Posteren beskriver hvordan man kan bruke matematiske modeller av beslutningstaking til ? beskrive kognitive forskjeller mellom pasienter som drar nytte av medikamenter, og de som har mindre effekt og etter hvert avslutter behandlingen.
De forel?pige funnene er resultatet av en analyse av 242 voksne pasienter mellom 17 og 58 ?r, alle nydiagnostiserte med ADHD.
Konsentrasjonstest
Posterens tittel:
“Mathematical modelling of CPT performance discriminates methylphenidate medication persisters from non-persisters in adult ADHD”.
Den 4. Verdenskongressen for ADHD gikk av stabelen 6. til 9. juni i ?r og ble bes?kt av mer enn 2000 deltakere fra over 87 land.
Datasettet fikk Ziegler fra overlege Mats Fredriksen ved Utredningspoliklinikken for ADHD i T?nsberg. De har fulgt opp hver pasient i over et ?r. I l?pet av denne perioden utf?rte alle pasientene flere ganger en nevropsykologisk test p? konsentrasjonsevne og impulsivitet, kalt en Continuous Performance Test (CPT).
Analysen, som er bakgrunnen for posteren, tok for seg de to f?rste av disse CPT'ene. Den f?rste ble tatt f?r pasientene begynte p? medisiner, den andre ?tte uker senere, da alle var i gang med behandlingen.
For ? forst? den kognitive effekten av medisineringen, brukte forskerne matematisk modellering av beslutningstaking for ? se hvor forsiktig eller impulsivt pasientene svarte i oppgaven, samt evnen til rask informasjonsbehandling. De lurte for eksempel p? om man kan finne forskjeller mellom pasienter som slutter med medikamenter og de som velger ? fortsette.
I l?pet av oppf?lgingsperioden sluttet over en fjerdedel av pasientene ? ta medisiner, mens resten fortsatte behandlingen. Det gjorde det mulig ? dele pasientene i to grupper, for s? ? g? tilbake og se om gruppene skilte seg fra hverandre f?r behandlingsstart, samt om de reagerte ulikt p? medisinene tidlig i behandlingsforl?pet.
– Det kunne i s? fall forklart hvorfor noen velger ? avslutte medisineringen, sier Ziegler.
Dersom man kun ser p? r?data fra CPT'en, som for eksempel gjennomsnittlig reaksjonstid, variasjon i reaksjonstider eller antall riktige svar, finner man f? tydelige forskjeller mellom de to gruppene. Derfor brukte forskerne heller r?dataene til ? tilpasse en matematisk modell, og fant da tydelige gruppeforskjeller.
– Fordelen med denne tiln?rmingen er at det blir mulig ? slutte seg til bakenforliggende psykologiske prosesser, s?rlig hvordan hastigheten av informasjonsbehandling og grad av forsiktighet – impulsivitet eller responsterskler – spiller inn, fortsetter han.
Bedre beslutninger
Resultatene viser at pasientene som forble p? medisiner i utgangspunktet hadde st?rre problemer med impulsive responser, et viktig problem for mange mennesker med ADHD. Men medisinene hadde ogs? en langt st?rre effekt p? impulsivitet hos denne gruppen enn de som etter hvert avsluttet behandlingen.
En lignende, men noe svakere effekt, ble ogs? funnet p? hastigheten av informasjonsbehandling. Her var gruppene mindre forskjellige i utgangspunktet, men ogs? p? dette m?let hadde den ene gruppen mer effekt av medisinene.
? Resultatene viser at medikamentene har positiv effekt p? konsentrasjonsevnen og beslutningene til voksne ADHD-pasienter, men mer hos noen enn hos andre. Dette er godt kjent fra tidligere studier, sier Ziegler.
? Men med v?r tiln?rming kan vi se ulikheter i medikamentrespons mye tidligere i behandlingsforl?pet enn med vanlige metoder. Ikke minst kan vi si noe om mekanismen bak ulik respons, understreker han.
Bedre m?leinstrument
If?lge Ziegler er postdoktor Guido Biele ved PSI hjernen bak metoden. Det var s?rlig denne nyskapende tiln?rmingen som ble fremhevet da posteren vant pris i Milano. Metoden kalles Drift Diffusion Modelling, og har i liten grad blitt brukt til ? unders?ke ADHD.
? Det ser ut som om vi er p? sporet av en kvantitativ metode for ? m?le graden av symptomer hos ADHD-pasienter og i hvilken grad disse reduseres ved medisinering, sier Biele.
- Alt i alt virker resultatene sv?rt lovende for utviklingen av et presist og mer objektivt m?leinstrument for effekten av disse og liknende medikamenter p? spesifikke psykologiske prosesser.
380 plakater
Sigurd Ziegler g?r Forskerlinjen, en innledende forskerutdannelse for profesjonsstudenter i medisin, og er med i ADHD-prosjektet til f?rsteamanuensis Tor Endestad og postdoktor Guido Biele.
Posteren hans konkurrerte med 380 andre plakater om posterprisene i Milano.
Da Ziegler plutselig s? at plakaten hans var borte fra veggen den hadde hengt p? og erstattet med en liten lapp med p?skriften ?Gratulerer?, begynte hjertet hans ? dunke. Plakaten fant han igjen p? finaleveggen.
? Jeg ble veldig overrasket. Det var mange fine postere med spennende resultater der, sier han.
Enda mer overrasket ble han over telefonen fra overlege Mats Fredriksen, som kunne fortelle at det hang en ny lapp p? plakaten.
P? lappen stod det at Sigurd Ziegler hadde vunnet én av seks posterpriser og skulle melde seg i skranken.
? Jeg l?p ut av foredragssalen og bort til skranken. Der fikk jeg et diplom og 500 euro overraskende stukket i h?nden. Det var veldig g?y, smiler han.
