Norge er et h?ytillitsland. Borgernes tillit til andre mennesker, herunder mennesker man ikke kjenner, og tillit til viktige samfunnsinstitusjoner som Stortinget, regjeringen og domstolene, er jevnt over h?y og typisk h?yere enn i land utenfor Norden. Spesifikke begivenheter kan f?re til fall i tillitsniv?et, men slike fall er oftest midlertidige og f?rer normalt ikke til et varig lavere tillitsniv? til v?re medmennesker eller til samfunnsinstitusjonene. H?y tillit sm?rer samfunnsmaskineriet og gj?r tilv?relsen b?de enklere og bedre.
Men hvordan st?r det til med befolkningens tillit til forskning? Stoler folk p? den kunnskapen som kommer til ved hjelp av systematisk bruk av vitenskapelige metoder, og hvordan har tilliten til forskningsbasert kunnskap utviklet seg over tid? Varierer tilliten til forskning med forskningens tema? Har noen grupper i befolkningen mindre tillit til forskning enn andre? Hvem har typisk sett h?y tillit til forskning, og hvem har lav tillit til forskning? Slike problemstillinger var tema for seminaret Tillit og turbulens: Endringer i tillit til forskning i Norge, som ble arrangert av Norges forskningsr?d (NFR) og Institutt for samfunnsforskning (ISF) i slutten av forrige m?ned. Seminaret presenterte forel?pige funn om tillit til forskning basert p? resultater fra to sp?rreskjemaunders?kelser som startet i 2019 og som fortsatt videref?res, samt et surveyeksperiment. Begge sp?rreskjemaunders?kelsene ble initiert og gjennomf?rt av NFR fra 2019 til og med 2023. Etter 2023 har ISF hatt ansvaret for gjennomf?ringen av disse unders?kelsene. Resultatene som ble presentert er basert p? nesten 32 000 respondenter i den ene unders?kelsen og dr?yt 35 000 respondenter i den andre. Eksperimentene i surveyeksperimentunders?kelsen er utarbeidet av forskere ved ISF. Disse eksperimentene ble gjennomf?rt av ISF i 2024 og 2025 med omtrent 3000 respondenter i hver. Funnene er s? langt ikke publisert i vitenskapelige tidsskrifter og m? av den grunn betraktes som forel?pige.
Det er mange grunner til ? v?re opptatt av sp?rsm?let om befolkningens tillit til forskning. ?nsket om at den forskningsbaserte kunnskapen v?re ansatte frembringer skal kunne bidra til ? l?se viktige samfunnsoppgaver eller p? andre m?ter m?te samfunnsbehov er uttrykt i fakultetets strategi og ?rsplaner. Myndighetene er ogs? opptatt av at politiske beslutninger og innretningen p? samfunnstjenester (f.eks helsehjelp) skal v?re kunnskapsbasert, og forskning kan ha stor betydning for konkret utforming av politikk og tjenester. Befolkningens oppslutning om og st?tte til kunnskapsbaserte beslutninger og prioriteringer er avhengig av tillit til den forskningen som danner kunnskapsgrunnlaget for slik politikk. En h?y andel av forskningen i Norge er dessuten offentlig finansiert, og det er grunn til ? tro at viljen til ? finansiere forskning over offentlige budsjetter ikke er helt uavhengig av befolkningens og politikernes tillit til forskningsbasert kunnskap.
De forel?pige resultatene som ble presentert p? det godt bes?kte seminaret tegner et interessant bilde av kontinuitet og endring i befolkningens tillit til forskning. En god nyhet er at funnene tyder p? at et stort flertall har h?y generell tillit til forskning. Tilliten til forskning steg under pandemien og sank deretter til omtrent det niv?et vi s? f?r pandemien, der rundt 80 prosent uttrykker at de har h?y tillit til forskning. Tilliten til forskere er noe lavere. Rundt 70 prosent gir uttrykk for at de har h?y tillit til forskere.
Kun et lite mindretall, i underkant av fem prosent, gir uttrykk for at de har lav tillit til forskning. Lav tillit til forskning henger sammen med anti-establishment-holdninger og ? v?re ?outsider? i partisystemet, dvs stemme p? partier som ikke er representert p? Stortinget eller ikke oppgi noen partipreferanse. En noe h?yere andel, rundt 11 prosent, sier at de har lav tillit til forskere. Diskrepansen i uttrykt tillitsniv? mellom tillit til forskning og tillit til forskere er b?de interessant og tankevekkende.
