Eksamenstiden er over oss og sensorene lurer p? hvor stor andel av besvarelsene som er skrevet av mennesker og hvor mye KI-roboten har svart.
– En mer utstrakt bruk av gode og varierte skoleeksamener kan v?re en del av l?sningen p? utfordringene vi st?r ovenfor, foresl?r Andersen.
Kunnskap der og da
Hun har laget eksamen i flere forskjellige emner. Sist i det nyopprettede emnet SOS2305 – Avvik, kriminalitet og straff, som ble holdt f?rste gang h?sten 2022. Karakteren i emnet baseres p? en avsluttende vurdering ved bruk av skoleeksamen.
– Grunnen til at jeg bruker skole- heller enn hjemmeeksamen er at det gir studentene en fokusert arbeidssituasjon hvor ulike oppgavetyper og tilgang til pensum og andre ressurser kan planlegges for og kombineres p? en god og rettferdig m?te.
– For ? gjenspeile en litt mer realistisk arbeidssituasjon enn en ensom pult i Silurveien legger jeg alltid opp til eksamener med s?kalt ??pen bok?, som i praksis betyr at studentene f?r tilgang til alt pensum elektronisk og kan ta med seg det de vil av notater og b?ker, s? lenge det f?r plass p? pulten i eksamenslokalet, sier hun.
Oppgavemix
– N?r jeg lager eksamen er m?let mitt ? lage oppgaver som er tett knyttet til l?ringsm?lene i emnet, og som tester b?de bredden og dybden i studentenes kunnskap.
– I tillegg fors?ker jeg ? bruke ulike formuleringer og oppgavetyper som gj?r det mulig for studenter med ulik l?re- og skrivestil ? vise hva de kan. S?rlig viktig er dette for ferske studenter med begrenset erfaring i ? skrive de tradisjonelle lange eksamensbesvarelsene, forteller Andersen.
For ? n? disse m?lene kombinerer hun som regel tre ulike oppgavetyper:
-
Flervalgsoppgaver
-
Kortsvarsoppgaver
-
Langsvarsoppgaver
– Jeg bruker flervalgsoppgaver i teoriemnene mine for ? teste bredden i studentenes kunnskap. N?r jeg lager eksamen s?rger jeg for ? ha med flervalgsoppgaver fra alle de tematiske ?bolkene? i emnet, noe som gir et godt inntrykk av studentenes totaloversikt og bidrar til at karakteren ikke drives utelukkende av hvem som har ?flaks? og ?uflaks? med hvilke temaer som dekkes av én eller to lengre oppgaver.
Neste del av oppgavesettet best?r ofte av et mindre antall ?kortsvarsoppgaver? p? 100-300 ord. Ogs? her er Andersen opptatt av ? unders?ke studentenes breddekunnskap. Derfor lager hun oppgaver som dekker teorier og temaer utenfor langsvarsoppgaven. Slike oppgaver skal f? studentene til ? trekke ut det aller viktigste ved en eller flere tekster, teorier eller begreper. Samtidig f?r de anledning til ? uttrykke seg med egne ord og g? mer i dybden enn p? flervalgsoppgavene.
– Erfaringsmessig er det ikke n?dvendigvis en overlapp mellom hvor godt studentene gj?r det p? kortsvars- og langsvarsoppgavene, og jeg opplever derfor at det er hensiktsmessig ? ha med begge typer, sier hun.
Til slutt testes studentenes dybdekunnskap i en mer tradisjonell ?langsvarsoppgave?.
– Jeg pleier ? gi case-baserte oppgaver som ligger tett opp mot noe vi har jobbet med og ?vd p? i undervisningen. Men jeg baker ogs? inn noe valgfrihet, slik at studentene f?r vist seg fra sin beste side. Siden studentene har tilgang til pensum, vektlegger jeg som regel dr?fting, argumentasjon, syntetisering og andre egenskaper framfor direkte gjengivelse av hva en teori eller en tekst handler om.
Hun poengsetter alle oppgavene. Dertil skriver hun en sensorveiledning og en mal for begrunnelser som gjenspeiler hva som kreves for ? f? de ulike poengene.
Coacher studentene gjennom semesteret
Andersen minnes selv da hun var student og pr?ver ? kommunisere forventninger og forberede studentene til eksamen.
– Jeg opplevde selv eksamenssituasjonen som skikkelig stressende, og jeg pr?ver ? informere godt i forkant, ufarliggj?re og tilrettelegge s? godt jeg kan, for at studentene kan yte sitt beste. Vi diskuterer eksamen og jobber med eksamensrelevante caser gjennom hele semesteret.
N?r eksamensdatoen n?rmer seg, gj?r hun f?lgende:
– Jeg forklarer hvordan jeg har tenkt n?r jeg har laget eksamen, og hvordan studentene b?r svare, og ikke svare, p? ulike oppgavetyper. Jeg viser et reelt eksempel p? hvordan oppgaven ser ut i Inspera, noe som tar maks 5 minutter ? lage n?r oppgaven f?rst er p? plass.
– Jeg deler ogs? den faktiske infosiden/f?rstesiden til eksamensoppgaven f?r eksamensdagen, slik at studentene f?r anledning til ? stille sp?rsm?l i forkant.
– P? selve eksamensdagen pr?ver jeg ? g? en god gammeldags ?tr?sterunde? i eksamenslokalet, for ? svare p? st?ende sp?rsm?l og danne meg et inntrykk av hvordan eksamensoppgaven fungerer i praksis.
En kl?pper i digital eksamen
Hennes kolleger beskriver postdoktoren som en reser p? eksamensverkt?yet Inspera. Bl.a. trakk de fram at hun er veldig flink til ? utnytte funksjonene der.
If?lge Andersen tilbyr Inspera mange muligheter for ? lage en variert og spennende skoleeksamen. Ulike oppgavetyper, opplastede tekster, bilder, videoer eller andre filer, tilgang til tredjepartsprogramvare (for eksempel NVivo, R, eller Stata), bruk av enten enkelte nettsider eller hele internett, og automatisk retting av oppgaver. Alt kan kombineres.
En annen fordel med Inspera, som Andersen nevner, er at programvaren er godt tilrettelagt for bruk av flervalgsoppgaver. Det har blant annet en funksjonalitet for automatisk retting, noe som sparer tid ved sensuren.
– Da jeg begynte p? UiO syns jeg det var litt slitsomt ? skulle forholde meg til enda en programvare. Selv om jeg ikke er noen superbruker, har Inspera vokst p? meg. Dagens skoleeksamen kan i hvert fall veldig mye mer enn den tradisjonelle eksamenen med penn og papir.
KI-sp?kelset lurer
KI er den store eksamenssnakkisen som ogs? gir studentene nye m?ter ? l?re p?.
– For oss som underviser og lager eksamensoppgaver gj?r KI at vi m? reflektere rundt og diskutere hvilke egenskaper og kunnskaper vi ?nsker ? teste p? eksamen og hvordan vi best kan gj?re det. Dette er skikkelig vanskelig! Skoleeksamen gir studentene kun tilgang til KI og andre hjelpemidler i den grad det tilrettelegges for det.
– Uavhengig av om man ?pner for bruk av KI i eksamenssammenheng, eller ikke, tenker jeg det er viktig at UiO sentralt og instituttene lokalt kommer fram til gode retningslinjer for bruk av KI og hvordan studentene skal rapportere evt. bruk av KI p? eksamen. Mye har skjedd her allerede, men vi g?r spennende tider i m?te, avslutter Andersen.