Alle artikler - Side 56

Demokrit (ca. 460-ca. 370 f.Kr.) var den f?rste som framsatte tanken om at alt er sammensatt av sm?, ikke-delbare biter. Delene kalte han atomer etter "atmos", det greske ordet for "udelelig". Hvor sm? disse udelelige byggesteinene er, eller hva de er bygd opp av, er fremdeles blant naturens aller innerste hemmeligheter. Likevel har norske forskere n? blant annet kunne bestemme hvor mange fundamentale byggesteiner som finnes. Resultatene er oppsiktsvekkende og vil inng? i kommende l?reb?ker i moderne fysikk.

Den internasjonale krigsforbryterdomstolen i Haag har i sommer avsagt sine f?rste dommer mot krigsforbrytere fra det tidligere Jugoslavia. Blant tiltalepunktene har v?rt ?forbrytelser mot menneskeheten?. Hva er n? det for et begrep, og hvor henter en slik domstol sin legitimitet fra? Tanken om at noen moralske prinsipper st?r over hva som m?tte v?re i staters nasjonale interesse, stammer fra en ?rtusen gammel moralfilosofisk tradisjon, nemlig naturrettstradisjonen, hevder filosofen Henrik Syse.

Hvalen er blitt et spesielt viktig symbol for deler av milj?bevegelsen. De beste egenskapene fra de forskjellige hvalartene er smeltet sammen i forestillinger om en ?superhval?, med blant annet verdens st?rste hjerne og barnevaktordninger. F?rsteamanuensis og antropolog Arne Kalland hevder at det ligger noe helt annet enn vitenskapelige betraktninger om en b?rekraftig utvikling bak motstanden mot hvalfangst.

- Noen sier at v?r st?rrelse og alder gj?r oss til en sidrumpa institusjon. Jeg sier: Tro ikke p? dem! Universitetet er en sprelsk institusjon med meningssterke mennesker, fylt av levende milj?er som bobler av ideer og initiativer. Og vi venter av dere at dere bidrar til ? skape liv og r?re. Det sa rektor Lucy Smith i sin tale til nye studenter ved mottakelsen p? Universitetsplassen da h?stsemestret begynte. Apollon bringer her utdrag fra talen, der Smith legger vekt p? universitetets kritiske funksjon og forsvar av ytringsfriheten.

Han snakker mer enn gjerne om nordlyset, sitt favorittfenomen i det n?re verdensrom. P? grunn av lysets inspirerende krefter har fysikkprofessor Alv Egeland til alt overm?l kalt nordlyset en bro mellom naturvitenskap og humaniora. Nylig mottok professoren prisen for god forskningsformidling ved Universitetet i Oslo. Og jo da, Egeland har en s?regen evne til ? kommunisere, n?r han har tid.

Farmas?ytiske firmaers jakt p? plantegener i tropiske omr?der, blir av noen betegnet som genr?veri. De som avviser denne bioprospekteringen kategorisk som genr?veri, nekter i realiteten folk i utviklingsland ? utnytte de nye mulighetene for inntekter og utvikling. Det skriver Hanne Svarstad, forsker ved Senter for utvikling og milj?, i denne artikkelen.

Det legges for tiden press p? land verden rundt for at de skal privatisere sine ressurser og kunnskaper. Det hevder forskeren Bhanumathi Natarajan i denne artikkelen. Hun viser til at selskaper n? har muligheter for ? monopolisere det som har v?rt gratis tilgjengelig som fellesskapets ressurser: planter, fr? og mikroorganismer. If?lge Natarajan kan dette f? alvorlige konsekvenser for ulike samfunn og for bevaringen av biologisk mangfold.

Teologiprofessor Trond Skard Dokka vil ha naturen attende som teologisk sentraltema. Han meiner at naturen er grunnleggjande for v?r forst?ing av verda. I motsetnad til teologar flest, vil Skard Dokka difor g? i dialog med naturvitskapen. Fysikar og f?rsteamanuensis Kristoffer Gj?tterud helsar dialogen velkomen. - Det er jo me naturvitarar som verkeleg studerer Guds skaparverk, seier Gj?tterud.

I prinsippet kan vitenskapen forutsi alt som vil skje i framtiden og ha oversikt over alt som har skjedd i fortiden. Det hevdet matematikeren Pierre Simone Laplace i 1814. P? 1990-tallet er vitenskapen neppe blitt allvitende. Men den har lagt de store oppdagelsene og revolusjonene bak seg. Og det er tvilsomt om den vil komme med noen virkelig vektige tilf?yelser til den kunnskapen den allerede har frambrakt. Det mener den amerikanske forskningsjournalisten John Horgan i sin bok The End of Science. Har vitenskapen n?dd en slik grense? Hva er vitenskapens begrensninger? Er det noen omr?der som fortsatt er ?pne for nye og revolusjonerende oppdagelser?

Nitrogenkretsl?pet er dramatisk endret ved at menneskelig aktivitet overf?rer atmosf?rens frie nitrogen til andre forbindelser med ulike milj?effekter. I dag bidrar forbrenningsprosesser, gj?dselproduksjon og en ?kt tetthet av mennesker og husdyr til overgj?dsling av land- og havomr?der, til forsuring av jordsmonn og ferskvann, til drivhuseffekt og ulike helseeffekter. Professor i biologi, Dag O. Hessen, beskriver i denne artikkelen den alarmerende utviklingen som er bakgrunnen for det store nasjonale forskningsprosjektet "Nitrogen fra fjell til fjord".

