protokoll_7_97.html

PROTOKOLL FRA MØTE NR. 7/97 I DET AKADEMISKE KOLLEGIUM

Tilstede fra kollegiet:

Lucy Smith, Knut Fægri, Rolv Mikkel Blakar, Christian Hall, Marit Melhuus, Magnus Rindal, Berit Smestad Paulsen, Frank Sarnes, Narve Trædal, Borger A. Lenth, Tove Veierød, Jonny Arnesen, Anne-Helene Molaug.

Tilstede fra administrasjonen:

Tor Saglie, Inger Stray Lien, Kari Christensen (tom sak 27), Hanne Dirdal (fom sak 12 tom sak 27), Nils Dugstad (fom sak 28), Erik Gulbrandsen (tom sak 13), Grethe Fjeld Heltne (tom sak 27), sigrid Holtermann (tom sak 27), Jon Georg Lund (under behandling av sak 30), Sonja Prehn (under behandling av sak 30), Gerd Thorsen (tom sak 27), Cecilie Wilberg (under behandling av sak 30), Gunn von Trepka.

ORDINÆRE SAKER

Cand.jur. Ole Kristian Fauchald tildeles den juridiske doktorgrad.

Cand.med. Tor Ole Klemsdal, cand.med. Bjørn Moum, cand.med. Stein Tølløfsrud, cand.med. Dag E. Undlien, cand.med. Petter Hallmo, cand.med. Jon Lømos, cand.med. Øyvind Risum og cand.med. Jon Aksnes tildeles den medisinske doktorgrad.

Cand.scient. Laila Norrheim Larsen, cand.real. Randi Marie Selmer, cand.scient. Eirik Saugen, mag.art. Dagfinn Skre, mag.art. Jens Christian Eldal, siv.ing. Christen Krogh, cand.scient. Ottar Nordal Bjørnstad, Cand.real. Gudrun Valgerdur Skuladottir, cand.real. Tor Dokken og cand.philol. Einar Berggraf Jacobsen tildeles den filosofiske doktorgrad.

Cand. philol. Anne Jorunn Kydland Lysdahl ble kreert til doctor philosophiae den 5. desember 1996.

Cand.philol. Tore Nesset og mag.art. Arild Pedersen tildeles dr. art.-graden.

Cand.scient. Svein Rune Andersen, siv.ing. Helle Anholt, cand.scient. Elin Pilar Pierce, cand.scient. Henrik Linnestad, cand.scient. Lone Aanerud Omtvedt, cand.scient. Styrk Finne, cand.scient. Trine-Lise Knudsen, cand.scient. Joar Martin Østby, cand.scient. Jens Andersen, cand.scient. Anne Bostad Hegvold, cand.scient. Geir Vatne, cand.pharm. Tove Sigstad Karlsrud, siv.ing. Kristin Hollung, cand.scient. Jan Rasmus Sulebak, cand.scient. Vuokko-Helena Caseiro, siv.ing. Kristin Hammer, cand.scient. Petter Abrahamsen siv.ing. Einar Haug, cand.scient. Knut Rydgren, cand.scient Rajinder Bhasin, cand.scient. Morten Grøtli, cand.scient. Øyvind Ryan, cand.scient. Berit O. Hjelstuen og høgskolekandidat Hanna Sigrid Kristiansen og cand.paed. Rolf Kristiansen tildeles dr. scient.-graden.

BDS FDSRCS Shelly M. Khullar tildeles den odontolgiske doktorgrad.

Cand.oecon. Fredrik Wulfsberg, cand.oecon. Arne Melchior og cand.oecon. Pål Andreas Pedersen og cand.polit. Anton Havnes tildeles dr. polit.-graden.

Det forutsettes at han i løpet av en toårsperiode deltar på godkjent kurs i universitetspedagogikk eller skaffer seg tilsvarende kompetanse.

Det forutsettes at han i løpet av en toårsperiode deltar på godkjent kurs i universitetspedagogikk eller skaffer seg tilsvarende kompetanse.

Saken utsettes.

Kollegiet slutter seg til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets innstilling og tilsetter Morten Dæhlen som professor II i informatikk ved Universitetet i Oslo så lenge han innehar hovedstilling som forskningssjef ved SINTEF, dog ikke utover en periode på 5 år fra tiltredelsesdato.

