Det er spesielt gledelig at Haavelmo f?r sitt ‘bl? skilt’ og at han f?r det akkurat i ?r. ?konomisk institutt, som engang l? her i Fredriksgate, ble opprettet som privat institutt i 1932 med Ragnar Frisch (1895 – 1973) som den ubestridte leder. Det betyr at ?konomisk institutt ved UiO alts? er 90 ?r i ?r.
Haavelmo var ikke bare en forsker i verdensklasse. Han var ogs? instituttets ubestridte l?remester for minst to generasjoner av ?konomer i Norge. Han var ?konomenes ?konom og instituttets uten tvil viktigste l?rer.
Haavelmo begynte som Frischs assistent i 1933. Etter ? ha hatt et lektorat ved Universitetet i ?rhus 1938-39, dro han til USA i 1939 som Fullbright scholar. Der arbeidet han i Cowles Commision til 1947. Et ?r seinere ble han full professor ved Universitet i Oslo hvor han jobbet livet ut – selv om han formelt gikk av i 1979. Han d?de i 1999.
Revolusjonerende bidrag
Han fikk Nobelprisen for sitt banebrytende arbeid i ?konometri. I dag, n?r alle hans innsikter er vel etablert i l?reb?ker og forelesningspensum, er det vanskelig ? forstille seg hvor revolusjonerende bidragene hans var da han skrev avhandlingen ferdig i 1941.
Frisch og Haavelmo var p? linje i mange sp?rsm?l og m? ha blitt enige om ? utforske hver sin mulige angrepsm?te for ? identifisere og tallfeste ?konomiske effekter i samfunns?konomien.
Frisch utforsket metoder for ? avdekke hvilke matematiske relasjoner som de ?konomiske data skjulte.
Haavelmo fulgte en annen tiln?rming som ogs? var inspirert av Frisch. Den startet fra ?konomisk teori og utforsket hvordan en kunne identifisere og tallfeste parameterne i de matematisk spesifiserte teoriene. Haavelmo vant – og Frisch applauderte. I dag er the probability approach to econometrics s? opplagt, s? innarbeidet, at ingen lenger bruker navnet.
I dag er det veletablerte omr?det av faget
Haavelmo hadde ogs? banebrytende bidrag til vekst- og utviklingsteori som han anvendte for ? forklare hvorfor noen land var rike og andre fattige. Mange av ideene hans kom flere ti?r f?r tilsvarende ideer ble standard i faget. Det gjaldt ikke bare i kombinasjonen av dynamikk og stokastiske elementer i ?konomiske modeller. Han foregrep mange av teoriene for utvikling, s?kalt endogen vekst og strategisk konflikt og innflytelseskonkurranse. I dag er alt dette veletablerte omr?der av faget. Han bidro ogs? fundamentalt til kjerneomr?der av ?konomisk teori om bedrifters og samfunnets investeringsadferd.
Mange av bidragene var kritiske og i bunn og grunn ?deleggende for eksisterende teori, men Haavelmo stresset alltid at eksisterende teori var bedre enn ingen teori.
Han stoppet ikke der. Som regel kom han med et bedre eget alternativ. Hans investeringsteori var et klart bedre alternativ b?de til nyklassiske tiln?rminger og til det som etter hvert inngikk Keynsianske modeller (mer enn i det opprinnelige opplegget til Keynes). Han arbeidet ogs? systematisk med grunnlagsproblemer knyttet til likevekt og ulikevekt i ?konomien. Han utforsket hvordan folks sosiale preferanser ble dannet, hvordan ?konomiske angrepsm?ter kunne benyttes for ? forst? demokrati og alternative ?konomiske systemer. P? alle disse omr?dene var han en pioner.
Direkte til studentene
Haavelmo drev med forskning i hele sitt voksne liv. Etter hvert henvendte han seg mer og mer direkte til studentene med sine bidrag. Han foreleste alltid et nytt tema. Han snudde aldri bunken. P? den m?ten fikk studentene originale forelesninger om alt fra statistisk teori, ?konometri, internasjonal handel, inntektsfordeling, konjunktursykler og en rekke andre omr?der.
Frisch og Haavelmo m? ha v?rt sv?rt forskjellig personer selv om de nok var enige i mye. Jeg kjente bare Haavelmo. Alle som traff ham som foreleser og forsker har blitt p?f?rt varige mén – av grunnleggende innsikt, menneskelighet og kritisk innstilling. Han lyste opp som en lavm?lt l?remester. Alle lyttet.
Han hadde en enorm innflytelse. I perioden 1960-1990 hadde hver regjering i Norge minst ett medlem som hadde v?rt hans student.
I noen perioder var alle topplederne i departementene i Norge hans tidligere studenter. Hans innflytelse var ikke dogmatisk. Han l?rte andre hvordan de kunne tenke selv.