– Well-being-begrepet brukes sv?rt forskjellig. Fellesnevneren er at man pr?ver ? uttrykke hvordan det g?r med en person, en familie, et n?rmilj? eller en hel befolkning, sier Carlquist.
Objektive m?l
If?lge Verdens helseorganisasjon (WHO) er det et sentralt helsepolitisk m?l ? forbedre befolkningens ?well-being?. Men hva ligger i begrepet, og hvordan kan det forst?s og brukes i en norsk folkehelsesammenheng? Dette er noen av problemstillingene Erik Carlquist dr?fter i rapporten ?Well-being p? norsk? utgitt i Helsedirektoratets publikasjonsserie og presentert i et frokostseminar der 17. juni.
– Noen forst?elser av fagbegrepet legger til grunn at det f?rst og fremst er folks egne tanker og f?lelser som utgj?r well-being. Andre fortolkninger dreier seg om hvor godt mennesker mestrer livet eller fungerer i sine omgivelser, eller at well-being er mer objektive kjennetegn ved levek?r og samfunn, forklarer Carlquist.
Det er imidlertid ikke slik at objektive tegn p? well-being alltid henger sammen med v?r personlige opplevelse av hvordan vi har det. ?konomiske m?l, som brutto nasjonalprodukt, gjenspeiler ikke alene hvor godt en befolkning har det. Flere studier har vist at levek?r og ?konomisk vekst ikke alltid medf?rer ?kt personlig well-being.
Subjektive m?l
Personlig well-being oppfattes gjerne som selvrapportert tilfredshet med livet. Noen ganger som maksimering av positive f?lelser. I den siste tiden har det blitt dr?ftet hvorvidt andre tiln?rminger b?r erstatte eller supplere disse fortolkningene, for ? tydeliggj?re begrepet.
– I rapporten diskuterer jeg tiln?rminger som legger vekt p? forhold som mening, tilh?righet, mestring og mulighetsrom, i tillegg til de mer etablerte fortolkningene, sier Carlquist.
Om rapporten skriver Helsedirektoratet p? sine nettsider at de arbeider for ? inkludere psykisk helse i folkehelsearbeidet og har valgt ? g? inn i det internasjonale begrepet well-being, for ? dra nytte av det tilh?rende forskningsfeltet.
– Vi vil skape et samfunn som i st?rre grad fremmer psykisk helse gjennom ? legge mer vekt p? forhold i omgivelsene som fremmer mestring, tilh?righet og opplevelse av mening, kommenterer fungerende divisjonsdirekt?r Ole Trygve Stigen p? nettsiden.
I samspill
Well-being har blitt et sentralt begrep i folkehelsearbeid og samfunnsplanlegging, men hvordan skal vi bruke det i norsk sammenheng?
– Ord som velv?re, trivsel, psykisk helse, lykke og livskvalitet har v?rt foresl?tt og brukt. Alle disse oversettelsene har sine problemer, og ulike ord gir dessuten ulike helsepolitiske signaler, sier Carlquist.
– I arbeidet har jeg fors?kt ? f? fram at well-being ikke b?r forst?s som noe entydig, men at det er et samlebegrep med flere betydninger.
– Jeg har ogs? lagt vekt p? at begrepet ikke n?dvendigvis m? forst?s som en indre egenskap ved enkeltmennesker. Well-being kan ogs? forst?s som kvaliteter ved de dynamiske og komplekse samspillene som kontinuerlig foreg?r mellom oss mennesker og omgivelsene v?re, avslutter han.