Kollegiet slutter seg til Det matematisk-naturvitenskapelige fakultets innstilling og tilsetter Paul Narum som professor II i elektrooptiske systemer ved UiO/UniK så lenge han innehar hovedstilling som forskningssjef ved Forsvarets forskningsinstitutt, dog ikke utover en periode på 5 år fra tiltredelsesdato.

Kollegiet slutter seg til styringsgruppens forslag til mindre administrative justeringer og oppfølgingstiltak (pkt. 2.4, 2.5, 2.6, 2.7, 2.11, 2.12, 2.13, 2.15, 2.16, og 2.18 i styringsgruppens forslag) med følgende tilføyelser:

- prosjektet for gjennomgang av Teknisk avdeling skal også bygge på evaluering av resultater av forrige omorganisering av Teknisk avdeling (2.5)

- at det presiseres at informasjonssentrene er for studenter (2.25).

De øvrige punktene i styringsgruppens forslag ble behandlet enkeltvis under de tre øvrige hovedpunktene.

Kollegiet anbefaler at sakstyper som normalt er rutinemessige og ukontroversielle delegeres fra valgt organ til valgt eller administrativ leder. Kontroversielle eller vanskelige saker og saker som reiser prinsipielle spørsmål, skal avgjøres av organet. Organet definerer nærmere hvordan dette skal praktiseres i henhold til overordnede retningslinjer.

Kollegiet ber universitetsdirektøren utarbeide slike retningslinjer, som bes forelagt kollegiet til behandling med blant annet spesifisering av hvordan saker som avgjøres ved delegering skal rapporteres.

Ved overføring av oppgaver fra faste råd og utvalg til ad hoc-utvalg og komiteer skal studentenes rett til innsikt og deltakelse ivaretas ved at studentene skal tilbys representasjon i alle typer arbeidsgrupper og komiteer på alle nivåer ved UiO.

3.) Nedleggelse av komiteer under kollegiet (pkt. 2.2.)

Magnus Rindal fremmet følgende alternative forslag:

Spørsmålet om de kollegieoppnevnte komiteer utsettes i påvente av en bredere vurdering. Saken tas opp igjen i løpet av høstsemesteret 1997.

Forslaget ble vedtatt.

4.) Nedleggelse av styrer og råd på fakultets- og instituttnivå (pkt. 2.3)

Kollegiet ber om at fakultetene følger opp gjennomgangen av sine råd og utvalg på fakultets- og instituttnivå med sikte på å redusere antallet råd og utvalg og antall medlemmer i de råd og utvalg man velger å beholde. Kollegiet ser dette som et bidrag til å frigjøre tid både for administrativt og vitenskapelig personale.

5.) Forenkling av opptaksarbeidet og felles opptakskomité for lavere grads studier (pkt. 2.17)

Kollegiet vedtar som prøveordning en felles opptakskomité til de grunnstudiene ved UiO som ikke har nasjonal koordinering.

Universitetsdirektøren bes fremme forslag på størrelse og sammensetning av komiteen.

Ordningen evalueres høsten 1998.

6.) Ansvarsdelingen mellom linjeledelse og fagadministrative enheter sentralt (pkt. 2.21)

Kollegiet slutter seg til de prinsipper om ansvarsdeling og rapportering som styringsgruppen har beskrevet i innstillingen på side 76-79.

Kollegiet slutter seg til organisasjonenes ønske om en enhetlig utøvelse av UiO's personalforvaltning og ber universitetsdirektøren følge dette opp, om nødvendig gjennom pålegg.

Knut Fægri fremmet følgende alternative forslag:

Universitetet i Oslo skal gi fullgod drifts- og brukerstøtte til PC-systemer, Mac og UNIX. Vesentlige endringer i støttenivået på noen av disse systemene eller oppbygging av støtte på andre systemer skal godkjennes av kollegiet.

Forslaget ble vedtatt.

Endelig vedtak:

IT-brukerstøtten skal organiseres på to nivåer i tråd med forslagene i Styringsgruppens rapport. Førstelinjetjenesten er organisatorisk og økonomisk underlagt grunnenheter. USIT har ansvar for drift og vedlikehold av teknisk infrastruktur og støtte til standard programvare, og har også økonomisk ansvar for nettkomponenter inklusive standard filtjenere. USIT har ansvar for brukerstøttepersonalets kompetanse og har som hovedoppgave å støtte førstelinjetjenesten når alvorligere driftsproblemer oppstår.

