Utstyrt med sensorer p? armen, ?yebevegelseskamera p? hodet og en ryggsekk full av ledninger og m?leinstrumenter tok hun sine f?rste skritt i laboratoriet p? jakt etter nye og spennende oppgaver.
Opplevelsesrom
– Hei, du ser ut som en astronaut, smiler psykolog og stipendiat Miriam Sinkerud, mens hun geleider Andrea til den f?rste posten.
Veggtapeten er prydet med fugler og motiver fra havets bunn i sterke farger. Rommet er formet som en labyrint med nye stasjoner og opplevelser rundt hvert hj?rne.
Andrea tar av lokket p? en hul stang og snuser.
– Det lukter kanel, utbryter hun.
Lukteposten og de syv andre stasjonene er flunkende nye. Her skal hukommelse for alle fem sanser studeres. P? rundturen f?r barna ogs? oppgaver knyttet til oppmerksomhet, motorikk og samspill med andre mennesker.
Den store mengden sanseinntrykk og forskjellige oppgaver gir forskerne mulighet til ? teste hukommelse for ulike typer personlige minner.
Billabong-ballong. Andrea lager statisk elektrisitet med h?ret sitt og pr?ver ? forklare hvorfor papirbitene fester seg til ballongen. Foto: Svein Harald Milde
Pilotbarn
Andrea er det f?rste av ti pilotbarn som for tiden tester ut Eksploratoriumet, f?r selve studien begynner. Til sammen skal mer enn 100 barn unders?kes.
– De ulike stasjonene stimulerer sanser og aspekter ved menneskelig persepsjon. De er dessuten morsomme og motiverende for unger, noe som jo er helt sentralt n?r man skal jobbe med barn, forklarer professor Annika Melinder.
Hun er forskningsleder ved Enheten for Kognitiv Utviklingspsykologi (EKUP). Det er de som har utviklet laboratoriet og d?pt det Eksploratoriumet.
– Her m?ler vi barnas ?yebevegelser, samt deres stressreaksjoner. Vi unders?ker ogs? hva de husker b?de i intervjuer og i standardtester, fortsetter Melinder.
Avh?rsmetoder
Form?let med forskningsprosjektet er ? sammenligne informasjonen barn gir i et standard politiavh?r kontra et kognitivt intervju.
Prosjektet er en del av Miriam Sinkeruds doktorgrad.
– Etter ? ha l?st oppgavene i eksploratoriumet, unders?kes barnet for kognitive funksjoner, bl.a. impulskontroll og hukommelse, samt belastende livshendelser, sier Miriam Sinkerud.
– Dette gj?r vi for ? unders?ke om disse faktorene har en sammenheng med gjengivelse av informasjon i de ulike intervjustrategiene.
To uker etter ? ha v?rt i laboratoriet vil barna intervjues om oppgavene de fikk i Eksploratoriumet. Halvparten av barna f?r et kognitivt intervju og den andre halvdelen et standardintervju, tilsvarende intervjumetoden som det gis oppl?ring i p? Politih?gskolens etterutdanning om avh?r av barn.
– I et kognitivt intervju legger man mer vekt p? sentrale prinsipper for hukommelse, som fremkaller en mental rekonstruksjon av minner knyttet til personlige hendelser, forklarer Sinkerud.
Hensikten med studien er ? unders?ke hvilken intervjumetode som egner seg best til ? avh?re barn.
– Dette kan ha betydning for det praktiske arbeidet med avh?r av barn, og hvordan man best mulig kan fremme barns kompetanse som informanter i en intervjusituasjon, sier hun.
Barn som vitner
Andrea st?r som fjetret. En fremmed mann snakker med seg selv om mobiltelefonen han har mistet. Han er stresset, gj?r litt rare ting og snakker blant annet med skoen sin som om den var en telefon.
– Han var rar, sier hun etterp?, litt usikker i stemmen.
Sentralt i unders?kelsen st?r interaksjonsoppgaven. Her m?ter barnet en skuespiller som er b?de masete og rar. Han forteller barnet en hemmelighet hun ikke m? si videre. N?r Andra hjelper mannen ? finne den bortgjemte telefonen i en eggekartong, bel?nnes hun med et klistremerke som festes p? barnets fot og et b?nd som festes p? barnets arm.
I intervjuet to uker senere vil forskerne sjekke om barnet er lojal mot den fremmede, eller om intervjueren f?r h?re hemmeligheten.
Ved siden av ? studere en mulig forskjell mellom de to avh?rsstrategiene, vil prosjektet studere en eventuell effekt av alder mellom aldersgruppene 6-7 og 9-11 ?r, samt en potensiell variasjon mellom typisk utviklede barn og barn utsatt for omsorgssvikt i kontakt med barnevernet.
I realiteten er det ofte barn utsatt for omsorgssvikt som gjennomf?rer avh?r i saker der politiet mistenker at barn har v?rt offer for eller vitne til vold eller overgrep.
Stort datamateriale
Eksploratoriumet skal ogs? brukes til ? samle informasjon fra flere studier.
– Samtidig som vi f?r inn data for en studie om intervjuteknikker f?r vi ogs? innkodingsdata p? fysiologiske m?l som kan kobles til m?l p? hukommelse og prestasjoner i intervjuene.
– Ved ? bruke stasjonene p? tvers av mange prosjekter f?r vi et stort materiale - st?rre enn de avgrensede eksperimenter i en enkeltstudie - fra barn som har bes?kt oss, sier Melinder.
