Universitetenes kjerneoppgaver er forskning og undervisning. De to kjerneoppgavene henger tett sammen: Den undervisningen vi tilbyr ved universitetene, er forskningsbasert og gis som hovedregel av personer som b?de forsker og underviser. P? mange m?ter er den forskningsbaserte undervisningen universitetenes adelsmerke og det som skiller oss fra andre typer institusjoner innenfor v?r sektor. Tradisjonelt har derfor den vanligste vitenskapelige stillingskategorien hos oss v?rt de s?kalte ?delte? stillingene f?rsteamanuensis og professorer. F?rsteamanuenser og professorer har b?de forsknings- og utdanningsoppgaver i sine stillinger og skal bruke omtrent like mye tid p? begge disse oppgavene.
Vi ser imidlertid en utvikling i fakultetets ansettelsesutvalg for vitenskapelige stillinger som er interessant og som er knyttet til endringer i universitetenes rammevilk?r. Fakultetets ansettelsesutvalg er ansettelsesmyndighet for vitenskapelige stillinger med unntak av rekrutteringsstillingene stipendiater og postdoktorer. De endringene vi kan observere, er at en ?kende andel av de ansettelsessakene vi behandler i ansettelsesutvalget, gjelder ansettelser i rene forskerstillinger. Da vi gjennomgikk de sakene ansettelsesutvalget behandlet i 2024, s? vi at utvalget hadde ansatt sju personer som Forsker 1108 (forsker med mastergrad), 13 personer som Forsker 1109 (forsker med doktorgrad) og én person som Forsker 1183, som er toppstillingen p? forskerstigen. Ansettelsesutvalget ansatte i alt fem personer som f?rsteamanuensis. I 2025 ansatte ansettelsesutvalget i alt tre personer som Forsker 1108 og ?tte personer som Forsker 1109. I alt seks personer ble ansatt som f?rsteamanuensis i 2025. Ansettelser i mindre stillingsbr?ker er ikke med i oversikten for noen av ?rene. B?de i 2024 og i 2025 skjedde forholdsvis mange av ansettelsene i forskerstillinger uten forutg?ende kunngj?ring, og frykt for forsinkelser i prosjektene var ofte bakgrunnen for kallelser. Ansettelser i f?rsteamanuensisstillinger skjer alltid etter ?pen internasjonal konkurranse. If?lge tall fra Tableau, hadde Det samfunnsvitenskapelige fakultet totalt 59 forsker?rsverk per 1. januar 2026. For ti ?r siden, i januar 2016, hadde fakultetet totalt 16 forsker?rsverk.
Veksten i bruken av forskerstillinger ved fakultetet skyldes ?kningen i den eksternt finansierte virksomheten. Fakultetet har lykkes godt p? de konkurranseutsatte arenaene, og i en situasjon der realverdien av universitetenes basisbevilgning synker litt hvert ?r, er de eksternt finansierte prosjektene viktige dersom vi ?nsker ? opprettholde et h?yt faglig aktivitetsniv?. Forskerstillinger er typisk knyttet til konkrete eksternt finansierte forskningsprosjekter, og arbeidsoppgavene er knyttet til de forskningsbehovene disse prosjektene har og m? dekke. Mange prosjektbehov dekkes ved ? ansette stipendiater og/eller postdoktorer p? prosjektene, men av ulike grunner m? noen av behovene dekkes av personer i forskerstillinger. Ansettelsesutvalget tar alltid forbehold om at stillingene er eksternt finansiert n?r vi ansetter personer i forskerstillinger. De fleste forskerne v?re har en midlertidig tilsetting, men fakultetet har ogs? rundt 16 forsker?rsverk der forskeren ikke har sluttdato i sin arbeidskontrakt.
UiO er inne i en prosess med revisjon og oppdatering av det regelverket som regulerer ansettelser og opprykk for forskere. Et forslag til revidert regelverk er n? p? h?ring, og fakultetet har sv?rt f? merknader til det forslaget som foreligger. Forslaget sl?r blant annet fast at arbeidsplikten som forsker som hovedregel skal disponeres uavkortet til forskningsaktivitet og at omfanget av arbeidsoppgaver som ikke er direkte knyttet til prosjektet, for eksempel undervisnings- og veiledningsoppgaver, ikke skal g? utover forskningen og maksimalt utgj?re 10 prosent av stillingen i ansettelsesperioden. Fakultetet mener dette er en viktig avklaring av forskeres arbeidsoppgaver. Avklaringen bidrar ogs? til et tydelig skille mellom innholdet i forskerstillinger p? den ene siden og de ?delte? stillingene f?rsteamanuensis og professorer p? den andre og tydeliggj?r at dette er ulike karrierel?p.
Det er ogs? positivt at forslaget sier at en person som oppfyller vilk?rene for ? kunne s?ke om opprykk til toppstillingen innen forskerstigen og ?nsker ? s?ke om slikt opprykk, m? ha vitenskapelige kvalifikasjoner som tilsvarer de kravene som stilles for ? f? opprykk til professor innen samme fagomr?de. I tillegg m? vedkommende ha kvalifikasjoner utover vanlig utf?relse av arbeidsplikter p? lavere niv?, enten i kunnskap i bruk eller akademisk ledelse og administrasjon. Dette siste kravet er det samme kravet som ligger i reglene for opprykk til professor. Ettersom man ikke har undervisningsoppgaver som forsker, stilles det ingen krav til utdanningsfaglige kvalifikasjoner for ? f? opprykk til Forsker 1183. Ogs? p? dette punktet bidrar forslaget til nytt regelverk til en tydeliggj?ring av at forskerl?pet er et eget karrierel?p innenfor de vitenskapelige stillingene.
Veksten i bruken av forskerstillinger ved fakultetet reflekterer veksten i den eksternt finansierte virksomheten, og denne virksomheten vil neppe bli mindre viktig fremover. B?de s?knadsaktivitet og tilslagsprosent varierer over tid, og det er derfor grunn til ? tro at tilsettingstakten i forskerstillinger ogs? vil variere over tid. Fakultetet er uansett glad for at det snart kommer et regelverk som avklarer viktige sider ved forskerstillingene og skaper forutsigbarhet i karriereutviklingen for denne ansattgruppen.