Kollegiet anbefaler en ytterligere standardisering av nettkomponenter, utstyr og programvare som skal brukes i universitetets nettverk. Dette innebærer ikke at valg av maskin- og programvare for forsknings- eller undervisningsformål bare skal avgjøres på grunnlag av slike betraktninger.

Kollegiet anbefaler en ytterligere standardisering av nettkomponenter, utstyr og programvare som skal brukes i universitetets nettverk. Dette innebærer ikke at valg av maskin- og programvare for forsknings- eller undervisningsformål bare skal avgjøres på grunnlag av slike betraktninger.

Universitetet i Oslo skal gi fullgod drifts- og brukerstøtte til PC-systemer, Mac og UNIX. Vesentlige endringer i støttenivået på noen av disse systemene eller oppbygging av støtte på andre systemer skal godkjennes av kollegiet.

8.) Forslag som gjelder informasjonsoppgaver og forskningsformidling (pkt. 2.10)

Kollegiet ber universitetsdirektøren sette igang et prosjekt for gjennomgang av informasjonsvirksomheten ved universitetet. Prosjektet skal vurdere hvordan man best skal løse universitetets behov for ekstern og intern informasjonsvirksomhet, og hvordan man gjennom informasjonsarbeid kan bidra til:

- å løse universitetets primæroppgaver

- å synliggjøre universitetets posisjon og oppgave i samfunnet og

- å styrke universitetets forhold til sine 澳门葡京手机版app下载spartnere, departementet og andre interessenter

Prosjektet skal angi organisering av informasjonsarbeidet og avklare ansvarsforholdene mellom nivåene.

9.) Sammenslåing av tre avdelinger i sentraladministrasjonen (pkt. 2.14)

Kollegiet slutter seg til forslaget om å slå sammen Studieavdelingen, 澳门葡京手机版app下载sadministrativ avdeling og Internasjonal avdeling. Kollegiet ber universitetsdirektøren, i samråd med de tilsatte og deres organisasjoner, foreta den nødvendige detaljplanlegging og organisering for å oppnå de ønskede resultater når det gjelder effektivisering og nødvendig kompetanse- og kvalitetsheving.

Universitetsdirektøren gis fullmakt til å lyse ut stillingen som leder for den nye avdelingen.

Sammenslåingen skal være gjennomført innen 1.1.98.

10. Modell for og omfang av personalfunksjonen (pkt. 2.19)

Narve Trædal fremmet følgende alternative forslag:

<<Den sentrale modell>> slik den er beskrevet i styringsgruppens innstilling av 2. februar 1997, legges til grunn for det videre arbeidet med effektiviseringen av personalfunksjonen ved Universitetet i Oslo.

Forslaget falt med 6 stemmer (Melhuus, Rindal, Sarnes, Trædal, Arnesen, Molaug).

Universitetsdirektørens forslag ble vedtatt med 7 stemmer (Smith, Fægri, Blakar, Hall, Smestad Paulsen, Lenth, Veierød).

Endelig vedtak:

10.1.) Personalfunksjonen på universitetet organiseres slik at ett nivå i hovedsak er saksbehandlernivå i enkeltsaker innen personalområdet. Saker som krever spesialkompetanse skal i samråd med fakultetet/institutt behandles sentralt i Organisasjons- og personalavdelingen.

10.2.) Personaladministrasjon på enten institutt eller fakultetsnivå må organiseres slik at hver personalkonsulent/saksbehandler gis mulighet til å betjene minimum 150 - 200 personer som skal dekkes innenfor personalområdet. Personalkonsulent-stillingene bør normalt være hele stillinger.

10.3.) Ved profesjonsfakultetene og Det teologiske fakultetet organiseres personalfunksjonen på fakultetsnivå. Ved de øvrige fakultetene organiseres personalfunksjonen på instituttnivå.