Selv om funnene tyder p? h?y grad av generell tillit til forskning, varierer tillitsniv?et en god del n?r man bes om ? ta stilling til tillit til bestemte forskningsfelt (helse, skole/utdanning, klimaendringer, fornybar energi og kj?nns- og likestillingsforskning). Helseforskningen er det forskningsfeltet som har det h?yeste tillitsniv?et, selv om tilliten til helseforskningen har falt etter gjen?pningen etter pandemien. Mens i underkant av 80 prosent av respondentene uttrykte stor tillit til helseforskning i 2020, var tilsvarende tall i underkant av 70 prosent i 2025. Kj?nns- og likestillingsforskning er det forskningsfeltet som har det laveste tillitsniv?et, og slik har det v?rt i hele perioden fra 2020 til 2025. I 2025 uttrykte rundt 45 prosent at de hadde h?y tillit til kj?nns- og likestillingsforskning. Det st?rste fallet i tillitsniv?et i perioden finner vi imidlertid i tilliten til forskning p? fornybar energi. Mens rundt 63 prosent uttrykte at de hadde h?y tillit til dette forskningsfeltet i 2020, var denne andelen falt til rundt 48 prosent i 2025. Sp?rsm?lstillingen i unders?kelsene gj?r at vi ikke kan vite om samfunnsvitenskapelig forskning mer allment oppfattes som tillitsvekkende, men diskrepansen mellom den forholdsvis h?ye graden av uttrykt generell tillit til forskning og de mer variable tillitsniv?ene til spesifikke forskningstemaer er p?takelig.
Kan vi selv gj?re noe for ? p?virke tillitsniv?et til den typen forskningsbasert kunnskap vi produserer ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet? Heldigvis er trolig svaret p? det sp?rsm?let ja. ISFs surveyeksperimenter tok nemlig ogs? for seg hvordan det ? kommunisere vitenskapelig usikkerhet og forbehold p?virker befolkningens tillit til forskning. Funnene tyder p? at eksplisitt kommunikasjon av vitenskapelig usikkerhet fra forskeren selv styrker tilliten til forskningsresultatene, ogs? n?r forskningstemaet er kontroversielt. Det ? v?re ?pen om at forskningsdesignet, datamaterialet, analysem?tene eller andre forhold gj?r at det er en viss usikkerhet om forskningsresultatene, svekker alts? ikke tilliten til forskning – tvert om. Dette er viktige funn som ogs? v?re folk i kommunikasjonsavdelingen vil ta hensyn til n?r de bist?r ansatte med forskningsformidlingsoppgaver.
?penhet i forskning er viktig for samfunnets tillit fordi det fungerer som en garantist for kvalitet, etterrettelighet og ?rlighet i kunnskapsproduksjonen. For at samfunnsvitenskapelig forskning skal kunne fylle sin rolle som en tillitvekkende premissleverand?r i et kunnskapsbasert samfunn, m? vi derfor bygge opp under prinsippene for ?pen forskning. Dette er et samlebegrep som rommer ulike praksiser som fremmer forskningens transparens og etterpr?vbarhet, og handler ikke bare om ?pen publisering. Det m? v?re mulig for andre ? etterg? v?re funn og forst? hvordan vi landet p? v?re konklusjoner. ?pen forskning inneb?rer at b?de prosesser og resultater gj?res tilgjengelige, og kan inkludere ?pen publisering av forskningsfunn og manuskripter og deling av r?data og analysemetoder.
En sentral verdi ved en ?pen forskningspraksis er at den beskytter mot det som ofte refereres til som diskutable forskningspraksiser (questionable research practices). Ved ? sikre transparens i alle ledd i forskningsprosessen, reduserer vi rommet for uheldige praksiser som ?p-hacking? (manipulering av data for ? oppn? statistisk signifikans), ?HARKing? (? formulere hypoteser etter at resultatene er kjent) eller selektiv rapportering av funn. En transparent praksis sikrer at kvaliteten p? forskningen kan vurderes og etterpr?ves av b?de fagfeller og offentligheten, og deling av data og prosesser gir bedre utnyttelse av fellesskapets ressurser. Dette styrker samfunnets tillit til forskningen.