S? kom de endelig hjem til Gr?nland etter ? ha v?rt 60 ?r p? Tullinl?kka i Oslo. Og hvilken hjemkomst de fikk. Ledsaget av en assisterende universitetsdirekt?r, dekan og f?rsteamanuensis, og mottatt av en utdanningsminister og en museumsdirekt?r, ble de behandlet med den st?rste ?rb?dighet. Filmet for TV og film ble de ogs?.

Ikke har han herbarium. Ikke kryper han i skogen og samler biller. Ikke vet han forskjell p? musv?k og fjellv?k heller, p?st?r han. Men professor i biologi er han. Ikke nok med det, han er ogs? bestyrer for Biologisk institutt.

At en person handler moralsk riktig, kan til dels skyldes ?moralsk hell?. Han eller hun kan ha en god oppvekst bak seg, kan ha sluppet ? bli utsatt for fristelser til ? beg? noe moralsk klanderverdig og kan ha hatt flaks i situasjoner der utfallet av en handling kunne blitt et annet.

Lene Bomann-Larsen ved Filosofisk prosjektsenter mener at bevissthetsniv?et omkring etiske sp?rsm?l blant forskere og universitetsansatte er for lav. Hun ?nsker ? f? i gang en kreativ og saklig debatt.

- Som arbeidsplass, men med forskning, undervisning og formidling som spesielle oppgaver, er universitetet gjennomsyret av praktisert moral. Vi ?nsker ? bidra til at denne levde moral blir synlig og til at den vurderes gjennom reflektert etikk. Det sier Torben Hviid Nielsen, som leder styringsgruppen for innsatsomr?det etikk ved Universitetet i Oslo.

Det kunne v?rt interessant hvis etikkforskere s? n?rmere p? universitetets ?beslutningskultur?. Jeg tenker s?rlige p? aspekter knyttet til objektivitet, forsvarlighet, rimelighet, redelighet, grundighet og habilitet. Jeg tror bevisstheten p? dette omr?det kunne v?rt st?rre, og det kunne derfor v?rt et viktig omr?de for etikkforskning.

Solen er energikilden til alt liv p? jorden. Den driver v?rsystemer, opprettholder havstr?mmer og p?virker sannsynligvis ogs? den globale skymengde. Alle disse prosesser er av det internasjonale klimapanelet (IPCC) nevnt som de viktigste usikkerhetene i klimamodellene. Likevel holdes solen i stor grad utenfor klimadebatten, og mange er av den oppfatning at IPCC grovt har undervurdert solens rolle som klimap?virker p? jorden. I denne artikkelen kommer vi inn p? noe av kritikken som er fremkommet mot klimapanelets resultater, og utdyper solens mulige innvirkning p? klimaet. Kort fortalt tyder de siste m?leresultatene mot at solen via sitt variable aktivitetsniv? virker som en ?av-og-p??-bryter for skylaget rundt jorden. Dette skylaget virker i sin tur p? energiinnstr?lingen ned til bakken og kan p? denne m?ten bidra vesentlig til en eventuell global oppvarming.

I forrige nummer lot Apollon to astrofysikere kaste et kritisk sollys p? klimadebatten . Denne gang lar vi en kjemiker og en atmosf?rekjemiker komme til orde. Begge er knyttet til CICERO Senter for klimaforskning ved Universitetet i Oslo. Klimadebatten rommer mange fag og interesser - kanskje ogs? verdikonflikter. I neste nummer vil vi la flere syn brytes mot hverandre.

Det interessante innspillet fra en gruppe danske forskere om sammenhengen mellom solflekker og klima som ble presentert i Apollon 3/98, er ofte blitt tolket dit hen at drivhusgassenes effekt er ubetydelig. Det er ikke vitenskapelig grunnlag for ? hevde dette. I klimadebatten er det overraskende f? som har sett at drivhus- og solflekkteoriene supplerer hverandre. Det er enighet om at endringer b?de i solaktivitet og konsentrasjonene av drivhusgasser har innvirkning p? klimaet, men den relative betydning av de to faktorene er ikke avklart.

I l?pet av sine f?rste 26 ?r la han bak seg en medisinutdanning, tre mellomfag og ett grunnfag. N? er Aslak Syse professor i jus.

Institutt for informatikk er i vinden. Glassg?rdbygningen i det rotete omr?det vest for campus signaliserer samtid og business, der hvor den mer sobre mursteinsarkitekturen p? Blindern kan virke traust. N? skal informatikerne f? et bygg til, og det skal aldeles ikke ligge p? Fornebu.

Hun begynte p? biologistudiet, men likte ikke kjemi og byttet det ut med informatikk. Men informatikken tok overh?nd og dermed var kursen lagt. N? er hun i ferd med ? avslutte en hovedoppgave om ?spr?kteknologi for blinde?.

Det finnes ingen garanti for at datateknologien fungerer slik vi ?nsker. Den kan v?re medspiller og motspiller. Det er derfor viktig ? v?re kritisk: Hvordan lage systemer som fungerer godt i forhold til brukernes behov? Dette er selve grunnsp?rsm?let i faget systemarbeid.

Politisk interesserte mennesker verden over kjenner Osloavtalen. Den er elsket og hatet, men alt i alt en fiasko, m?lt etter resultatene. Det motsatte gjelder Osloalgoritmen, som fyller 20 ?r i ?r: Nesten ingen vet om den, men den har forandret verden.

Det begynte med atomkraft og endte med et nytt programmeringsspr?k. Siden 60-tallet har det dannet grunnlaget for alle s?kalte objektorienterte programmeringsspr?k, enten de heter Java, C++ eller Smalltalk. Vi snakker om programmeringsspr?ket SIMULA