Organisasjons- og personalavdelingen har fagadministrativt ansvar for personalfunksjonen på alle nivåer. Organisasjons- og personalavdelingen har ansvar for å lage hensiktsmessige rutinebeskrivelser, utføre opplæring, veiledning og rådgiving for personalmedarbeiderne. Organisasjons- og personalavdelingen har systemansvar for lønns og personalsystemet.

10.4.) Universitetsdirektøren bes følge opp organiseringen av personalfunksjonen i tråd med styringsgruppens vurderinger slik at dobbeltarbeide unngås og at effektiviseringsgevinster blir realisert.

10.5.) Universitetsdirektøren bes sørge for at ny organisering av personalfunksjonen skjer ut fra en konkret vurdering av forholdene på det enkelte institutt og fakultet og i samråd med disse.

11.) Modell for og omfang av økonomifunksjonen (pkt. 2.20)

11.1.) Normalt skal økonomifunksjonen på instituttene ivaretas av kontorsjef med bistand av en kontormedarbeider.

11.2.) For å løse fakultetenes overordnede og mer kvalifiserte økonomioppgaver bemannes fakultetene normalt med en økonomikonsulent med økonomifaglig kompetanse. For å kunne yte bistand til instituttene vil fakultetene kunne ha behov for mer enn én økonomikonsulent. Bemanningen vurderes nærmere for hvert fakultet i forbindelse med iverksettingen.

11.3.) Kollegiet forutsetter at institutter som trenger det, får bistand fra fakultetets økonomikonsulent. Dette kan f.eks. være til utarbeidelse av diverse rapporter, regnskaper og utredninger.

11.4.) For universitetets største institutter (med mer enn 100 tilsatte og/eller stort innslag av ekstern finansiering) vil det være aktuelt med egen økonomifaglig kompetanse på instituttet.

11.5.) Det skal legges til rette for at økonomikonsulentene normalt skal være heltidsengasjert med økonomiarbeid, herunder plan- og regnskapsarbeid og iverksetting og oppfølging av vedtak i styringsorganene.

11.6.) I forbindelse med innføringen av nytt økonomisystem forutsetter kollegiet at det lokale kontrollansvar tydeliggjøres og at den sentrale bilagskontroll derved kan reduseres. Kollegiet forutsetter også at det fokuseres på opplæring og systemkontroll, mindre dobbeltarbeid når det gjelder registrering av regnskapsopplysninger (registrering av regnskaps- og lønnsbilag på instituttnivå), innføring av rutiner som mer effektivt eliminerer behovet for skyggesystemer osv.

11.7.) Økonomi- og planavdelingen har fagadministrativt ansvar for økonomi-, regnskaps- og innkjøpsfunksjonen på alle nivåer. Økonomi- og planavdelingen har ansvar for å lage hensiktsmessige rutinebeskrivelser, utføre opplæring, veiledning og rådgivning for økonomimedarbeiderne og har systemansvar for økonomisystemet og utstyrsregistreringssystemet.

11.8.) Universitetsdirektøren bes følge opp organiseringen av økonomifunksjonen i tråd med styringsgruppens vurderinger slik at effektiviseringsgevinster blir realisert.

11.9.) Universitetsdirektøren bes sørge for at gjennomføringen av ny organisering av økonomifunksjonen skjer ut fra en konkret vurdering av forholdene på det enkelte institutt og fakultet og i samråd med disse.

Marit Melhhuus fremmet forslag om å stryke avsnitt 3.

Forslaget ble vedtatt.

Christian Hall fremmet følgende alternative forslag til avsnitt 1:

I gjennomføringen av vedtaktene i tilknytning til effektiviserings-prosjektet bes universitetsdirektøren legge til grunn at ressurser tilsvarende minst 120 årsverk (....) skal omdisponeres slik at primæraktivitetene kan styrkes kvalitativt og kvantitativt innenfor universitetets totale budsjettramme.

Forslaget falt med 2 stemmer (Hall og Arnesen).

Det ble fremmet følgende forslag til tillegg i avsnitt 1. 2. linje:

.... tilsvarende minst 90 årsverk ....

og forslag om å stryke siste setning i 1. avsnitt 4. linje:

Dette er et utgangspunkt for videre effektivisering.

Begge forslagene ble vedtatt mot 2 stemmer (Sarnes og Trædal).

Det ble deretter votert over universitetsdirektøren forslag til avsnitt 1.

