– Hvordan har forskningen din blitt tatt i bruk?
– Jeg har stor tro p? at jo bedre folk forst?r klimapolitiske utfordringer, desto bedre vil de bli til ? navigere dem. Jeg h?per ? bidra til ? gj?re folk litt bedre i stand til ? skape og iverksette klimapolitikk, og ? l?re av prosessen, men det er ikke s? lett ? peke p? konkrete resultater. Fordi klimapolitikk kan v?re politisk omstridt og motkreftene sterke, s? kan det v?re vanskelig ? faktisk ta kunnskapen min i bruk, men motstand mot klimaomstilling er ogs? noe jeg kan hjelpe folk med ? forst?.
– 澳门葡京手机版app下载en jeg holder p? med, om offentlig klimastyring og klimapolitikk, EU, i Norge og i andre land, er relevant for klimaeksperter, politikere og folk flest med et klimaengasjement. Byr?krater, n?ringsliv og milj?bevegelse er ofte veldig interesserte i det jeg jobber med, og noen ganger opplever jeg ogs? mye vitebegj?r hos politikere.
– Jeg har mye kontakt med klimaforskere fra mange andre fagbakgrunner. De som driver med mer klassisk klimaforskning har smertelig erfart at deres advarsler ikke blir lyttet til, men de forst?r ikke alltid hvorfor. F?r var det vanlig ? tro at naturvitenskap kombinert med litt ?konomi ga oss den kunnskapen vi trengte for ? l?se problemet, men det er det f? som mener lenger. B?de beslutningstakere og klimaforskere har erfart at klimaproblemet mest av alt er et samfunnsproblem, en politisk og sosial utfordring, og ikke bare en markedssvikt. Naturvitenskap, ?konomi og teknologisk kunnskap er avgj?rende, men gir ikke alene kunnskap om hva myndighetene kan og b?r gj?re i de ulike fasene av omstillingen til netto-null klimagassutlipp. Politiske snublesteiner er kanskje de st?rste hindrene, og derfor opplever jeg en t?rst etter statsvitenskapelig kunnskap. Heldigvis har vi mye mer relevant kunnskap ? by p? enn for noen ?r siden, mye mer enn bare den forskningen jeg er involvert i. Fremdeles er det mange ting vi ikke har f?tt forsket godt nok p?, men det publiseres ny og bedre forskning hele tiden.
– Hvem har brukt resultatene – for eksempel i politikk, praksisfeltet, n?ringsliv, offentlig forvaltning eller sivilsamfunn?
– Gjennom FNs klimapanel FNs klimapanel (IPCC) - miljodirektoratet.no og det svenske Klimatpolitiska R?det | Swedish Climate Policy Council har jeg f?tt veldig gode muligheter til ? kommunisere min forskning til byr?krater og beslutningstakere, spesielt i Sverige, men ogs? i resten av verden. Ogs? i Norge blir jeg ofte invitert til ? komme med innspill til klimapolitiske prosesser, og milj?forvaltningen er ofte spesielt interesserte. 28 land over hele verden har etablert et vitenskapelig klimar?d som skal gi faglig funderte r?d om klimapolitikken. Siden vi ikke har dette i Norge, s? er det mer krevende ? f? kommunisert forskningen jeg driver med til beslutnngstakere i mitt eget land.
– Det er m?rke tider, og viktige stormaktsledere virker lite interessert i ? l?se samfunnsutfordringer. Det vil stagge omstillingen, og f?re til at klimaendringene blir enda mer dramatiske enn de vi allerede opplever. Dette er selvsagt ikke noe forskningen min kan gj?re noe med, og det vil bli krevende ? leve godt i et samfunn med mye dramatisk v?r, samtidig som vi kutter utslipp. Jeg er overbevist om at klimainteressen helt sikkert kommer tilbake, i hvert fall i land som bevarer forskningsfrihet og demokrati. N?r det skjer, b?r vi ha s?rget for at beslutningstakere har mye god og relevant kunnskap lett tilgjengelig.
– Det er forskjell mellom land n?r det gjelder hvilke fagfelt som blir lyttet mest til i klimapolitikken. Mens Norske myndigheter har tradisjon for ? lytte mest til ? samfunns?konomisk forskning, s? har Danmark og Tyskland gitt mer rom for ingeni?rer og teknologer. Sverige skiller seg ut ved ? vektlegge en st?rre bredde av eksperter fra samfunnsfag og humaniora. USA under Biden beveget seg ogs? i den retningen. Jeg tror ikke det er en tilfeldighet at jeg ble invitert inn som medlem i nettopp det svenske klimapolitiske r?det. Jeg er stolt over ? v?re den eneste ikke-svenske eksperten som har v?rt medlem der. Jeg l?rte mye av det.
– Hvordan jobbet du for ? sikre at forskningen din bidrar til positiv samfunnsutvikling?
– Jeg ?nsker ? v?re konstruktiv, og ikke bare forske p? hvorfor klimapolitikk er vanskelig, men ogs? komme opp med forslag om hvilke politiske klimal?sninger som kan fungere. Det er lettere sagt enn gjort, for vi statsvitere har mye bedre verkt?y til ? forklare hva som har g?tt galt, enn til ? komme opp med r?d om fremtiden. Vi er i ferd med ? skjerpe oss, og stadig flere av oss er opptatt av at faget v?rt skal v?re nyttig. Det er ingen motsetning mellom fremdragende forskning og ? levere anvendbar kunnskap. Det er jo mye lettere ? argumentere for at forskingen b?r tas i bruk n?r den er god.
– Siden mange land har lykkes godt med ? kutte utslippene sine mye, s? har vi endelig masse god empiri ? forske p?. Denne utviklingen gj?r det mye lettere ? identifisere hvilke typer klimastyring som kan f? ned utslippene, selv om ingen helt vet hvordan vi skal komme til netto-null utslipp.
– Forholdet mellom forskning og politikk har ogs? blitt en av forskningsinteressene mine. Jeg liker ? tro at det jeg har l?rt av det, har gjort meg bedre i stand til ? bidra med nyttig kunnskap, og ? bli en bedre hovedforfatter i FNs klimapanel enn jeg var f?rste gang jeg var med.
– Har dere noen tips eller erfaringer dere vil dele med kolleger, for at deres forskning blir tatt i bruk?
– Mitt utgangspunkt er at vi som jobber ved UiO er forpliktet til ? formidle til flere enn studentene v?re, men det er ikke n?dvendig ? gj?re det hele tiden. Andre oppgaver er ofte viktigere. N?r jeg f?r en foresp?rsel s? stiller jeg meg selv tre sp?rsm?l: Vil det bli g?y? Har jeg noe viktig ? si? Kan jeg l?re noe av ? delta? Svarer jeg ja p? flere av disse b?r jeg si ja til foresp?rselen. Kanskje flere kan ha nytte av ? stille seg selv de sp?rsm?lene?