?pen forskning har kanskje blitt hyppigst assosiert med kvantitativ forskning, men er relevant for hele fakultetets faglige bredde. Innen den kvantitative forskningen har verkt?y som forh?ndsregistrering av hypoteser og analysemodeller, styrkeberegninger og deling av reproduserbar kode blitt stadig mer utbredt. Preregistrering betyr i praksis at man beskriver og offentliggj?r forskningsplanen, hypoteser og metode f?r datainnsamlingen starter. Samtidig ser vi at ?pen forskning er like viktig og stadig mer utbredt i kvalitativ forskning. Her kan ?penhet handle om ? tydeliggj?re forskerens perspektiver og refleksivitet, samt ? sikre transparens i de analytiske rammene og konteksten slik at leseren kan f?lge tolkningsprosessen steg for steg. Her handler det gjerne mer om ?penhet rundt tolkninger heller enn replikasjon. Selv om forh?ndsregistrering tradisjonelt forbindes med eksperimentelle design, er det fullt mulig og ofte verdifullt ? spesifisere forskningssp?rsm?l og rekrutteringsplaner p? forh?nd ogs? i mer eksplorative og kvalitative studier. Det er mange m?ter ? jobbe p? som sikrer ?penhet i forskningen, og dette er bare noen eksempler.
?pen forskning er ikke bare et akademisk ideal. V?re eiere og finansi?rer stiller tydelige krav til v?r forskning. Regjeringen har som m?l at all offentlig finansiert forskning skal v?re ?pent tilgjengelig. Dette m?let underbygges av nasjonale strategier for datadeling, og b?de NFR og det europeiske forskningsr?det (ERC) forutsetter at forskere som mottar deres st?tte utvikler datah?ndteringsplaner og f?lger prinsipper om ?pen tilgang. Dette kan inneb?re ? ta i bruk digitale plattformer for ? tilgjengeliggj?re forskningsdesign og data i tr?d med FAIR-prinsippene, og p? denne m?ten gj?re data finnbare, tilgjengelige, samvirkbare og gjenbrukbare. Akt?rer som Stiftelsen Dam g?r enda lenger ved ? kreve forh?ndsregistrering og full deling av metodisk materiell.
I praksis betyr disse kravene og forventningen at vi ved v?rt fakultet er tjent med ? bli enda bedre p? ?pen forskning. Flere forskningsmilj?er og forskere ved fakultetet er langt fremme i arbeidet med ? fremme og etablere prosedyrer og metoder for ?pen forskning. Her kan vi trekke frem arbeidet som er gjort ved Psykologisk institutt (PSI). Gjennom en egen policy og etableringen av en dedikert arbeidsgruppe, har PSI utviklet en nettportal og verkt?ykasse for en ?pen forskningspraksis som er tilpasset ulike disipliner og tradisjoner. Deres arbeid med ? synliggj?re og integrere disse prinsippene i b?de forskning og undervisning fortjener honn?r.
Samtidig som at ?penhet i mange kontekster er en forutsetning for tillit, m? vi v?re klar over at at ?penhet alene ikke er tilstrekkelig. 澳门葡京手机版app下载 viser at mer informasjon i noen tilfeller kan f?re til lavere tillit dersom den presenteres uten tilstrekkelig kontekst, eller hvis publikum har urealistiske forventninger om at forskere aldri gj?r feil. For at ?penhet skal fremme tillit, m? den derfor ledsages av god formidling. Usikkerhet er en integrert del av v?re vitenskapelige metoder, og som forskere er vi godt trent i ? vurdere og kvantifisere usikkerheten i v?re forskningsresultater. I v?r formidling m? vi ogs? v?ge ? kommunisere denne vitenskapelige usikkerheten og forklare hvordan kunnskap blir til og hvilke begrensninger v?re metoder har. Det krever mye innsikt og grunnleggende metodeforst?else for ? formidle usikkerhet p? en tillitsvekkende m?te.
M?let er derfor ? v?re s? ?pen som mulig, og s? lukket som n?dvendig, der hensyn til personvern og sikkerhet veies opp mot ?nsket om transparens. Slik viser vi at vi tar v?rt samfunnsoppdrag p? alvor og sikrer at tilliten til samfunnsforskningen forblir sterk, ogs? i urolige tider.