Universitetsdirektørens forslag falt med 2 stemmer (Sarnes og Trædal).

Under debatten ble det fremmet følgende alternative forslag til pkt 12. 2 og 3:

2. Kollegiet ser spørsmålet om effektivisering og bedring av primærfunksjonene som et meget viktig element for å nå effektiviserings-prosjektets hovedmål.

3. Effektiviseringsprosjektet må betraktes som starten på et kontinuerlig arbeid med kvalitetsheving og økonomisk effektivisering ved universitetet.

Begge forslagene ble vedtatt.

Endelig vedtak:

12.1.) I gjennomføringen av vedtakene i tilknytning til effektiviserings-prosjektet bes universitetsdirektøren legge til grunn at ressurser tilsvarende minst 90 årsverk (25-30 millioner) skal omdisponeres slik at primæraktivitetene kan styrkes kvalitativt og kvantitativt innenfor universitetets totale budsjettramme. Effektiviserings-prosjektet må betraktes som starten på en prosess som etterhvert vil gi ytterligere muligheter for omdisponeringer med det samme mål for øye.

12.2.) Kollegiet ser spørsmålet om effektivisering og bedring av primærfunksjonene som et meget viktig element for å nå effektiviserings-prosjektets hovedmål.

12.3.) Effektiviseringsprosjektet må betraktes som starten på et kontinuerlig arbeid med kvalitetsheving og økonomisk effektivisering ved universitetet.

12.4.) Arbeidsgruppene har pekt på potensialer av svært forskjellig størrelsesorden. Universitetsdirektøren bes i gjennomføringen ta hensyn til behovet for en harmonisering av tiltakene.

13.) Iverksetting og oppfølgingstiltak (2.23)

Borger Lenth fremmet følgende alternative forslag i pkt 1. 1. setning:

....... plan for gjennomføringen - for fireårsperioden - sløyfes.

Forslaget ble vedtatt med 7 stemmer (Blakar, Melhuus, Smestad Paulsen, Lenth, Veierød, Arnesen, Molaug).

Det ble deretter votert over universitetsdirektørens forslag.

Forslaget falt med 6 stemmer (Smith, Fægri, Hall, Rindal, Sarnes, Trædal).

Endelig vedtak:

13.1.) Universitetsdirektøren utarbeider en plan for gjennomføringen. Denne planen drøftes med de tilsattes organisasjoner. De viktigste milepeler i planen legges fram for kollegiet til orientering.

13.2.) Kollegiet forutsetter at rammestyringsprinsippet fortsatt legges til grunn, slik også styringsgruppen har forutsatt.

13.3.) Universitetsdirektøren bes sørge for at gevinstene ved gjennomføringen av tiltakene blir synliggjort slik at resultatene for hvert fakultet og sentraladministrasjonen kan rapporteres til kollegiet.

13.4.) Universitetsdirektøren bes igangsette arbeidet med en budsjetteringsmodul for administrative funksjoner slik det er skissert i styringsgruppens rapport på side 122-125. Kollegiet ønsker å få en rapport om arbeidet med denne modulen i mai 1998.

13.5.) Kollegiet ønsker en kort, uformell redegjørelse på hvert møte om arbeidet med gjennomføring. I tillegg ber kollegiet om en mer utførlig rapport i mai og oktober 1998.

13.6. Til sitt møte i desember ønsker kollegiet å få en rapport om de detaljerte planer for iverksetting av de foregående vedtak utarbeidet av alle fakulteter, avdelinger og enheter, slik det er forutsatt i fremdriftsplanen for prosjektet.

14. Kollegiet ber universitetsdirektøren iverksettes vedtaktene så snart som praktisk mulig.

Kollegiet slutter seg til universitetsdirektørens forslag.

I henhold til Lov om universiteter og høgskoler av 12.mai 1995 nr. 22, SS 42 nr. 3 og SS 54 , nr. 1 b utestenges en eksamenskandidat våren 1997 fra Universitetet i Oslo for studieåret 1997-98 og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i ett år.

Studiet forutsetter tilførsel av 10 nye hovedfagsplasser ved Universitetet i Oslo. Gitt slik tilførsel vil kollegiet opprette et professorat i journalistikk utfra ledig professorhjemmel ved Universitetet i Oslo og tilførsel av nye budsjettmidler. Professoratet må være besatt ved studiestart. Det forutsettes videre at Høgskolen i Oslo stiller de nødvendige ressurser til rådighet til å bistå faglig og administrativt.

