English version below
Innovasjon dreier seg om ? ta kunnskap i bruk. S? langt er det et rimelig entydig begrep, enten innovasjonen er n?ringsrettet eller samfunnsinnovasjon. Forskjellen mellom de to typene innovasjon for forskerne ved et universitet som UiO handler om hvordan kunnskapen v?r n?r brukerne. Den n?ringsrettede innovasjonen tar utgangspunkt i ideer som er patenter?bare. Samfunns?inno?vasjonen tar derimot ofte utgangspunkt i ideer som ikke er patenterbare. Utfordringen er da ? n? frem til beslutningstakere og brukere av ideene, i det offentlige og samfunnslivet ellers.
Innovasjon krever formidling av kunnskapen forskerne sitter p?. Artiklene i Apollon om samfunnsinnovasjon viser at det er mange veier frem til at forskerens kunnskap tas i bruk. V?re flinke formidlere holder foredrag og sitter i offentlige utvalg. Og noen finner opp verkt?y som gj?r det lettere ? omsette kunnskapen til bruk. For mange av disse formidlerne er det tydelig at t?lmodighet er viktig for ? vinne frem. Men ogs? i formidling m? vi ha ?ynene ?pne for at litt innovasjon kan trengs. Jeg har selv v?rt s? heldig gjennom det siste halv?ret ? f? v?re med p? et par nye m?ter ? n? frem til brukerne med kunnskapen p?.
For det f?rste: V?ren 2022 satte Regjeringen ned et r?d for rettferdig omstilling i arbeidslivet. Et slikt r?d ser ut som en god idé, siden klima- og naturkrisene vi st?r oppe i, krever omstillinger i samfunnet som ikke kommer til ? bli gjennomf?rt om ikke alle f?ler seg h?rt i tilstrekkelig grad. R?det er partssammensatt, med medlemmer fra de st?rste fagforeningene og arbeidsgiver?foreningene. Det betyr at r?det ikke har s?kalte eksperter som medlemmer. Det h?res derfor ut som en god plan ? foresl? for Klima- og milj?departementet (KLD), som r?det sokner til, ? arrangere en konferanse for r?dets medlemmer og andre interesserte i departementene som en mulighet for faglig oppdatering p? temaet rettferdig omstilling. Som sagt s? gjort, og departementet lovet oss et publikum fra b?de r?det og offentlig forvaltning. Arrangementet foregikk p? Blindern en dag midt i september. Vi endte opp med et format der forskere, de aller fleste fra SV-fakultetet, fikk 15 minutter hver til ? presentere sin forskning relatert til rettferdig omstilling, og det ble ogs? tid til en paneldebatt mellom noen av disse forskerne.
N? er det et dr?yt stykke ? selge dette inn som en total nyvinning. Men vi la denne gangen ekstra mye arbeid ned i ? f? relevante beslutningstakere og brukere til ? l?fte blikket fra eget skrivebord og sette av noen timer p? Blindern for faglig fordypning. Korte innlegg med en passe stor bredde i innfallsvinklene gjorde at dette ble en suksess, if?lge v?re kilder i KLD. Samfunnsinnovasjon er jo dette ikke – det blir det ikke f?r kunnskapen v?r faktisk tas i bruk. Men ved ? bevege oss inn i rommet mellom foredrag og frokostm?ter p? den ene siden og fullskala samfunnsinnovasjon p? den andre, f?ler jeg at slik forskningsformidling kan skape muligheter for ? sette v?r kunnskap i bruk.
For det andre: Da Regjeringen i fjor h?st la frem en ny Langtidsplan for forskning og h?yere utdanning, lanserte den to s?kalte m?lrettede samfunnsoppdrag, kalt henholdsvis ?b?rekraftig f?r? og ?inkludere flere barn og unge i utdanning, arbeid og samfunnsliv?. Det var ikke godt ? si hva som vil komme ut av disse initiativene med relevans for v?re forskere, og det er det fremdeles ikke. Men UiO bestemte seg for ? se n?rmere p? mulighetene for oss til ? p?virke hvordan samfunnsoppdragene skal bygges opp. Fokus ble s?rlig satt p? samfunns?oppdraget om inkludering av barn og unge, og jeg tok jobben med ? lede dette arbeidet i starten.
Det vi har gjort s? langt, er ? skaffe en oversikt over alle de forskningsmilj?ene ved UiO som p? ulike vis forsker p? barn og unge som faller utenfor, og vi har samlet noen tanker om hvordan v?re forskere ikke bare st?r klare til ? svare p? de utlysningene som kommer under dette samfunnsoppdraget, men ogs? er klare til ? hjelpe myndighetene i hvordan oppdraget kan gjennomf?res. Det er behov for mer forskning, s?rlig p? grunnene til at noen barn og unge faller utenfor. Men det er ogs? behov for at ulike faginstanser i det offentlige 澳门葡京手机版app下载er. Kanskje kan erfaringene vi ved universitetet har i ? jobbe sammen p? tvers av fag til tross for fagenes ulike kulturer, v?re til hjelp n?r kunnskapen fra v?re forskere skal m?te brukerne der ute i det offentlige med sine ulike kulturer og arbeidsm?ter.
Arbeidet med oppstarten av disse samfunnsoppdragene er lagt til 澳门葡京手机版app下载sr?det. N?r det gjelder inkludering av barn og unge, er man fremdeles i det som kalles utformingsfasen. Interesserte kan merke seg en mulighet for ? komme med digitale innspill, med frist 9. oktober. Senere kommer muligheter til ? delta p? fysiske innspillsm?ter. Dessuten ligger det allerede utlysninger ute relatert til samfunnsoppdraget, f.eks. et 澳门葡京手机版app下载sprosjekt med frist 15. november.
