Marianne Storberget var tekstleser, Sheeba Jem Irudayam var medliturg, Sjur Atle Furali var liturg, Sivert Angel predikant. Et stjernelag av tidligere studenter var forsangere og s?rget for firestemt sang.
Det ble en gudstjeneste som var bedre bes?kt og mere formfullendt en mange Henrik har f?tt bidra p? i l?pet av sine ?r p? TF. Ikke desto mindre ble den en passende markering av hans bidrag til fakultetet. Samtidig som han har bygget seg en karriere som en av landets aller fremste kirkemusikere og komponister, med et stort internasjonalt nedslag, og med 澳门葡京手机版app下载 med noen av verdens beste kor, har Henrik ogs? veiledet og st?ttet teologistudenter med sv?rt ulike musikalske forutsetninger og holdt en mild h?nd over ?velsesgudstjenester i mange slags fasonger. Med sin solide musikkfaglighet har han gitt et unikt bidrag til den teologiske utdanningen. Han har gitt studenter selvtillit til ? la egen stemme lyde, og han har hjulpet dem til ? koble p? kroppen og v?re til stede i rommet n?r de gj?r tjeneste som prester. Ved ? f?re dem inn i fast tonespr?k og rytmikk, har han latt dem erfare betydningen av en klar og vakker form. I tillegg har han dratt p? erfaringer fra egen komposisjonsvirksomhet og minnet om at det kreative arbeid dreier seg om ganske konkrete prosesser og materiale, ogs? for teologer og predikanter.
Henriks tydelige og h?ndfaste kobling av teologi p? kunstnerisk praksis har v?rt et viktig bidrag til den teologiske faglighet som utforskes og formidles ved fakultetet, og det vil forh?pentligvis prege fakultetet videre, selv om Henrik n? g?r over til ? v?re komponist p? heltid.
For de som er interessert, gjengis Sivert Angels preken nedenfor. Den fors?ker ? l?fte frem den teologiske betydning ved Henriks virke ved fakultetet.
Preken p? avskjedsgudstjeneste for Henrik ?degaard over tekstene for 1. Pinsedag 2025
(1. Mos. 11, 1-9; Apg. 2, 1-11; Joh. 14, 23-29 )
Evangeliet for pinsedag er fra Jesu avskjedstale til sine disipler i Johannesevangeliet. Der heter det: ?Den som elsker meg vil holde fast p? mitt ord, og min Far skal elske ham, og vi skal komme og bo hos ham?. Det m? bety at det ? holde fast p? de overleverte ord er en vei til guddommelig kj?rlighet og n?rv?r. Noe lignende angir Luther som tema for sin pinsepreken fra 1520. Han knytter an til den j?diske pinsefeiring til minne om at Moses mottok steintavlene femti (eller var det 49?) dager etter flukten fra Egypt. Luther sier at mens den f?rste feiring handlet om loven som er risset inn i steintavler, handler denne om loven som er risset inn i tavler av kj?tt, som guddommelig kj?rlighet.
Det er et passende tema for prekenen p? Henriks siste gudstjeneste som kantor og kirkemusikkl?rer ved TF. Ved ? betjene seg av musikken, har Henrik l?rt oss hvordan man kan holde fast p? ordet. Derfor passer det godt at ogs? lyden har en sentral plass i dagens lesetekst fra Apostelgjerningen.
I skildringen av pinseunderet i Jerusalem, fortelles det f?rst om et slags brus, eller et brak, som n?r en kraftig vind bl?ser. Bruset er s? kraftig at det fyller hele huset hvor de er samlet. Samtidig dukker det opp noe som ser ut som tunger av ild som setter seg p? hodene deres.
Fra utenfor huset, for j?der fra alle folkeslag er samlet for ? feire pinse, h?res dette som en lyd [fon?]. Kanskje ligner det p? opplevelsen av vind p? avstand. N?r den treffer en kant, eller et hj?rne, kan vinden f? akkurat den farten som trengs for ? sette i gang vibrasjoner slik at det blir lyd, fordi treet, eller steinen, eller bare vinden selv begynner ? synge.
Slik ligner scenen i apostelgjerningene p? harmoniumet Henrik spiller p? under dagens gudstjeneste. Det stammer fra da vi jobbet sammen ved Det praktisk-teologiske seminar og kunne koste p? oss ? kj?pe inn musikkinstrument. F?rst dro vi til en pianobutikk hvor Henrik pr?vespilte de ulike modellene. Vi var enige om at det dyreste klang best, men enn? var det penger igjen, s? da fikk vi en nederlandsk orgelbygger p? bes?k som spilte igjennom en h?ndfull antikvariske harmonium for oss, f?r valget falt p? det vi n? har, et prakteksemplar bygget i Stuttgart p? 1880 – tallet. Det ligner p? scenen fra apostelgjerningene. Harmoniumet har b?de vind, i form av en kalveskinnsbelg, og tunger, riktignok av st?l, som vinden presses forbi i riktig fart, s? det hele begynner ? vibrere og synge.
Skildringen av pinseunderet ligner et harmonium, og harmoniumet ligner igjen p? et menneske. For harmoniumets belg er en lunge, og mennesket har tunge slik som harmoniumet. Derfor kan mennesket lage lyd og synge.
Vi kan ikke fastsl? med sikkert at det er sang det som skildres i apostelgjerningene, men det er snakk om en lyd alle slags folk kjenner igjen som sin egen: Hver enkelt h?rte sitt eget morsm?l.