Opptaksordningen/rekrutteringen til studiet skal evalueres og eventuelt revurderes etter at opptak har funnet sted tre ganger, dvs høsten 2000 hvis første opptak finner sted sommeren 1998.

Forslaget ble vedtatt mot 3 stemmer (Melhuus, Trædal, Molaug).

Stemmeforklaring fra Anne-Helene Molaug:

Jeg stemmer i mot opprettelsen av dette hovedfaget på bakgrunn av Studentparlamentets høringsuttalelse, særlig punktet om innpassingsprøve/praksiskrav og mulighet til å fullføre faget på normert tid.

Kollegiet tildeler prisen for godt læringsmiljø i samsvar med foreliggende innstilling.

Kollegiet tildeler Universitetets forskningspris i samsvar med foreliggende innstilling.

Kollegiet tildeler H.M. Kongens Gullmedaljer i samsvar med foreliggende innstillinger.

Kollegiet oppnevner følgende styre for fondet:

Avd.overlege dr. med. Ludvig N.W. Daae
Avd.overlege prof. dr. med. Helge J. Nordal
Prof. Ph.D. Anne-Lise Børresen Dale

I samsvar med de nye statuttene gis komiteen for fondet følgende sammensetning:

Prorektor Knut Fægri (leder)
Professor Astrid Nøklebye Heiberg
Direktør Asbjørn Eide
Professor Ulrik Fredrik Malt
Overlege Otto Steenfeldt-Foss

Komiteens funksjonstid er fram til 31.12.99.

Kollegiet gir universitetsdirektøren fullmakt til å anmode KUF om å utvirke at NFR gjør sin fortrinnsrett til eiendommen 澳门葡京手机版app下载sveien 3 gjeldende med sikte på at eiendommen kan erverves og istandsettes av Statsbygg. Kollegiet gir universitetsdirektøren, i samråd med rektor, fullmakt til å tegne leiekontrakt med Statsbygg på de vilkår det ble gjort rede for i møte. Bygningene skal primært lokalisere Psykologisk institutt, men vil også kunne benyttes av andre universitetsenheter.

Forslaget ble vedtatt.

Alle budsjetterende enheter skal i sin videre planlegging legge til grunn en kostnadsreduksjon på 3% i 1998. Enhetene må forberede seg på kostnadsreduksjon også i perioden etter 1998.

Forslaget ble vedtatt.

Magnus Rindal fremmet følgende forslag:

Siste avsnitt i vedtaksforslaget ang. budsjettmodell strykes.

Forslaget ble vedtatt.

Endelig vedtak:

Kollegiet legger UiOs ramme for 1997 til grunn for arbeidet med budsjettildelingen for 1998 og ber universitetsdirektøren legge fram et budsjett i økonomisk balanse bygget på følgende forutsetninger:

- bedring av universitetets arealsituasjon vil ha førsteprioritet i perioden 1998-2000

- alle budsjetterende enheter skal i sin videre planlegging legge til grunn en kostnadsreduksjon på 3% i 1998. Enhetene må forberede seg på kostnadsreduksjon også i perioden etter 1998

- det skal gjennomføres en satsing over en tre års periode på styrking av vitenskapelige utstyr bl a ved at fakultetene utarbeider overordnede planer for denne perioden

- kollegiet legger til grunn de foreløpige budsjettrammene for 1998 for det videre fordelingsarbeidet 1998. Fakultetene og enhetene må på dette grunnlag arbeide videre med resultatmål og kort beskrivelse av prioriterte tiltak innenfor rammen til årsplanen for 1998.

Inntektene av oppdragsvirksomheten skal bidra til å dekke inn areal- og infrastrukturkostnadene ved universitetet.

Professor Geir Woxholth (styreleder)
Advokat Anne Merete Nicolaysen (styremedlem)
Siviløkonom Emil Bull (styremedlem)
Universitetsdirektør Tor Saglie (styremedlem)

Professor Gunnar Nicolaysen (varamedlem/observatør)
Professor Petter Lødrup (varamedlem)