Det er ikke lett ? f? n?rkontakt med folkene i 澳门葡京手机版app下载sr?det som jobber med utformingen av samfunnsoppdragene. S?nn skal det v?re, kan man kanskje si. Men jeg tror vi her ved UiO er i god posisjon b?de til ? forske videre p? ?rsakene til at noen barn og unge faller utenfor, og til ? hjelpe til ? skape den samhandlingen mellom forskerne og brukerne av deres kunnskap som er n?dvendig for ? kunne h?ndtere det gjenstridige problemet dette er. Enda viktigere blir dette i fremtiden n?r, som Stortinget har bedt om, Regjeringen skal formulere samfunnsoppdrag n?rmere b?rekraft og omstilling. Dette er heller ikke riktig samfunnsinnovasjon. Men det er likevel en m?te ? arbeide med forskningsmidling p? som igjen pr?ver ? fylle rommet mellom ordin?r forskningsformidling og innovasjon. Jeg h?per UiO vil fortsette ? man?vrere i dette rommet.
Editorial: Social Innovation
The University's research magazine Apollon has just released two themed issues on innovation. The first issue, released last spring, focused on innovation in industry, whereas the latest issue is centered on social innovation. Together, the two issues make it clear that everything is innovation, but there are some differences between the two.
Innovation is about applying knowledge. Thus, the concept is relatively unambiguous, whether the innovation is industry-oriented or focused on society. The difference between the two types of innovation for researchers at a university like UiO is how their knowledge reaches users. Industry-oriented innovation is based on ideas that can be patented, while social innovation often starts with ideas that cannot be patented. The challenge, then, is to reach decision-makers and users of these ideas in public and social life.
Innovation requires dissemination of the researchers' knowledge. The articles in Apollon about social innovation show that there are many ways to ensure that researchers' knowledge is put to use. Our talented communicators give lectures and sit on public committees. And some invent tools that make it easier to apply the knowledge. For many of these communicators, it is clear that patience is important to succeed. However, even in communication, we must keep our eyes open to innovation. Over the past six months, I have been fortunate enough to be involved in a couple of new ways to disseminate knowledge to users.
Firstly, in the spring of 2022, the government set up a council for fair transition in the labour market. Such a council seems like a good idea, given the climate and environmental crises we face. These crises require societal changes that will not happen unless everyone feels heard. The council is composed of members from the largest unions and employers' organizations, meaning that the council does not have what are called "experts" as members. It therefore sounds like a good plan to suggest to the Ministry of Climate and Environment (KLD), which the council reports to, to organize a conference for the council's members and other interested parties in the departments, as an opportunity for professional updates on the topic of fair transition. As promised, the ministry granted us an audience from both the council and the public administration. The event took place at Blindern in the middle of September. We ended up with a format where researchers, mostly from the Faculty of Social Sciences, were given 15 minutes each to present their research related to fair transition, followed by a panel discussion between some of these researchers.
It is a bit of a stretch to sell this as a total innovation. However, this time we put in extra effort to get relevant decision-makers and users to lift their gaze from their own desk and devote a few hours at Blindern for academic immersion. Short presentations with a suitable breadth of perspectives made it a success, according to our sources at KLD. This is not societal innovation - it won't be until our knowledge is actually put to use. But by moving into the space between lectures and breakfast meetings on the one hand and full-scale societal innovation on the other, I feel that this type of research communication can create opportunities to put our knowledge to use.
Secondly, when the Government presented a new Long-Term Plan for Research and Higher Education last fall, it introduced two targeted societal missions called "sustainable feed" and "including more children and youth in education, work, and society". It was hard to say what would come out of these initiatives with relevance for our researchers, and it still is. However, UiO decided to explore the possibilities for us to influence how these societal missions are constructed. The focus was particularly on the societal mission of including children and youth, and I took on the task of leading this work in the beginning.
What we have done so far is to create an overview of all the research environments at UiO that, in various ways, study children and youth who are left behind. We have also gathered some thoughts on how our researchers can not only be ready to respond to the announcements that come under this societal mission but also be ready to assist the authorities in how to implement it. There is a need for more research, especially on the reasons why some children and youth are left behind. But there is also a need for collaboration among different public institutions. Perhaps the experiences we have at the university of working across disciplines despite the different cultures of the disciplines can be helpful when the knowledge from our researchers meets the users out there in the public with their different cultures and work methods.
The work of initiating these societal missions is entrusted to the Research Council. Regarding the inclusion of children and youth, it is still in what is called the design phase. Interested parties can note an opportunity to provide digital input by October 9th, with later opportunities to participate in physical input meetings. Furthermore, there are already announcements related to the societal mission, such as a collaborative project with a deadline of November 15th.
It is not easy to establish direct contact with the people in the Research Council who are working on the design of these societal missions. That's how it should be, one might say. But I believe that we here at UiO are in a good position to both conduct further research on the reasons why some children and youth are left behind and to help facilitate the interaction between researchers and users of their knowledge, which is necessary to address this stubborn problem. This becomes even more important in the future when, as requested by the Parliament, the Government will further formulate societal missions related to sustainability and transition. This is not true societal innovation either. But it is still a way of working with research communication that tries to occupy the space between ordinary research communication and innovation. I hope UiO will continue to navigate in this space.