Fridtjof Nansens evner innenfor akademia og som forsker vies n? oppmerksomhet. Innenfor havforskningen bidro Nansen med kunnskap til disipliner som den dag i dag er inspirert av hans arbeid og fremsynthet.
Nansen krysset Gr?nland p? ski i 1888, han krysset polhavet med Fram i 1893-1896 og han gikk p? ski mot Nordpolen. Men Nansen n?dde aldri polpunktet. Like fullt er hans reiser og eventyrlyst det Nansen er mest kjent for. Men Nansen var et forskertalent av de sjeldne, noe i n?rheten av et multigeni, han hadde b?de bredde og dypde i sitt repertoar.
Den unge vitenskapsmannen Nansen
Nansen skrev sin doktorgrad i nevrobiologi under et opphold ved Bergen museum. Samtiden m?tte hans konklusjoner med skepsis, men ettertidens lys viser at Nansen var langt fremme i sin forskning. Og biografen Roland Huntford mener s?gar at Nansens forskning p? dette feltet hadde fortjent en nobelpris i medisin.
Disputasen for doktorgraden fant sted ved Norges eneste universitet; Det kongelige Frederiks Universitet i Kristiania, n? Universitetet i Oslo, 28. april 1888. I moderne tid har det blitt klart at Nansens doktorgradsavhandling var banebrytende. I en lederartikkel i det renomerte tidsskriftet Brain, presenteres Nansens doktorarbeide som et paradigmeskifte i nevrovitenskapen - "altered the course of neuroscience" (Alastair Compston 2010 Brain 133:2173-2175).
Arven etter Nansen - Havforskningen
Fridtjof Nansen (Foto: UiO)
Fridtjof Nansen fulgte aldri opp studiene av nervesystemet, men ble en viktig inspirasjonskilde for norske nevroforskere. Det han derimot videref?rte fra sin doktoravhandling var studiene av arter som hadde n?ringsmessig interesse. Ikke bare hadde han sett p? nervesystemene hos slim?l i sin doktoravhandling.
Han hadde ogs? viet oppmerksomhet til hummer, sj?kreps og skjell. Nansen viet mye av sin tid til forst?elsen av havet og livet i havet og var professor i zoologi i ?rene 1897–1908 og i oseanografi 1908–1930 ved Det Kongelige Frederiks Universitet.
Den vitenskapelige veien videre for Nansen dreide seg alts? i stor grad om polhavet. Da Nansen la ut p? sin reise med Fram i 1893 var det like mye for ? unders?ke havstr?mmene som for ? erobre Nordpolen. Men det var ingen motsetninger mellom disse motivasjonene for Nansen.
Knuste myter og ny innsikt
I 澳门葡京手机版app下载 med Bj?rn Helland-Hansen viste Nansen at havet ved bunnen kan oppn? temperaturer under null grader. Nansen benyttet kunnskapen om havtemperaturer til ? si noe om biologien i havet, blant annet variasjon i fiskebestander. Kunnskap om variasjoner i fiskebestander har v?rt viktig i arbeidet med forvaltning av fiskeressurser. Nansens bidrag p? dette feltet har hatt betydning for det fiskeforvaltningsregimet som finnes i nordomr?dene i dag.
Nansens m?linger av havdypene ga ny innsikt i nordomr?denes hav. Den almenne oppfatningen var at polhavet var grunt, men Nansen viste til dyp p? flere tusen meter. Han m?lte seg ogs? frem til hvor det fantes undersj?iske forh?yninger i havbunnen. Og ikke minst hadde Nansen et blikk for de klimamessige betydningene havet kunne inneha. Gjennom systematiske observasjoner studerte Nansen ogs? varmeopptak i sn? og is. Dette var nesten 100 ?r f?r klimadebatten for alvor p? nytt vendte blikket mot polare str?k.
Ingeni?ren
Men Nansen hadde bidrag ogs? p? det tekniske. Etter Fram-ekspedisjonen s? Nansen at instrumentene han hadde v?rt avhengig av ikke var presise nok. Da han ble utnevnt til sendemann i London etter l?srivelsen fra Sverige i 1905 fant han tid til ? 澳门葡京手机版app下载e med britiske fagfolk for ? utvikle oseanografiske instrumenter.
For nasjonen
Nansens betydning for en ung nasjon var noe han selv ogs? var klar over. F?r reisen med Fram understreket han den nasjonale betydningen:
- Maatte det blive Nordm?ndene, som her viste Veien! Maatte det blive det norske Flag, som f?rst av alle vaiede over vor Pol.
N?r Nansen og Helland-Hansen utga boken "The Norwegian Sea" i 1909 var det et sterkt bidrag til at begrepet Norskehavet fikk et internasjonalt gjennomslag. Det er vanskelig ? se for seg hvordan Norge kunne sikre seg eiendoms- og forvaltningsrett over disse ekstremt verdifulle havomr?dene uten den kunnskapen Nansen bidro til ? bygge opp.
Nansen fremheves ogs? som en av grunnleggerne av Det internasjonale r?d for havforskning (ICES) og han bidro sterkt til Det Norske Videnskapsakademi.
Nansen og UiO: Ikke en jubileets mann
Fridtjof Nansen deltok ikke da de f?rste 100 ?r skulle feires for det som i dag er Universitetet i Oslo. Han befant seg utenfor kysten av Arendal og i biografien skriver Harald Dag J?lle at Nansen nok ville markere en viss misn?ye med ”ydre pomp og stas og bygninger”.
For perioden 1919-1921 ble Fridtjof Nansen s?gar valgt til rektor ved Universitetet i Oslo, men han tiltr?dte aldri. Han hadde andre m?lsettinger som ogs? skulle vise seg ? sette avtrykk i historien. Inspirert av Woodrow Wilson dreide Nansen n? sitt fokus mot diplomati og humanit?r innsats. Og i 1922 mottok Nansen Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter f?rste verdenskrig.
Drevet av kunnskapst?rst
Nansen var i l?pet av sitt virke innom flere vitenskaplige retninger. Nevrobiologi, Marin zoologi, oseanografi, meteorologi, men ogs? ingeni?rvirksomhet. Historien kan alts? fortelles om en mann som var drevet av en t?rst for kunnskap like mye som av eventyrlyst, oppdagelser og spenning, men er dette egentlig noe motsetningsforhold?