentert ytterligere to portretter av typiske religi?se personer i dag.

Sommeren 2000 setter Universitetet i Oslo i gang nye og omfattende utgravninger p? Kaupang i Vestfold. I de mer enn 30 ?rene som har g?tt siden det sist ble gravd i restene etter dette Norges f?rste urbane samfunn, har arkeologien utviklet et hav av nye teknikker og innsikter. Trolig vil forskningsprosjektet lede fram til et nytt og annerledes bilde av Skiringssal, denne vikingbyen som vi vet s? lite om.

De aller fleste nordmenn gikk aktivt mot den tyske okkupasjonsmakten under den annen verdenskrig. Sv?rt mange kjempet og falt. Bare en ytterst f?tallig gruppe svek sitt land ved ? 澳门葡京手机版app下载e med tyskerne og endog kjempe p? den tyske side. Er ikke dette riktig, professor ved Historisk institutt, ?ystein S?rensen?

-Fors?k i det lengste ? unng? krigen, for den er en ulykksalig hendelse som p?f?rer alle lidelser.-Er krig n?dvendig eller uunng?elig, s? gj?r den s? kort og ?smertefri? som mulig. Kjenn fienden og terrenget godt. Da legges grunnlaget for milit?r seier.

Apollon 6/1996 har en overskrift 'Flukten fra fysikkfaget'. Senere har det blitt mange lignende overskrifter ? finne. Det har skuffet meg at min bok Livsfilosofi om f?lelser og fornuft ikke har f?rt til nevneverdig debatt om "gl?d". Faget fysikk omfatter emner som utl?ser undring, glede, ?nsket om mer fysikk! Kort sagt, tenner gl?d!

?Store naturvitere har ofte bekjent: ?Jeg valgte vitenskapen til tross for undervisningen ? ikke p? grunn av den! ? Kanskje er ungdommens m?te med vitenskapens kunnskaper, verdier, idealer og ideologier slik at det fungerer som en vaksine mot videre studier ? og ikke som en appetittvekker??

Etter ? ha blitt presset gjennom tolv ?r med mer eller mindre p?tvunget "allmenndannende" skole og dr?ye to ?r p? universitetet, f?ler jeg meg berettiget til ? si at det norske utdanningssystemet er i fritt fall. Studentene blir stadig mindre interessert og engasjert i studiene, og de vitenskapelig ansatte blir stadig mindre interessert og engasjert i studentene.

Omkring 1. februar i ?r var Verdikommisjonens postkasse stappfull hver dag. Foreldre, l?rere og (noen) elever landet over hadde tatt utfordringen: Diskut¨¦r viktige verdivalg i skolen, og send resultatet inn til kommisjonen!

Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med s?rskilt engasjement i sp?rsm?l om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om ? kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.

Apollon har sendt fire brennende sp?rsm?l til fire aktive skoleforskere ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet p? Universitetet i Oslo. De fire er professor Edvard Befring, stipendiat Guri J?rstad, f?rsteamanuensis Christian Beck og stipendiat/prosjektleder Morten S?by.

Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med s?rskilt engasjement i sp?rsm?l om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om ? kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.

- En stor del av kritikken mot skolen er lite nyansert, teoretisk fordomsfull og svakt empirisk fundert. Ikke minst mitt eget forskningsfelt ? pedagogikk ? har v?rt for lite empirisk nysgjerrig, ?pent og sensitivt overfor de endringene som har foreg?tt i skolen.

- I pedagogisk debatt dukker det fra tid til annen opp overskrifter av typen: ?Gjenreis kunnskapsskolen?, ?Ut med sosialpedagogikken? eller ?Legg ned matematikken?. Tilsynelatende er pedagogiske ?kunnskapsidealer? og sosialpedagogiske ?omsorgsidealer? skolepolitiske motsetninger, men utgangspunktet er politisk-historiske og vitenskapelige traumer som ligger skjult ieldre historie.

Svar til Rand-Hendriksen: Apollon har bede tre universitetsprofessorar med s?rskilt engasjement i sp?rsm?l om studiekvalitet (Rolv Mikkel Blakar, Karen Jensen og Bernt Hagtvet) om ? kommentere student Morten Rand-Hendriksens artikkel.

Telekommunikasjonsutstyr, pc-er og annet teknisk utstyr er stort sett konstruert med tanke p? folk som sitter inne p? kontor. Den som har en jobb som best?r i stadig ? v?re i bevegelse, gjerne utend?rs, trenger en helt annen type utstyr.

Vi eksponeres alle for kreftfremkallende stoffer i luften, men industriarbeidere gj?r det i foruroligende grad. Opptil 1000 ganger mer enn folk flest. Hittil har all m?ling av forurensede arbeidsplasser skjedd ved luftm?linger. Ny forskning viser at pr?ver av urin, blod og vev gir langt mer n?yaktige resultater.

Da Norske Selskab ble offisielt etablert i 1774, uttalte et av medlemmene, Ole Gjerl?w Meyer, at hovedm?let var "ved bekjente venners hjelp forjage den fortredelige kjedsomhet". Lystighet og uh?ytidelige vers preger v?rt bilde av de myteomspunne dikter- og svirebr?drene som slo seg ned i K?benhavn p? slutten av 1700-tallet. Hvem de var og hva de skrev, er det likevel ikke mange som vet stort om i dag.

De alminnelige forestillingene om kolonitiden som en entydig ulykke for koloniene, b?r revideres og nyanseres, mener professor i historie, Jarle Simensen.

Israel og S?r-Afrika er eksempler p? hvordan man kan nyttiggj?re seg historien. De er begge unge nasjoner med en lang historie av vold bak seg, men valgte ? bruke fortiden p? ulik m?te i forbindelse med nasjonsbyggingen: I det ene tilfellet til ? befeste motsetninger, i det andre til ? fors?ke ? forsone dem.

Hans Fredrik Dahl-debatten i 1996 og -97, som raste mellom Dahl, l¡¯enfant terrible i den norske seksti?ttergenerasjonen, og hans kritikere, er trolig den mest temperamentsfulle historiedebatt i nyere norsk tid. Temaene og motivene var mange, men sp?rsm?let om historiens makt stod helt sentralt.