– Hvordan har forskningen din blitt tatt i bruk?
– 澳门葡京手机版app下载en som jeg og fagmilj?et jeg leder har produsert de siste ti ?rene, er tatt i bruk p? flere konkrete m?ter. Databasen ?Right-Wing Terrorism and Violence? (RTV) og en doktorgrad ved senteret har gitt myndigheter, sikkerhetstjenester, internasjonale organisasjoner og forskere et nytt, systematisk kunnskapsgrunnlag om h?yreekstrem vold og terror i Vest-Europa, Australia, New Zealand og Canada. Den brukes til analyser av trusselbildet, politikkutforming, oppl?ring og metodeutvikling innen etterretning og forebygging. Gjennom RTV Map Tool er disse dataene gjort lett tilgjengelige for forskere, analytikere, journalister, beslutningstakere og allmennheten.
– Kompendiet ?Knowing what’s (far) right? fungerer som et vitenskapelig forankret referanseverk for beslutningstakere og praktikere, brukes som grunnlag i rapporter, NOU-er og publikasjoner fra EU-organer, og benyttes i undervisning og forskning p? flere spr?k. 澳门葡京手机版app下载en v?r p? hets og trusler mot politikere og forskere har f?rt til nye veiledere, rutiner og ?kt ressursbruk hos PST og andre myndigheter, samt bedre institusjonelle rutiner ved UiO og ?kt bevissthet i akademia nasjonalt og internasjonalt.
– Hvem har brukt resultatene – for eksempel i politikk, praksisfeltet, n?ringsliv, offentlig forvaltning eller sivilsamfunn?
– Resultatene v?re er brukt av et bredt spekter av akt?rer. P? myndighets- og sikkerhetssiden gjelder det blant annet PST, Justisdepartementet, andre departementer, Politih?gskolen, ulike politidistrikt, samt internasjonale akt?rer som FBI, U.S. Department of Homeland Security og UK Home Office. Flere etterretningstjenester i andre land har ogs? brukt RTV som inspirasjon for egne metoder. Internasjonale og overnasjonale organisasjoner som FN-organer (UNCTED, UNODC), EU (blant annet RAN-nettverket, Europaparlamentet og firstlinepractitioners.com) og internasjonale sikkerhetskonferanser har brukt forskningen i rapporter, analyser og politikkutvikling.
– Offentlig forvaltning og politikkutforming nasjonalt – inkludert Kommunal- og distriktsdepartementet, Kultur- og likestillingsdepartementet, KS og ulike NOU-utvalg – trekker p? b?de RTV og kompendiet. I praksisfeltet brukes kunnskapen av politi, SaLTo, NAV, Utdanningsetaten, RVTS, kommuner og lokale forebyggingsmilj?er. Formidlingsinstitusjoner som Holocaust-senteret, 22. juli-senteret, L?ringssenteret p? Ut?ya og freds- og menneskerettighetssentre benytter kompendiet og annen forskningsformidling i sitt arbeid. I tillegg brukes forskningen og kompendiet i akademia, i internasjonale faglige nettverk og av media og allmennheten, noe som kommer til uttrykk blant annet gjennom h?ye bes?kstall p? nettressursene.
– Hvordan jobbet du for ? sikre at forskningen din bidrar til positiv samfunnsutvikling?
– Utgangspunktet har v?rt ? utvikle forskningen i tett dialog med dem som faktisk skal bruke den. Gjennom faste 澳门葡京手机版app下载sarenaer – som Konsortium for terrorismeforskning, seminarer med departementer, direktorater, sikkerhetstjenester, kommuner, f?rstelinje og formidlingsinstitusjoner – har vi aktivt bedt om innspill til hvilke kunnskapsbehov de har. Samtidig har vi prioritert 澳门葡京手机版app下载 med utsatte grupper og deres organisasjoner, slik at forskningen ikke bare beskriver problemer, men ogs? kan bidra til tiltak som oppleves relevante og legitime for dem det gjelder.
– En annen n?kkel har v?rt ? gj?re kunnskapen ikke bare ?open access?, men ogs? ?easy access?. RTV Map Tool visualiserer komplekse data p? en m?te som gj?r dem forst?elige og brukbare for mange ulike m?lgrupper. Kompendiet gir korte, klare og forskningsbaserte svar p? omstridte og politiserte begreper, med tydelige lenker til originalforskning. I tillegg har vi jobbet systematisk med kronikker i utlandet, intervjuer, veiledere, foredrag og undervisning tilpasset ulike m?lgrupper. I arbeidet med hets og trusler har vi bevisst framhevet at dette er et strukturelt problem som krever institusjonelt ansvar, og vi har kommunisert dette til universiteter, politiske institusjoner og europeiske forskningsorganisasjoner (som ECPR) – noe som har bidratt til konkrete endringer i rutiner og prioriteringer.
– Har dere noen tips eller erfaringer dere vil dele med kolleger, for at deres forskning blir tatt i bruk?
– Min erfaring er at det er avgj?rende ? starte med behovene til de som skal bruke kunnskapen. Inviter praktikere, forvaltning, sivilsamfunn og formidlingsinstitusjoner inn tidlig, og skap faste arenaer der de kan beskrive hvilke utfordringer de st?r i, og hva slags kunnskap de savner. Da blir forskningssp?rsm?lene mer relevante, og sannsynligheten for at resultatene faktisk blir tatt i bruk, ?ker betraktelig. I tillegg vil jeg understreke betydningen av ? se p? formidling som en kjerneoppgave: ? utvikle lett tilgjengelige nettressurser, visualiseringer, korte forklaringer og m?lrettede foredrag er viktig for ? f? den forskningsbaserte kunnskapen ut til de som kan ha nytte av den.
– Et annet r?d er ? bygge langvarige relasjoner framfor enkeltst?ende prosjekter. Nettverk som RAN, konsortiet og faste seminarrekker gir rom for gjensidig l?ring over tid. Samtidig er det viktig ? tenke institusjonelt: n?r forskningen avdekker problemer, b?r man l?fte fram strukturelle l?sninger og ansvar hos organisasjoner, ikke bare individuelle strategier. Til slutt vil jeg understreke viktigheten av ? utfordre etablerte forestillinger n?r dataene tilsier det, selv om det kan v?re politisk og moralsk krevende – slik RTV-databasen har gjort ved ? kritisere en utbredt antakelse om en drastisk ?kning i h?yreekstrem vold. Det er en viktig del av det ? bidra til en kunnskapsbasert offentlig samtale og politikkutforming.