- Det er p? h?y tid med en slik arena i Norge, sier Mina Hauge N?rland, som leder satsningen.
Internasjonalt er det ikke uvanlig at forskere skriver selv i mediene.
- Det er stadig flere forskere som blogger og nye nettsteder hvor forskerne selv setter premissene for diskusjon, sier Mina Hauge N?rland.
Viten-seksjonen p? aftenposten.no er stort sett viet forskere, og ble lansert 22. november. Alle forskningssakene l?ftes ogs? fram p? Aftenpostens hovedside, og p? andre digitale plattformer som mobil og nettbrett. Noen tekster kommer ogs? til ? trykkes i papiravisen.
- Vi har kunnskapshungrige lesere som ettersp?r stoff som g?r i dybden og gir innsikt. Mange har en gammeldags ide’ om at nettet passer best for raske nyheter, mens fordypningen m? skje p? papir. V?r er erfaring er den motsatte: Nettet egner seg godt til lange, gode og bredere leseropplevelser, sier N?rland.
Redaksjonell skrivehjelp
- P? denne m?ten kan forskerne selv sette premissene og fremme saker de er opptatt av. V?r jobb er ? hjelpe dem til ? n? et bredt publikum, sier Viten-lederen, som understreker at forskning er viktig for ? forst? tiden vi lever i.Sammen med Eivind Nicolai Lauritsen utgj?r hun Aftenposten Vitens redaksjon. De bist?r forskerne i ? tilrettelegge tekstene for publisering.
- Det blir stadig viktigere fordi vi lever i et s? komplekst samfunn. 澳门葡京手机版app下载 og vitenskap er sentralt for ? utvikle samfunnet p? alle m?ter. Intellektuelle og kunnskapsrike mennesker er viktige meningsb?rere, mener Viten-lederen.
- Vi skal være grundige og satse på mangfold
Begeistrede lesere
Hun forteller at leserne gir begeistrede tilbakemeldinger p? stoff som gir innsikt og som man l?rer noe av. Aftenposten f?r ogs? negative reaksjoner p? det leserne oppfatter som fordummende journalistikk. Ideen om at forskere selv kan kommunisere direkte med leseren er et resultat av dette.
- Vi skal v?re grundige og satse p? mangfold. Aftenposten Viten skal v?re en arena for fordypning og refleksjon. Og gjerne harde diskusjoner, utdyper N?rland.
Alle skal med
Forskere fra alle fagfelt er invitert til ? komme med bidrag til Aftenposten Viten, og redaksjonen kan gi tilbakemelding p? ideer.
- Uansett hva man har som utgangspunkt, er det viktig ? huske at leseren vel s? gjerne er den som sitter i kassen p? matbutikken som akademiske kolleger, presiserer N?rland.
- Hva slags format skal sakene ha?
- Det kan v?re alt fra korte debattinnlegg til essays. Tekstene kan godt v?re lange, men da m? de v?re godt skrevet, sier N?rland.
Hennes erfaring er at interessante forskningsfunn eller tendenser kan n? et st?rre publikum ved hjelp av gode rammefortellinger, og grafiske og visuelle elementer. Sakene kan ogs? lenkes til vitenskapelige tidsskrifter dersom disse ligger ?pent tilgjengelige p? nettet.
- Vi h?per at artiklene blir delt i sosiale medier, og f?rer til debatt om metode eller funn. Vi ?nsker oss ogs? mediekritikk, forteller Viten-lederen.
Mange sier også at de har for lite tid til formidling. Det er synd at institusjonene ikke legger bedre til rette for det.
Kan bli nyheter
Aftenposten Viten gir alts? forskerne anledning til selv ? formidle egen forskning. Det kan ogs? hende at funnene blir plukket opp av nyhetsredaksjonen.
- Hvordan har tilbakemeldingene fra forskerne v?rt s? langt?
- Vi har f?tt mye positiv respons, men mange sier ogs? at de har for lite tid til formidling. Det er synd at institusjonene ikke legger bedre til rette for det. S?knad om midler, undervisning og vitenskapelige artikler tar mye av tiden til vitenskapelige ansatte.
Hun mener forskningslederne har et visst ansvar for ? gi forskerne tid og rom til ? formidle i massemediene.
- Det b?r telle positivt ? bidra til opplysning og den offentlige samtalen, mener Mina Hauge N?rland.
