Det nye emnet PSYC 6506 – Klinisk rusbehandling topper sk?rene p? pensum, faglig kvalitet, undervisning og tilfredshet.
– Dette er ikke et popcorn-seminar der studentene passivt mottar informasjon. Her skjer l?ring in vivo, fastsl?r emneansvarlig Hanne H. Brorson.
Sammen med f?rsteamanuensis Espen Ajo Arnevik har de gjennomf?rt undervisningen i emnet Klinisk rusbehandling.
Todelte dager
Emnet ble kj?rt som et intensivt ukeseminar, der hver dag ble delt i to. I den ene delen organiserte l?rerne seminaret som en d?gnenhet med morgenm?ter, inntak, pasientundervisning og behandlingsm?te. I tillegg holdt de intern- og eksternundervisning.
– Internundervisningen tok Espen og jeg, mens eksternundervisningen ble gjort av spesialister innen mentaliseringsbasert, kognitiv og affektbasert rusbehandling, sier Brorson.
Spesialistene hun sikter til kom fra Senter for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo Universitetssykehus.
I den andre delen av dagen utforsket studentene egen avhengighet. F?rst m?tte alle gi avkall p? noe de kjente en mild avhengighet av (for eksempel Facebook, kaffe, sukker) Deretter m?lte de grader av egen avhengighet, identifiserte "triggere", tillatende tanker, lagde kriseplaner, kjente p? egen motstand og motivasjon, registrerte tilbakefall, samt utforsket affekter knyttet til avhengigheten.
– Hele verkt?ykassa
Brorson er opptatt av rusbehandling og avhengighetsproblematikk. Etter hennes mening kan ikke en psykolog unng? ? jobbe med rusproblematikk.
– Vi m?ter mennesker med rusproblemer enten vi arbeider i psykisk helsevesen, i somatikken eller i organisasjonslivet. Rusproblemene dukker opp med individer, par, familier eller grupper, forteller hun.
– Ikke minst m?ter vi rusproblemer n?r vi ?nsker ? jobbe med mennesker som sliter med en eller annen form for avhengighet.
Hun viser til hvor sammensatt gruppen rusavhengige er og mener differensiert behandling har stor betydning for utfallet.
– For psykologen betyr dette at han eller hun f?r brukt hele seg - hele verkt?ykassa med psykologiske teknikker, tiln?rminger, utredninger og relasjonskompetanse.
– Dette er spennende og utviklende, og best av alt, det nytter, sier hun.
Mange evalueringer
Emnene evalueres omtrent hvert 4. ?r, men nye og endrete emner evalueres omg?ende, if?lge studieleder J?rund St?re Bergrem, som sammen med f?rsteamanuensis Henrik Natvig er ansvarlig for gjennomf?ringen av evalueringene.
– Undervisere kan ogs? be om ? f? sine emner evaluert. Dersom et emne har sk?rer som avviker mye p? mange indikatorer vil vi evaluere p? nytt ved neste anledning, sier han.
Rapportene leses av emneansvarlige og administrasjonen. Resultatene legges frem for programledere og instituttledere, samt p? nett her.
– Hva som legges i et statistisk avvik, om svarene er positive eller negative, er et tolkingssp?rsm?l. V?r jobb er ? synliggj?re hvor avvikene finnes. Ansvarlige for emnene avklarer hva som b?r, eller ikke b?r gj?res, sier Bergrem.
Andre sm?evalueringer foretas fortl?pende; programledelsen m?ter kullansvarlige studenter, faggruppene evaluerer internt og undervisere evaluerer undervisningen sin.