Hvis vi leser teksten med ?rene, kan vi observere f?lgende utvikling: F?rst er det et brus, s? er det en lyd, og til slutt er det mors egen stemme. De h?rer ulike spr?k, men de h?rer samtidig sitt eget morsm?l.
Mange kommentatorer opp igjennom historien har bemerket hvordan denne fortellingen st?r som kontrast til fortellingen i T?rnet i Babel. I Babel gikk man fra ?at hele jorden hadde samme spr?k og samme ord?, til at Herren forvirret spr?ket deres s? den ene ikke forsto den andre. I apostelgjerningen begynte plutselig mennesker med ulike spr?k og nasjonaliteter ? forst? hverandre.
En ting synes imidlertid en del kommentatorer oversett. Det dreier seg ikke om at alle f?r samme spr?k, men at alle gjenkjenner det som sies som om det var talt p? deres eget spr?k. Kanskje som en voggesang fra et fremmed land.
Munken Beda den ?rverdige f?r frem dette i sin kommentar fra 700 – tallet: ?Den enhet som babylonisk stolthet har spredt, samler kirkens ydmykhet; men ?ndelig sett viser de ulike spr?k hvor mangfoldig n?dens gave er.?
Jeg tenker f?lgende om forskjellen p? Babel og Jerusalem: I Babel var det ett spr?k og ett byggverk. Det ligner beskrivelsen av et imperium uten dissens. I Jerusalem, derimot, var det ikke ?samme spr?k og samme ord?, men mange kraftfulle stemmer som gjorde at folk kjente seg hjemme.
Den gamle norske homilieboken fra middelalderen, beskriver kraften i dette underet ved ? peke p? virkningen det har i mennesker. Der st?r det: ?Tidligere hadde disiplene v?rt redde [...], slik som den hellige Peter, som var s? redd da tjenestepiken talte til ham, at han fornektet Gud tre ganger. Men da han hadde tatt imot Den hellige ?nd, var han ikke redd hverken for kong Herodes eller for de andre h?vdingene i J?deland, ikke en gang for keiser Nero i Roma.?
Koblingen jeg fors?ker meg p? her, er at den fastholdelsen av ordet som Jesus formaner til i dagens evangelietekst, og som for Luther handlet om ? risse ordene inn i tavler av kj?tt, har med lyden og stemmen ? gj?re. N?r man setter stemme til ordene p? riktig m?te, settes vibrasjoner i gang p? en m?te som fester dem i kroppen.
Ikke mindre enn det er det jeg i dag vil takke Henrik for ? ha bidratt med hos oss gjennom alle disse ?rene. Som verdens mest ydmyke og omtenksomme l?rer, har han satt mot i studenter som har f?tt bruke sin stemme til ? synge de gamle overleverte ord, med den tonalitet, rytme og dynamikk som skal til for at de skal kunne st? oppreist ute i verden, eller alene foran alteret i hvit kappe.
K?re Nordstoga var en tid Henriks kollega som kirkemusikkl?rer her p? huset og skrev f?lgende om sammenhengen mellom ord og musikk i v?r egen bok om gudstjenestens teologi: ?R?ttene for den tidligste kirkesang g?r tilbake til resitasjon av Bibelens Davidssalmer, de s?kalte psalmodier i synagogen, ... Det var forbilde for pave Gregors samordnede syngem?te med faste melodiformler til latinsk tekst. ... B?de musikk og notesystem er slik vokst direkte ut av teksten ...... Ord og musikk har utviklet seg i et intimt forhold til hverandre ... Musikken og spr?ket har en stor grad av felles struktur.?
Henrik er i dag en av landets fremste komponister av kirkemusikk med et internasjonalt nedslagsfelt. Flere av hans vakre bibelske salmer, skrev han f?rst for at vi skulle f? bruke dem her i kapellet. I rollen som komponist, er Henrik ikke lenger den ydmyke l?reren, men mesteren som behersker en kunst som er langt utenfor rekkevidde for vanlige folk. Han er magikeren som legger til rette for overskridelsen, nemlig at ord ved hjelp av noter fester seg i kroppen, og at fortidens erfaringer og gamle l?fter blir n?rv?rende og virkelige; at det skjer det som Jesus i dagens evangelietekst lover at ?nden skal gj?re: ?minne dere om alt jeg har sagt dere?
Jeg har v?rt s? heldig ? oppleve Henrik ogs? i denne rollen, blant annet som korgutt i et verk skrevet til gjen?pningen av Gamle Aker kirke i fjor. Det inneholdt utdrag fra en bibelsk salme, nemlig Salme 116. Av og til, n?r livet ikke viser seg fra sin mildeste side, klinger melodien fra dette stykket i hodet mitt, slik at bestemte ord fra salmen fyller tanken min:
D?dens b?nd sn?rte seg om meg, d?dsrikets redsler n?dde meg, jeg fant bare n?d og sorg.
Da p?kalte jeg Herrens navn: ?? Herre redd livet mitt!?
Herren er n?dig og rettferdig, v?r Gud er barmhjertig.
Kom til ro igjen min sjel, Herren har svart deg!
For dere h?res dette sikkert helt tilforlatelig ut. Men det er fordi dere ikke h?rer melodien som klinger rundt i kroppen min mens jeg leser det.