Dermed har stipendiatene ved PSI f?tt en stemme i dette viktige organet med ansvar for helhet og utvikling av doktorgradsprogrammet ved fakultetet.
Sammen med stipendiat Andreas Steinvall Myhre fra ?konomisk institutt representerer hun ph.d.-kandidatene i r?det.
Kjenner behovene godt
Ved PSI jobber om lag 48 ph.d.-kandidater og ?rlig arrangeres rundt 30 disputaser.
Til daglig er Samira Aminihajibashi stipendiat i Avdeling for kognitiv og klinisk nevrovitenskap ved PSI. F?rsteamanuensis Thomas Espeseth er hennes hovedveileder.
– Jeg ?nsker ? f? til l?pende samtaler, eller faste m?ter, med doktorgradskandidatene ved PSI om hva vi b?r ta opp p? programr?dsm?tene, forteller hun.
– Vi som er stipendiater vet best hvor skoen trykker, siden vi g?r gjennom programmet. Det vil jeg gjenspeile i programr?det og forh?pentligvis kan jeg bidra til at r?det tar gode beslutninger. S?nn som jeg skj?nte, skal representantene si sine egne meninger om forskjellige saker, men stipendiatene kan v?re trygge p? at de har f?tt en stemme som representerer dem, lover hun.
For mange pliktkurs
Aminihajibashi synes at ph.d.-kandidatene selv b?r f? muligheten til ? sette sammen et relevant kursl?p, bare de oppfyller kravene til metodekompetanse og antall studiepoeng.
– Jeg er opptatt av innholdet i ph.d.-kursene. De fleste er interessante, men en del er ogs? irrelevante, fordi kursene dekker forskjellige forskningsomr?der p? hele SV-fakultetet. P? grunn av obligatorisk oppm?te har man ikke muligheten til ? prioritere forsikring selv om innholdet er irrelevant. Det beslaglegger verdifull forskertid, p?peker hun.
– Det som er enda mer un?dvendig er kravet til innlevering av oppgaver til disse obligatoriske kursene. Mens kursene kan oppta 2 dager til 2 uker, m? vi bruke et par uker til for ? skrive oppgave og s?ledes f? studiepoengene.
– Vi er p? et niv? der det bare skulle mangle om vi ikke klarte ? skrive en oppgave. S?nt g?r ut over v?r forskningstid og er verken produktivt for fakultetet eller stipendiatene, understreker hun.
Overfladisk sensur
En annen hjertesak, som hun nevner, er knyttet til uttellingen sensorer f?r for ? rette oppgaver. Aminihajibashi viser til at sensorene bare f?r en halvtime i timeregnskapet for ? g? gjennom en studentoppgave p? 15 sider.
– En halvtime er ikke nok. Vi f?r ikke tid til ? vurdere oppgavene kvalitativt. Vi trenger mer tid til retting, begrunnelse og kvalitativ tilbakemelding. Studentene fortjener s?pass, sier hun.
– Jeg har rett og slett ikke samvittighet til ? skumme gjennom oppgaver studenter har brukt et par uker p?. S? n?r jeg sensurerer oppgaver tar jeg det av min forskertid eller min fritid.
Pedagogikk for undervisere
Aminihajibashi mener ogs? at stipendiater med undervisningsplikt b?r tilbys kurs i pedagogikk.
– Slike kompetansehevende og relevante kurs b?r stipendiatene kunne velge i.
– Det vil gi oss mer jobbkompetanse og er et kvalitetsbevis overfor studentene og internasjonale undervisningsordninger, avslutter hun.